Frp krever strømstøtte til hytteeierne. – Prøver å lure folk, svarer Ap.

Frp-leder Sylvi Listhaug er lei av at vanlige folk med arvet hytte på fjellet fremstilles som «rikfolk med jacuzzier på verandaen».

Regjeringen sier nei til strømstøtte til hytter som her i Eggedal. Frp mener staten skylder hytteeierne penger og vil ha makspris.
Publisert: Publisert:

Mandag møtes Stortinget til ekstraordinært møte for å drøfte strømkrisen. Da vil Frp fremme følgende forslag:

Det innføres 50 øre makspris for husholdninger, hytter, organisasjons- og næringsliv, der staten kompenserer 100 prosent over 50 øre fra 1. september.

– Det er på høy tid at staten tilbakebetaler penger til hytteeierne. Det er ekstreme strømregninger vi snakker om, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Dagens strømstøtte gjelder bare husholdninger. Fredag la regjeringen frem et forslag til ordning som skal komme næringslivet til gode, men det er ikke noen ordning for fritidsboliger på trappene.

– Det fremstilles som hytteeierne bare er rikfolk med jacuzzier på verandaen. Sannheten er at hytteeiere er vanlige folk, og mange er pensjonister. Bildet av at alle har luksushytter stemmer ikke, legger Listhaug til.

– Frykter konkursras

Regjeringen, LO og NHO avviser makspris. Blant annet fordi det kan føre til lavere tilbud av kraft.

– Er det fornuftig å sponse dobbelt garasje og boblebad i 10 minusgrader på hytta?

– Det er ikke virkeligheten i Hytte-Norge. Det er 450.000 hytter i Norge, og de fleste er tilknyttet strømnettet. Skal du opp på hytta i julen, blir det priser folk flest ikke har råd til.

Listhaug er også bekymret for at de høye strømprisene rammer distriktskommuner som lever av at hyttefolk fyller tanken og kjøper mat og utstyr i butikken.

– Jeg frykter et konkursras for småbedrifter i distriktene, sier hun.

Frp-leder Sylvi Listhaug.

Ap: Liten skrift

Listhaug viser til en rapport fra Menon Economics om verdiskapingen som følger av hyttelivet i Valdres. Frp har ikke regnet på prislappen av forslaget om makspris strøm også for hytter.

– Men det er småpenger i forhold til hva som dras inn av staten nå, sier hun.

At regjeringen advarer om at økt pengebruk vil føre til ekstra renteøkning, avviser Listhaug.

– Finansminister Vedum sier at strømstøtten har bidratt til å dempe inflasjonen. Hvis vi skal bruke det argumentet, bør de dempe inflasjonen ytterligere ved tilbakebetale mer av det folk og bedrifter har betalt inn, svarer hun.

Ap: Kan føre til renteøkning

Aps Marianne Sivertsen Næss, leder av energi- og miljøkomiteen, sier at Frp «i realiteten å prøve å lure folk».

– De sier det vil redusere folks utgifter, men forteller ikke om det som står med liten skrift. Resultatet kan fort bli stikk motsatt. Hvis vi bruker mer oljepenger, vil det ramme vanlige folk i form av høyere priser og raskere renteøkning, mener hun.

Sivertsen Næss minner om strømstøtten til husholdninger som gjør at staten dekker 90 prosent over 70 øre pr. kWh.

– Vi vil fortsette å hjelpe folk med høye strømregninger så lenge krisen varer, sier hun.

Aps Marianne Sivertsen Næss mener at makspris kan forverre økonomien til vanlige folk.

Norges Hytteforbund: Mange stenger hytta

Frps regnestykke for strømutgifter for en vanlig hytte, ser slik ut:

En panelovn på 1000 W står på kontinuerlig som frostsikring. Den vil ved en pris på 8 kroner /kWt (anslag inkludert avgift og nettleie) koste 6.000 kroner pr. måned.

Mange hytter med innlagt vann vil trenge minst det dobbelte bare for å sikre mot frost i fjellstrøk og innlandet, ifølge Frp-lederen.

– Ved bruk øker kostnaden ytterligere, sier Listhaug.

Styreleder Trond Hagen i Norges Hytteforbund med 35.000 medlemmer, nikker til regnestykket.

– En stor andel hytteeiere er pensjonister. De prioriterer ikke å bruke 10–12.000 kroner i måneden i strømkostnader. De kan bare spare strøm ved ikke å være der, sier han.

Ifølge Hagen bestiller mange hytteeiere nå rørlegger til å stenge av hovedkranen. Deretter tappes vann ut av hovedledningene, strømmen kobles av og hytten kan stenges for vinteren uten fare for vannskader.

Han synes det er «litt fornærmende» at vanlige hytteeiere blir likestilt med de som har bygget palasser.

– At jeg med min hytte på 60 kvadratmeter skal sammenlignes med han som har 1. 000 kvadratmeter på Hafjell finner jeg meg ikke i, sier han.

Publisert: