Regjeringen fjerner nasjonale UiS-sentre fra statsbudsjettet

Mot viljen til Universitetet i Stavanger (UiS) ryker to nasjonale UiS-sentre ut av statsbudsjettet 1. januar 2018. UiS-topp frykter barnehager og skoler blir skadelidende.

Publisert: Publisert:

Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim (t.h.) og regjeringen vil ha mindre ansvar for det som i dag er ti nasjonale sentre for barnehager og grunnskolen underlagt Utdanningsdirektoratet. To sentre ved Universitetet i Stavanger (UiS) berøres. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

  • Geir Søndeland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret har til sammen cirka 150 ansatte. Ingen ansatte er ifølge Elaine Munthe, dekan ved Humanistisk fakultet ved UiS, redde for å stå på bar bakke.

– Finansieringen er i orden for de neste årene framover, og vi tror ikke det får store finansielle konsekvenser i første omgang, men det ville vært en fordel for spredningen av vår kompetanse om dagens organisering hadde fortsatt.

– Har UiS eller sentrene ønsket at det som var nå skulle bestå?

– Ja, det ville ha vært en fordel nasjonalt om sentrenes kompetanse ble brukt videre i nasjonale satsinger. Sentrene har toppkompetanse på områder som alle barnehager og skoler har bruk for. Vi har også meldt fra om at vi var fornøyd med den ordningen som eksisterte med Utdanningsdirektoratet som nasjonal koordinator.

– Har det vært et tema at det kan komme behov for nedbemanning etter hvert?

– Vi er opptatt av å fortsette som nasjonal kompetansesentre og styrke å vår posisjon nasjonalt selv om det ikke skjer. Alt vil bero på i hvilken grad vi blir involvert i prosjekter rundt omkring i landet, men det ser ikke ut til å bli et problem. Snarere tvert i mot kan det være en utfordring å klare å svare på alle henvendelser som kommer til sentrene, sier Munthe, som ikke har oppfattet noe uro blant de ansatte for disse endringene.

Les også

Arkeologisk museum trenger sårt 10–15 mill

Les også

Regjeringen lister opp argumenter mot legeutdanning i Stavanger

Les også

UiS-forskere vil skape smarte nabolag

Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem ledet et utvalg som la fram en rapport i fjor som er en del av grunnlaget for omorganiseringen. Foto: Kristian Jacobsen

Endres fra 1. januar 2018

Planen er at ti nasjonale sentre for grunnopplæringen og barnehager skal overføres respektive institusjoner som i dag har en vertskapsrolle.

Ansvaret overføres 1. januar 2018. Flere detaljer ventes i statsbudsjettet.

Ifølge Munthe er ikke statusen som nasjonale sentre i fare. Grunnfinansieringen har vært et eget kapittel på statsbudsjettet, men legges nå inn i budsjettrammen til UiS.

I et brev 30. april i år varslet departementet at det ikke var planlagt "vesentlige endringer" i finansieringsnivået.

Oppå dette kommer statlige penger for å utføre særskilte oppgaver. Dette er det ingen automatikk i at blir videreført:

"De senterspesifikke oppgavene sentrene har fra direktoratet i 2017, blir ikke nødvendigvis videreført", heter det i brevet.

Avtaler av varighet ut over 2017 skal i utgangspunktet fortsette, men vil bli vurdert nærmere.

Risiko

Spørsmålet er effekten på lengre sikt for økonomi og aktivitetsnivå når navlestrengen til Utdanningsdirektoratet kappes av og sentrene må ut på "markedet".

Munthe frykter ikke finansiell risiko, men peker faren for at barnehager og skoler ikke får tilgang til kompetansen sentrene tilbyr som de ellers ville ha fått gjennom direktoratet.

– Dersom kommunene ikke har innsikt i kompetansen som er tilgjengelig, risikerer man at toppkompetanse ikke benyttes. Så jeg vil heller si at det er barnehager og skoler i landet som kan tape på det hvis de ikke har ledere som trekker inn kompetansen fra de nasjonale sentrene, sier dekanen.

– Våre sentre har flere oppdrag som varer i flere år til og som vil bli fullført. Deretter må sentrene innhente finansiering fra kommuner og fylkeskommuner. Man vil ikke nødvendigvis få spesifiserte oppdrag fra Udir, sier hun.

Elaine Munthe er dekan ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Stavanger. Foto: Tommy Ellingsen

Ekspert-kritikk

Flere av endringene er i tråd med anbefalinger fra Svein Gjedrem-utvalget fra i fjor:

  • Oppgavene trenger ikke utføres av en egen permanent organisatorisk enhet per oppgave eller fagområde, som nå.
  • Antallet sentre bør reduseres vesentlig.
  • Utvalget ville ikke ha foreslått å opprette slike sentre hvis de ikke allerede eksisterte.
  • Det bør ikke opprettes flere sentre av denne typen for andre fagområder.
  • Utvalget stiller seg tvilende til nytten av enkelte sentre.
  • Sammenslåinger bør vurderes i alle tilfeller, selv for sentre med gode resultater.
  • Sentrene bør ikke drive med forskning.

Begge UiS-sentrene driver med forskning.

– Sentrene var egentlig ganske fornøyd med den direkte linjen til Utdanningsdirektoratet, og de ville ha foretrukket om det fortsatte slik. Også jeg ser betydningen av dette for våre sentre når det kommer til nasjonale oppdrag og muligheter. Det ville absolutt ikke vært dumt om de nasjonale strategiene på området hadde fortsatt. Samtidig er det fortsatt muligheter for at det kan komme nye, nasjonale prosjekter, sier Munthe.

Ser positivt på endringene

Åse Kari Hansen Wagner, senterleder ved Lesesenteret, avkrefter at de ønsket å fortsette som i dag. Hun mener tvert imot det er en fordel å bli fullt integrert i UiS.

– Det vil gi oss en større frihet enn vi har hatt tidligere, og UiS er veldig klare på at de satser sterkt på de nasjonale sentrene, sier Wagner.

– Vi beholder statusen som nasjonalt senter, og vi er heller ikke redde for den økonomiske biten, sier hun.

Wagner sier at de nasjonale midlene etter hvert kanaliseres ut til kommuner og fylkeskommuner som selv skal ta initiativ til samarbeid.

– Vi opplever allerede pågang fra kommuner som ønsker samarbeid. Så også det ser vi positivt på, sier hun.

– Lesesenteret er et stort og mye brukt senter. Signalene fra politisk hold er at vi vil bli brukt også i framtiden av Kunnskapsdepartementet, sier Wagner.

Endringene kommer ikke som en overraskelse på Tarja Tikkanen, senterleder Læringsmiljøsenteret.

– Det skaper alltid noe uro, men for tiden har vi rimelig god økonomi. Den menneskelige uroen som ligger der, er naturlig. Samtidig har jeg formidlet til våre ansatte at vi ser mange muligheter, sier hun.

80–90 personer er tilknyttet senteret når alle stillingsbrøker regnes med. Cirka 50 har fast stilling.

Tikkanen viser til at UiS-sentrene er blant de største i Norge og at Udir har forpliktet seg til oppdrag fram til 2020, som læringsmiljøprosjektet.

– Ville dere ha fortsatt som nå? Trygt og godt og sikret penger og oppdrag?

– Det er et interessant spørsmål. Vi hadde det trygt og godt. Personlig er jeg alltid positiv til forandring. Vi vil gjerne se muligheter. Vi står mye friere med den nye organiseringen på våre strategiske valg om forskning, oppdrag og utdanning. I den nye desentraliserte ordningen kan vi i prinsippet i større grad bidra til å skreddersy et kompetanseutviklingstilbud til barnehagene og skolene fra en tidligere fase. Det blir en annen måte å tenke på, sier hun.

– Etterspørselen er større enn vi i dag klarer å levere. Sånn sett ser det ikke bekymringsfullt. Samtidig vil det fortsatt være viktig og en prioritet med store oppdrag. Det skaper trygghet og ro at det ikke er noen signaler fra UiS-ledelsen om å svekke oss på noen måte. Mens de to sentrene ved UiS er store og sterke, er det flere andre som er langt mindre og står i en helt annen situasjon, sier hun.

– Staten sparer ikke penger

Statssekretær Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet svarer dette i en e-post.

– Jeg kan ikke uttale meg om hva som ligger eller ikke ligger i statsbudsjettet før det offentliggjøres, men vi skrev i en stortingsmelding tidligere i år at vi ønsket at de nasjonale sentrene skulle få en enda tettere tilknytning til vertsinstitusjonene sine. Dette har sammenheng med innføring av en ny modell for kompetanseutvikling i skolen, som forutsetter et tett samarbeid mellom skoler og skoleeiere på den ene siden og universiteter og høyskoler på den andre, skriver han.

– Gjedrem-rapporten har vært en del av vurderingen, men beslutningen er begrunnet ut fra at de nasjonale sentrene har en viktig rolle for å styrke kvaliteten i barnehage og skole. Anbefalingen fra utvalget om at sentrene ikke skal drive med forskning har vi ikke fulgt. Om sentrene fremover skal drive med forskning eller ikke vil være opp til vertsinstitusjonene, skriver Thue.

– Endringene vi foreslo i stortingsmelding 21 er begrunnet ut fra et ønske om en best mulig organisering for å løse oppgavene som sentrene skal løse, og staten sparer ikke noen penger som følge av omleggingen. I fremtiden vil det bli opp til hver enkelt institusjon hvordan de vil legge opp det videre arbeidet, avslutter han.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke i forbindelse med skoleprosjekt

  2. Trener forgrep seg på spiller: Dømt til 15 måneders fengsel

  3. Milliongave til Arboretet - vil lage botanisk vitensenter og knytte seg til UiS

  4. Her rygger leddbussen ned på Diagonalen

  5. Ka då ittepå skilsmissen?

  6. Mann til sykehus etter arbeidsulykke

  1. Utdanningsdirektoratet
  2. Universitetet i Stavanger (UiS)
  3. Kunnskapsdepartementet