Fredrik Hagemann satte spor i oljehistorien

Minneord: Fredrik Hagemann var Oljedirektoratets første sjef og han satte sterke spor, skriver tidligere Aftenbladjournalist Arnt Even Bøe.

Publisert: Publisert:

Fredrik Hagemann i 2016. Foto: Fredrik Refvem

Arnt Eve Bøe

Arnt Even Bøe er tidligere journalist i Stavanger Aftenblad og har forfattet minneordet til Fredrik Hagemann. Foto: Kristian Jacobsen

Med Fredrik Hagemanns bortgang har Norge mistet en av landets fremste oljepionerer. Han var utdannet geolog og begynte i Industridepartementet høsten 1966. Hagemann var dermed en av de tre første som fikk arbeide med å etablere et norsk olje regime på heltid. (De andre var Nils B Gulnes og Olav K Christiansen. Høsten 1968 ble Farouk Al-Kasim den fjerde på Oljekontoret.)

  1. Fredrik Hagemann i 1971. Foto: Egil Eriksson

  2. 1986: Oljedirektoratet i eget hus på Ullandhaug.Tidligere styreformann for direktoratet, Gunnar Helliesen, direktør Fredrik Hagemann og styreformann Martin Buvik står under splittflagget foran ODs nybygg. Foto: Knut Uppstad

I de første årene var alle midlertidig ansatt i tilfelle det ikke var olje på norsk sokkel. Under Jens Evensens vinger fikk ungdommene stor tillit og frihet, mens politikerne bare i liten grad la seg opp i arbeidet. Alt dette endret seg med Ekofisk-funnet i 1969 og kulminerte med opprettelsen av Statoil og Oljedirektoratet i 1972.

Hagemann ble ODs første sjef og satt på toppen fram til 1996, de siste seks årene som «vikar» i påvente av at Gunnar Berge som da var statsråd. Med 24 år på toppen i Oljedirektoratet er Hagemann den norske oljebyråkrat som har sittet lengst med å hånd på rattet i utviklingen av det vellykkede norske oljeregimet.

Han har selv beskrevet kampen for å begrense Statoils makt som den viktigste oppgaven de første årene. I tillegg til ressursforvaltning lå også offshore sikkerheten under OD (til Petroleumstilsynet ble etablert i 2003). Hagemann pekte ofte på at oljebransjen, med OD som pådriver, revolusjonerte sikkerhetsarbeidet for alle på havet. Også fiskerne som gikk fra uhåndterlige korkvester via flytedesser til avanserte redningsflåter og SAR-helikoptre (Search and Rescue).

Fra Hagemanns sjeftid i OD er det tre episoder som bør trekkes fram som bevis på uavhengighet og styrke. Den ene var da OD, av sikkerhetshensyn, nektet å godkjenne byggingen av Statfjord B-plattformen som en kopi av Statfjord A. Ifølge Statoil representerte hvert ord i det kortfattede brevet ekstrakostnader på 25 millioner kroner. Den andre var da direktoratet i 1992 truet med å stenge ned Ekofisk på grunn av manglende vedlikehold. Nyheten gikk som et sjokk gjennom oljeverdenen og førte til at aksjekursen på Phillips Petroleum sank med 4,5 milliarder kroner på New York-børsen. Den tredje var «påbudet» om å ta ut oljen i det enorme gassfeltet Troll. Det skapte misnøye i de involverte selskapene som vurderte oljen som ulønnsom og ville bygge feltet ut bare for gass. Takket være ODs standhaftighet og ny teknologi ble Troll Olje-prosjektet en forvaltningsmessig suksess. Troll var i fem år på rad Norges mestproduserende oljefelt og har tilført samfunnet kolossale verdier i tillegg til gassen. I sin rolle som ressursmyndighet skaffet direktoratet under Hagemanns ledelse staten milliarder av kroner via sitt arbeid for økt utvinning i og rundt produserende felt.

Han har også bidratt til norsk oljehistorie gjennom hundrevis av foredrag, intervjuer og i flere bøker. Selv var han en pasjonert boksamler med et privatbibliotek på nærmere 15.000 bind. Han var også en av pådriverne for Norsk Oljemuseum i Stavanger og stiftelsens første styreleder.

I en bransje som til tider kan være ganske høylytt, hadde Fredrik Hagemann sin egen tilbaketrukne stil. Sporene blir ikke mindre av den grunn. I 1991 ble han hedret som Ridder av St. Olavs orden av første klasse for sitt arbeid for «fedreland og menneskeheten».

Publisert: