Forbrukertilsynet skal vurdere om klima-reklame er ulovlig

Hittil har Forbrukertilsynet fått 68 henvendelser om reklamekampanjen til Norsk Vind. Spesielt den tikkende klokken vekker bekymring.

Publisert: Publisert:

Klimaklokken som brukes i reklamekampanjen til Norsk Vind, er satt opp i Høg-Jæren vindpark. Foto: Jarle Aasland

  • Jone Østebø
    Journalist

Tirsdag ettermiddag hadde Forbrukertilsynet mottatt 68 henvendelser om reklamekampanjen, der de fordelte seg noenlunde likt mellom tips og formelle klager.

FNBs fylkespartier i Oslo og Viken er blant klagerne, skriver ABC Nyheter, som først omtalte saken.

Sentralt i reklamekampanjen til vindkraftselskapet Norsk Vind er klimaklokken som nylig ble satt opp i Høg-Jæren vindpark, som ligger på grensen mellom Time og Hå. Kampanjen vises på plakater i det offentlige rom og i tv-reklamer. I reklamefilmen vises klokken mot slutten, der den teller ned til utgangen av 2030 med teksten «Klokka tikker mot 2030. Vi har ingen tid å miste».

Cecilie Lyngby, bystyrerepresentant for FNB i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Skremselspropaganda

– Et barn har ikke ferdigutviklet hjerne. Barn er mer mottakelige for reklame. All reklame datteren min så da hun var liten gikk rett inn. Barn i dag prater mye om miljø og klima, og de bekymrer seg mye for dette. Denne reklamen er med på å skape angst. Det er skremselspropaganda for barn, sier Cecilie Lyngby, bystyrerepresentant for FNB i Oslo, til ABC Nyheter. Det er spesielt klokken hun reagerer på, og hun mener at den bør fjernes fra reklamefilmen.

Direktør Elisabeth Lier Haugseth i Forbrukertilsynet sier til Aftenbladet at 68 henvendelser er uvanlig mange henvendelser på kort tid.

– Henvendelsene går på at det blir brukt skremmende bilder og lyd som er egnet til å gi barn klimaangst. Derfor vil vi se nærmere på om kampanjen kan være i strid med markedsføringsloven, sier Haugseth.

Ifølge Haugseth skal ikke reklame brukes til å skape frykt, heller ikke for miljø og klima. Det gjelder også reklame rettet mot barn.

Dersom Forbrukertilsynet finner at en reklamekampanje er i strid med markedsføringsloven, kan det bli fattet et vedtak som forbyr videre bruk eller som krever endringer.

Se reklamefilmen her:

I markedsføringsloven har barn særlig beskyttelse. I paragraf 19, alminnelig bestemmelse, står det: «Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet.»

I paragraf 21 om god markedsføringsskikk overfor barn vil Forbrukertilsynet spesielt være oppmerksomme på følgende formuleringer når reklamekampanjen skal vurderes:

Når markedsføring overfor barn vurderes, skal det blant annet legges vekt på om den «spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit» eller «bruker skremmende virkemidler eller er egnet til å skape frykt eller angst».

Les også

Gigantisk klimaklokke skal vise at vi har dårlig tid

– Vi mener at det haster med å iverksette tiltak for å løse klimakrisen. Derfor har vi satt i gang denne kampanjen, sier Espen Borgir Christophersen, talsperson for reklamekampanjen i Norsk Vind.

Klimaklokken tikker ned mot utgangen av 2030. Det er året FNs klimapanel mener de globale menneskeskapte klimagassutslippene må være halvert for at økningen i temperaturen siden 1850 ikke skal overstige 1,5 grader.

1500 flere vindmøller

Og for at det skal gå, trenger verden mer fornybar energi, deriblant vindkraft, mener Norsk Vind.

– Det må bygges ut massivt med ren energi som sol, vind og vann, også i Norge. Vi skal elektrifisere plattformer og bilparken, og industrien skal legges om. Statnett har estimert at vi trenger 50 terawatt mer, noe som i vindmøller betyr 1500 flere. Det vil kreve under én prosent av Norges uberørte natur, noe som er en veldig liten kostnad, sier Christophersen til Aftenbladet.

– Men forstår dere at reklamekampanjen, med klokken som teller ned, kan føre til angst for framtiden?

– Jeg tror at ungdom kan ta gode vurderinger på egen hånd.

– Men små barn som blir eksponert for dette, da?

– Jeg tror ikke og håper ikke at det skaper angst. Vi har brukt sterke virkemidler, men dette er et budskap som FN står bak. Folk bør være bekymret.

– Også små barn?

– Ja, alle bør være bekymret over at det går for sakte med klimaarbeidet, sier Christophersen.

Espen Borgir Christophersen, talsperson for reklamekampanjen i Norsk Vind. Foto: Norsk Vind

– Hva skjer hvis klokken er på 0 og klimagassutslippene ikke er halvert?

– Da har konsekvensene, ifølge FN, blitt langt større for artsmangfoldet og mennesker enn de som kommer av å sette opp en vindturbin.

– Som for eksempel?

– Økt temperatur, mer variert vær og hyppigere naturkatastrofer.

– Hyppigere naturkatastrofer?

– Vi får langt mer variert vær, iallfall, sier Christophersen og ber om å få sende noen punkter og lenker etter intervjuet.

Christophersen legger til at anslagene over de eksakte konsekvensene av en økning på mer enn 1,5 grader, er usikre.

Etter intervjuet sender Christophersen dette på e-post:

«Dersom vi ikke klarer å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader innen utgangen av 2030, vil vi se mer ekstremvær, både ekstremnedbør og hete, og økt tap og utryddelse av arter. Det viktigste er at FN mener at en del av naturens kritiske vippepunkter ligger mellom 1,5 og 2,0 graders oppvarming. Dersom kritiske vippepunkter passeres, kan det utløse mye større endringer. Det er helt vesentlig at vi klarer å nå målet innen utgangen av 2030.»

Klimaklokken får stå

Klimaklokken på Høg-Jæren ble funnet veltet kort tid etter at det ble satt opp, på grunn av sterk vind eller hærverk. Forrige mandag var den satt opp igjen, opplyser Christophersen.

Aftenbladet har skrevet at klokken ikke var byggemeldt til Time kommune. Tirsdag ettermiddag fikk Norsk Vind tilbakemelding fra kommunen om at tiltaket er vurdert til ikke å være søknadspliktig dersom klokken blir fjernet før det har gått to måneder.

Publisert:

Les også

  1. Klimaklokken var ikke byggesøkt – skal flyttes

  2. Klimaklokka på Varhaug har velta - mistenker hærverk

  1. Miljø og klima
  2. Frykt
  3. Forbrukertilsynet
  4. Fornybar energi
  5. Vindkraft