Fra rusavhengig til hekta på golf

De var begge hekta etter sitt første slag der de traff golfballen. Lyden, følelsen, stemningen på banen. Etter rundt 25 år med rusavhengighet har Jan Roger Nordnes og Christer Askildsen funnet noe nytt som de brenner for.

Publisert: Publisert:

Jan Roger Nordnes chipper inn på driving rangen. I bakgrunnen står Christer Askildsen og følger med. Foto: Tommy Ellingsen

  • Ingrid Meling Ramberg
    Journalist

– Det er jo en slags rus i form av mindfulness. På golfbanen tenker jeg ikke på noe annet. Når jeg er her så er jeg bare her. Alt er stille og rolig og du føler deg nesten i ett med naturen, forteller Askildsen.

Det var Nordnes som introduserte Askildsen for golfen. Nordnes var rusavhengig i 24 år, og i løpet av den tiden sonet han også flere dommer for både rus og innbrudd. Han prøvde flere ganger å bli rusfri. Den siste gangen han var i behandling, for snart fire år siden, var «Golf som terapi» en del av tilbudet.

– For meg begynte det som en måte å komme meg ut av huset på. Gjøre noe annet. Tidligere når jeg har forsøkt å bli rusfri, har jeg dratt på jobb og så isolert meg hjemme. Men så ble jeg hekta på golf da, den første gangen jeg traff ballen. Det er egentlig bare flaks at det var golf, forteller Nordnes.

Kort tid senere begynte han også i en turgruppe gjennom A-larm (bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet, journ.anm.). Her møtte han Askildsen, og Nordnes fikk etter hvert overbevist han om å bli med på golftrening. Askildsen hadde da vært rusfri i nesten tre år etter 25 år med avhengighet.

– Alle gangene jeg har prøvd å bli rusfri tidligere, har det bare vært samtalegrupper å gå til, forteller Askildsen.

Kanskje du husker å ha lest om Christer Askildsen tidligere? Her kan du lese mer om historien hans:

Les også

Dødsflaks og sju andre grunner til at Hilde og Christer lever i dag

Balansert liv

«Golf som terapi» er et gratis tilbud for mennesker med psykiske utfordringer og rusproblematikk, som enten er i behandling eller i ettervern. Fem av deltakerne har blitt ekstra bitt av golfbasillen, og som en prøveordning har de fått muligheten til å bli fullverdige medlemmer i Stavanger golfklubb til en sterkt rabattert pris. Nordnes og Askildsen er to av dem.

– Det er en normalitet. Først visste ingen at vi var tidligere rusmisbrukere. Vi bare møtte dem, spilte med dem, snakket sammen om spillet, været og helt normale ting. Samtidig har det vært godt å utfordre dem litt, sier Askildsen.

– De som klarer seg er ofte de som har funnet seg en ny interesse. Det er viktig med et balansert liv der en ikke bare drar på jobb, drar hjem og kanskje spiller litt tv-spill, sier Nordnes.

– Ja man må ut av komfort-sonen sin. Du trenger å møte nye mennesker og folk å snakke med, legger Askildsen til.

Jan Roger Nordnes, til høyre, kjører sammen med Christer Askildsen. Begge har levd tøffe liv, men nyter nå dagene med golf. Foto: Tommy Ellingsen

En jobb for livet

Askildsen har engasjert seg mye som mentor i A-larm, og jobber der 50 prosent.

– Tenk at de likte meg såpass godt, og at noen hadde troen på meg og ga meg ansvar. Det betyr mye, forteller han. Nå tar han ofte med seg folk fra mentortjenesten og turgruppa på golftrening.

For Nordnes førte den nyvunne golf-interessen til arbeidstrening i Stavanger golfklubb. Her ga han uttrykk for at dette var en jobb han gjerne ville fortsette med, og golfklubben sørget for greenkeeper-utdannelse i Skottland og deretter fast jobb. Bladet «Norsk golf» har nylig også skrevet en reportasje om Nordnes.

Irene Skjoldal Reinkjøp jobber i proshopen på golfbanen. Hun leste saken om Jan Roger Nordnes i siste nummer av bladet Norsk golf, og ble rørt til tårer. – Jeg håper andre golfklubber gir folk sjansen. Jan Roger er ikke til å kjenne igjen. Jeg blir helt rørt, forteller hun. Foto: Tommy Ellingsen

– Dette er den første faste jobben jeg har hatt i hele mitt liv. Og tenk at det er en jobb for resten av livet, sier Nordnes.

– Jeg har aldri vært så lenge rusfri som nå og aldri hatt det så bra som jeg har det nå. Dette er også første gang i livet jeg kan si at jeg skal fortsette å være rusfri, og faktisk tro på det selv, sier han.

Jan Roger Nordnes vasker en av klipperne etter å ha stelt gresset rundt ett av hullene. Snart skal Stavanger arrangere NM og da må alt være på stell. Foto: Tommy Ellingsen

– Golfen står i fokus

Siden oppstarten til «Golf som terapi» for snart fire år siden, har en gruppe på mellom seks og ti personer møttes en gang i uken. Deltakerne spiller golf sammen i to timer under ledelse av golftrener og tidligere norgesmester Are Friestad ved Stavanger Golfklubb.

– De fleste som er med på nåværende tidspunkt, har bakgrunn fra rus, men vi har også flere som kommer fra Verket aktivitetssenter (et kommunalt dagtilbud innen psykisk helse, journ.anm), forteller Friestad.

Han tror golf fungerer bra som terapiform fordi det fort blir altoppslukende og er en god adspredelse.

– Det går mye tid med til en golftrening. Og når de er på trening er de ikke i en direkte behandlingssituasjon. Golfen står i fokus og vi snakker sammen om alt mulig. Det er viktig at deltakerne synes det er gøy, hvis ikke funker det ikke.

Vanligvis er det mellom seks og ti personer som møter på treningene, men på sikt håper Friestad at det kommer enda flere.

– Jeg har aldri sagt nei til noen, men blir vi over tolv deltakere må vi nok endre litt på tilbudet og dele opp i flere grupper.

En økonomisk barriere

Friestad mener den største utfordringen de møter er den økonomiske barrieren tilknyttet utstyr, medlemsskap og kontingenter.

– Til vanlig vil dette koste mellom 10.000 og 30.000 kroner i året, noe som er helt urealistisk for mange av deltakerne, sier treneren.

– Da er det synd at de som virkelig synes golf er gøy og gjerne ville blitt ordentlige golfere, ikke kan det. Drømmen er at noen kunne kommet på banen og bidratt økonomisk, slik at vi kunne sørget for at de som ønsket det kunne fortsatt.

Les også

Nordmenn flokker til golfbanen: - Voldsom pågang

Identitetsbygging og mestring

Førsteamanuensis i folkehelse ved Universitetet i Stavanger, Trond Erik Grønnestad, forsker blant annet på rus og psykiske lidelser.

– Slike grupper kan gi viktige nettverk, samtidig som det får tankene bort fra rus og andre utfordringer. Effekten det får avhenger av hva slags miljø de klarer å skape, om deltakerne har mulighet til å bli inkludert på lik linje som de andre i klubben, forklarer Grønnestad.

Han har samtidig stor tro på slike aktivitetsgrupper som arenaer for mestring og identitetsbygging.

– Opplevelsen av å mestre noe bidrar til å bygge selvfølelse og en ny identitet, som igjen gir en viktig mestringserfaring for å klare seg i sosiale sammenhenger. Det å gjøre noe man er stolt av og kan fortelle om, gir også en økt verdi blant andre folk og endrer stigmaet og posisjonen som disse menneskene har fått i samfunnet, sier han.

Publisert:

Les også

  1. Stortingspolitiker med seks tiltak for å hindre nye Siw-tragedier

  2. Advarer mot rykter i rusmiljøet om at kokain kurerer korona

Mest lest akkurat nå

  1. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  2. Sandnes Sparebank reduserte resultatet. Det er sjefen stolt av

  3. Rasutsatt vei i Suldal kan være for farlig å sikre

  4. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  5. Prins Harry og hertuginne Meghan har bosatt seg i Santa Barbara

  6. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  1. Golf
  2. Rus
  3. Psykisk helse
  4. Stavanger