Skal bråbremse strømmen fra Russland

Slik forklarer regjeringen ekspressforslagene i praksis.

Publisert:

Utenriksminister Børge Brende, statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen på vei inn til asylmøtet på Stortinget tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Geir Søndeland
Journalist

I praksis vil forslaget bety at asylsøkere med opphold i Russland, kan returneres ved grensen ved at de ikke får realitetsbehandling. I tillegg foreslås det ekspressbehandling på en helt annen og kjappere måte enn det utlendingsmyndighetene i dag ikke kan gjøre.

Loven skal etter planen tre i kraft allerede neste uke.

— Vi ser åpent og positivt på forslagene. Det er en ekstra krevende situasjon. Dette gjelder de åpenbart returnerbare som vil bli returnert med en gang, sier Knut Arild Hareide (KrF) til Aftenbladet.

SISTE: Trond Helleland (H) har på vegne av H, FrP, KrF og V sendt e-post til de parlamentariske lederne i Ap, SP, SV og MDG for å få konkrete forslag til innstramminger på bordet:

"På vegne av H, Frp, Krf og V ønsker vi å foreslå følgende for å få fremdrift i samtalene om et bredest mulig flertall for forslag som angår den ekstraordinære situasjonen:

Vi ber om at alle partier sender over sine forslag de ønsker drøftet til de andre partiene, innen utgangen av onsdag.

Det legges så opp til et møte torsdag, forutsatt at alle har rukket å melde inn sine forslag."

LES MER:

Les også

Se hvordan tallet på asylsøknader har skutt i været

— En viktig informasjon som statsministeren sa til oss, er at de kommer med identifikasjonspapirer. Dette er en visum-grensen (på Storskog i Finnmark), og det gjør at det blir enklere å kategorisere. Personer som har bodd lenge i Russland, og som ønsker å komme til Norge, rett nok med en grunn om å få et bedre liv - men uten beskyttelsesbehovet - de vil da få beskjed om å bli returnert. Det kan være en person fra Pakistan, Bangladesh eller Afghanistan som har bodd i Russland i en periode, sier Hareide.

— Det vil være annerledes for en person som har bodd halvannen uke i Russland på turistvisum etter å ha flyktet via Russland, uten å ta veien over Middelhavet. De vil bli kategorisert på en annen måte. Det vil du kunne gjøre umiddelbart ved grensen, sier Hareide.

Venstre sier til VG at de vil støtte forslaget, og dermed er flertallet på Stortinget sikret.

Hastetiltak

– Dagens utlendingslov er ikke laget for situasjonen vi er oppe i i dag. Til det vil alt gå for sakte. Vi ønsker å få til et system der vi får lovhjemmel for å ikke realitetsbehandle søknader fra personer som har hatt opphold i Russland, og returnere dem raskt. For å få dette til, må vi gjøre endringer i utlendingsloven, sier Erna Solberg (H).

– Dette er et hastetiltak som kommer i tillegg til de andre tiltakene vi har diskutert, understreker statsministeren.

– Lovendringer er vanligvis ikke hastetiltak. Derfor er det altså ikke naturlig å legge det inn i et forhandlingsløp på Stortinget. Dette er ting vi vil ha gjort raskest mulig, sier Solberg.

Instruksjonsrett

Statsministeren har bedt de parlamentariske lederne om å tilrettelegge for en ekstraordinær hurtig behandling i neste uke.

I praksis vil dette trolig skje på følgende måte: Lovforslaget fremmes fredag i egen proposisjon. Ekstraordinært møte på Stortinget førstegangsbehandler proposisjonen mandag, før andregangsbehandlingen kan skje med påkrevde tre dagers mellomrom på torsdag. Dermed kan lovendringene tre i kraft allerede fredag 20. november.

LES OGSÅ:

Les også

Hva tror du det koster i året å ha en asylsøker på mottak?

– Dermed kan vi få behandlet lovforslaget raskt, og deretter raskt begynne å behandle saker, slik jeg oppfatter at nesten hele det politiske Norge ønsker at vi skal gjøre, sier Solberg.

Solberg opplyste også at de vil innføre samme instruksjonsrett for departementet for Utlendingsnemnda (UNE) som de i dag har for Utlendingsdirektoratet (UDI) .

– Vi må ha instruksjonsrett på begge nivåer i asylbehandlingen, sier statsministeren.

Forslagene i praksis

Overfor Aftenbladet forklarer Anundsen lovforslagene praktiske effekt:

— Noen av disse vil være så åpenbare at du sannsynligvis vil kunne avvise ved grensen, eksempel ved annet oppholdsgrunnlag i Russland. Enten det er statsborgerskap, arbeidstillatelse eller studievisum. Da flykter du ikke fra noe. Beskyttelsesinstituttet skal handle om hva du trenger beskyttelse fra. Trenger du ikke beskyttelse, får du ikke beskyttelse i Norge. Mange vil kunne behandles i et så raskt spor. Andre vil kunne få hurtigbehandling på en til tre dager, mens andre igjen vil gå i et litt lengre spor. Hvordan alle de praktiske tingene skal bli og forankres, jobber vi med nå, slik at det kan tre i kraft gjennom en instruks samtidig med lovendringen, sier Anundsen.

— Vi ønsker å lage en instruks som sikrer en lik håndtering mellom Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), sier justisministeren.

LES MER:

Les også

Mangel på tolker gir lengre asylkø

Han trekker fram følgende tenkte eksempel på hva ny instruksmyndighet for UNE kan løse. UDI vedtar at en person ikke får opphold. Personen klager til UNE. UNE er uenig med UDI. UNE mener det eksempelvis ikke er trygt for personen å returnere til Russland. UNE sier seg altså uenig med UDI. Da har instruksmyndigheten til UDI ingen effekt.

— Det vi nå får muligheten til er å si det samme til UNE som vi sier til UDI. Vi blander oss ikke inn i enkeltsaker, men endrer på rammeverket for vurderingen som skal gjøres for begge myndigheter. UNE har hatt en veldig selvstendig ankebehandling. UNE har vært helt selvstendig på alle ting. Vi har kun kunnet instruere UNE om ett forhold, og det er prioritering av saker. Utover det har UNE stått helt fritt. Med lovendringen vil UNE fortsatt være uavhengig i alle enkeltsaker, men de må legge til grunn det samme rammeverket som UDI, sier statsråden.

– Konstruktiv Russland-dialog

Justisministeren viser til at Norge har returavtale med Russland. Han og utenriksminister Børge Brende (H) sier dialogen med russerne er konstruktiv. Solberg legger til at det vil være uproblematisk for asylsøkere å bli sendt tilbake til Russland.

– Dette er personer som har papirer. De kan være i Russland. Russland er et sikkert land for de fleste, bortsett fra opposisjonelle. Hovedtyngden av dem som kommer i dag, har lange opphold i Russland bak seg. De har innreisedokumenter, visum til Russland, og er derfor i utgangspunktet i et land der de ikke er forfulgt og der de er beskyttet, sier Solberg.

LES OGSÅ:

Les også

Asylsjef vil ha tvungen bosetting

Hareide svarer slik på Russland-faktoren.

— Det var klart ett av spørsmålene som var naturlige å stille. Dette ligger i det diplomatiske sporet. Jeg tror Russland ser langt bedre og mer positivt på dette enn en eventuell stengning av grensen. Jeg tror heller ikke Russland er interessert i at denne grensen skal være på den måten den er på i dag. Det vil være en av signalene vi hurtig vil få svar på når praksisen blir iverksatt, sier KrF-lederen til Aftenbladet.

- Tid er kastet bort

— Tid er kastet bort, sa Rasmus Hansson (MDG) før møtet.

— Jeg håper vi nå kommer videre og at Erna Solberg bidrar til det, sa han.

Etter møtet sier Hansson at MDG ønsker å bidra til å få kontroll på Storskog-problematikken og håndtere dette litt separat fra den øvrige flyktningedebatten.

— Da forventer vi samtidig at statsministeren får den generelle flyktningsamtalen tilbake på sporet og bort fra kaoset som nå har oppstått, sier han.

LES MER:

Les også

Grov hets på regjeringens Facebook-sider

— Vi ser grovt sett positivt på forslaget som regjeringen har varslet. Vi ser behovet for å kunne hindre at det store antallet mennesker som ikke har krav på beskyttelse i Norge, kommer over grensen, sier stortingsrepresentanten.

— Vi kommer til å jobbe med å forstå delvis hvordan effekt kan være på asylsøkere som faktisk har behov for realitetsbehandling. Vi ønsker ikke tiltak som heller mange reelle asylsøkere ut med badevannet, og vi må få bedre klarhet i hvordan dette vil fungere i praksis, og hva slags reaksjoner vi får på russisk side, før vi bestemmer oss endelig hvordan vi vil stemme, sier Hansson.

— Vi forstår det slik at regjeringen arbeider veldig hardt med å ha dialog med Russland, og melder at dialogen er god samt at de oppfatter Russland som konstruktive, legger han til.

KrF-pepper til Høyre og Frp

Tirsdag drøftet KrFs stortingsgruppe tilleggsforslagene til asylinnstramminger fra Høyre og Frp (se egen faktaramme). KrF har døpt dette tillegget til tillegget som følge av at det er tilleggskrav til regjeringens tilleggsnummer.

Prosessen har skapt hodebry og motstand hos KrF som tirsdag ettermiddag ikke var innkalt til nye forhandlinger. En sentral KrF-kilde mener stortingsgruppene til Høyre og Frp spiller et høyt spill om dagen.

LES MER:

Les også

Derfor trenger Siv og Erna bistand

KrF-leder Hareide sier partiet hadde en reell gjennomgang av tilleggsforslagene fra Frp og Høyre.

— Det vi ser er at det er veldig vanskelig å svare ja eller nei til mange av forslagene. I tilleggsnummeret sier de at de vil redusere ytelsene. Nå sier de at de vil gi matkuponger. Hvem har ansvaret for omsorgssentrene? Hvilke land? Dette må vi få avklart før vi vet hvordan vi skal forholde oss til dette, sier han.

— Samtidig er vi opptatt av retur av dem som ikke har beskyttelsesbehov, fordi vi er opptatt av å gi beskyttelse til dem som trenger det. Vi må ha forsikringer, og vi kan ikke gi ansvaret til regjeringen for å gjennomføre før vi vet hva dette innebærer.

— Hvor ligger ballen nå? Hvor står prosessen?

— Det ble på dette møtet tatt opp om det blir en reell runde med de parlamentariske lederne. Det ble ikke svart på det, men det ble sagt at det kommer en nokså hurtig avklaring på det. KrF har gitt tilbakemelding om at vi er klare til å sette oss ned og ha samtaler. Dette må skje hurtig. Det er over siden vi kunne ha vært i gang. Det er over en uke siden statsministeren sa at vi hadde dårlig tid. Vi er klar når som helst. Vi håper å komme i gang så fort som mulig, sier Hareide.

Se egne faktarammer for mandagens forslag fra Frp og Høyre samt tirsdagens forslag fra Sp.

Ap positive til tiltakene

Hadia Tajik (Ap) sier Ap har forståelse for behovet for innstramminger i asylpolitikken og raskere retur fra Norge for personer det er grunn til å tro at ikke har grunnlag for opphold i Norge.

— Hovedlinjene i det statsministeren har skissert for oss, er noe vi har forståelse for at det er behov for å gjøre endringer på. Så må vi rent formelt se forslagene og behandle disse, men vi er klar til å behandle dette i det øyeblikk det legges fram for Stortinget. Norge er i en ekstraordinær situasjon, og det er behov for tiltak som har effekt raskt. Det har Ap etterlyst, så når statsministeren etterlyser dette, så imøteser vi forslagene.

— Er det en faktor hva Russland kommer til å mene om dette?

— Vi legger til grunn at Norge fortsetter den diplomatiske kontakten med Russland slik vi har gjort over lengre tid, samtidig som man innføre nødvendige tiltak på norsk side, sier Tajik.

LES MER:

Les også

Slik skjermes Rogaland fra kutt i asylbudsjettet

Før møtet sa hun følgende:

— Selvfølgelig skal Norge ta imot mennesker på flukt som har behov for beskyttelse, men vi ser også at det kommer folk til Norge som ikke har krav på beskyttelse. De må håndteres og returneres raskt. Kapasiteten ved grensestasjonen på Storskog (i Kirkenes) er sprengt. Det er behov for flere saksbehandlere for UDI og flere politifolk der oppe. Det er blant noen av tiltakene det er et umiddelbart behov for. Og så er det behov for å håndtere denne situasjonen over tid, og vi er klare for å diskutere andre tiltak som er nødvendige med de andre partiene, sier Tajik.

Publisert: