Regjeringen lover bedre hverdag for utviklingshemmede

Regjeringen skal nå granske hvordan utviklingshemmede i Norge har det, 20 år etter HVPU-reformen. Lover å bedre deres levekår.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

I går kveld fikk Stavanger-mannen Jens Petter Gitlesen, som leder av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), gjevt besøk av to statsråder: Inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Møtet skjedde på NFUs hovedkontor på Youngstorget i Oslo. Anledning: Regjeringens svar på den krystallklare beskjeden fra Stortinget i fjor høst: Livssituasjonen til til landets utviklingshemmede må granskes. Reformen har etter deres oppfatning sporet av, og må på skinner igjen.

Roser regjeringen

Regjeringen vil neste år legge fram en stortingsmelding, som beskriver situasjonen og legger fram en rekke tiltak for å forbedre levekårene til noen av samfunnets mest utsatte mennesker.

NFUs leder er strålende fornøyd.

— I høst gikk stortinget lenger enn langt. Nå går regjeringen enda lenger enn den strengt tatt hadde behøvd. Det å få en egen stortingsmelding er ingen selvfølge. Og hvert fall ikke på en sak som involverer fem departementer. Dette er veldig positivt, sier Gitlesen til Aftenbladet.

Vil ha fortgang

Utredningen av utviklingshemmedes levekår skal gjøres av de berørte departementene og fagdirektoratene. I tillegg til å beskrive og vurdere levekårene i forhold til målene som ble satt for 20 år siden, da HVPU-reformen ble igangsatt, skal det klargjøres hva som faktisk gjøres for å bedre de utviklingshemmedes situasjon i dag.

Inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen skal koordinere arbeidet. Hun tror at det å lage en melding, framfor å nedsette et offentlig utvalg, vil gjøre at det vil gå raskere å sette tiltak ut i livet. For det andre vil det skape et større engasjement i departementene og direktoratene.

Forsatt blinde flekker

Levekårs-meldingen kommer etter mye bråk rundt de utviklingshemmedes situasjon de siste par åra. Forskningsrapporter og reportasjer har vist at utviklingshemmedes levekår og rettssikkerhet har havnet i bakevja.

— Denne meldingen vil nok ikke rette opp alt som er galt. Men den er en kjempebra begynnelse, sier Gitlesen.

— Noen områder er fortsatt ubeskrevne, som for eksempel våre nye landsmenn. Fanges de opp av hjelpeapparatet? Jeg syns det er merkelig at vi ikke ser noe til dem i medlemsmassen vår.

— Også kvinner med utviklingshemming utsettes for diskriminering og overgrep. Forskjellen er at de er dårligere rustet til å forsvare seg enn andre kvinner. Men kjønnsproblematikken i forhold til utviklingshemmede har aldri vært satt på dagsordenen. Selv kvinnebevegelsen har glemt oss, sier NFU-leder Jens Petter Gitlesen.