Alarm! Stor omlegging på gang!

Stavanger er i ferd med å bytte ut 1900 trygghetsalarmer hjemme hos eldre og andre hjelpetrengende. Den nye løsningen byr på så mange nye muligheter at hjemmesykepleien kan risikere at det piper i alarmer i ett sett..

Publisert: Publisert:

Olav Haugvaldstad fra tekniske hjemmetjenester i Stavanger forsikrer seg om at den nye trygghetsalarmen virker som den skal hjemme hos Torunn Haugneland. Mirka Klaptocz fra hjemmesykepleien (i midten) følger med. Foto: Jan Inge Haga

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Dette er et svært prosjekt, det største steget vi har tatt i velferdsteknologi i Stavanger kommune. Vi har nemlig kjøpt en sentral server som skal ta mot alarmene. Det er det kule, den store nyheten, for det gir masse nye muligheter. Serveren kan nemlig motta signaler fra 38 ulike sensorer; som dører som blir åpnet, fra senger noen sover og kjøleskapsdører, sier Bjarte Bøe som leder avdeling for velferdsteknologi i Stavanger.

Ny digital trygghetsalarm: Du og hjelper kan snakke sammen via denne. Foto: Jan Inge Haga

– La oss si at jeg er en gammel dame med vanlig trygghetsalarm. Da har jeg et slags armbånd med en knapp. Dersom jeg faller eller trenger hjelp av andre grunner, trykker jeg på den, og da kommer jeg i kontakt med hjemmesykepleien. Vi kan snakke sammen. Hva blir forskjellen med den nye digitale alarmen?

– Sånn er de nye digitale også. Litt mer robuste og litt bedre lyd. Ellers er det ikke noe du skal gjøre som er annerledes, ingenting nytt.

Ny digital trygghetsalarm: Trykk på alarmknappen på håndleddet, så får du kontakt med hjelper. Foto: Jan Inge Haga

– Hva er da vitsen med å bytte ut 2000 vanlige (såkalte analoge) trygghetsalarmer med digitale?

– For det første vil det analoge nettet bli lagt ned på et eller annet tidspunkt. Du må ha fasttelefon for å ha trygghetsalarm, og det er det færre og færre som har. Det er de kjedelige grunnene. Men den viktigste grunnen er at vi rigger oss for ei framtid der flere vil trenge hjelp, ikke bare eldre, også funksjonshemma og folk med skader av forskjellig art. Med den nye løsningen kan vi på en enkel måte kan rigge opp et hjem med sensorikk som er spesialtilpassa brukeren, svarer Bøe.

– Som hva da, og hva er nytten?

Hos gamle som vi vet ikke spiser nok, kan vi ha en alarm som går hvis kjøleskapet ikke åpna på ett døgn.

– Hvis en bruker vandrer om natta, kan vi få beskjed om det. Vi kan få beskjed hvis han/hun går ut ytterdøra etter klokka 23 for eksempel. Hos gamle som vi vet ikke spiser nok, kan vi ha en alarm som går hvis kjøleskapet ikke åpna på ett døgn. Hvis pasienter som får epilepsi, kan ha sensorikk som gir beskjed at noen har anfall. Slik sensorikk er relativt billig. Poenget er å gi økt trygghet for bruker og pårørende, forklarer Bøe.

Mange kommuner med

Stavanger har tilbudt andre kommuner i fylket å kople seg til denne løsningen. Disse 11 har takket ja: Sandnes, Hå, Randaberg, Rennesøy, Hjelmeland, Strand, Gjesdal, Bjerkreim, Egersund, Lund, Kvitsøy.

– Vi skal derfor drive trygghetsalarmer for hele regionen, det kan SmartByen være stolt av, sier Bjarte Bøe.

Tar tid

De 2000 nye alarmene skal være installerte i løpet av høsten.

– Hvor langt tid før kan ta i bruk de nye mulighetene?

– Umiddelbart, i teorien. Men det som er aberet her, er at det vil produsere massevis av varsler. Vi kan ikke lage et system som dreper våre ansatte med varsler.

– Nei, stakkars folk i hjemmetjenesten hvis det skal pipe hele tida...

– Nemlig. Derfor må vi få etablert en responstjeneste som kan ta mot disse og vurdere de før sende oppdrag til hjemmetjeneste eller ambulanse eller hva som trengs.

– En alarmsentral- vaktsentral?

– Ja, det er akkurat det trenger, det må vi ha på plass, svarer Bjarte Bøe.

Skal man først ha trygghetsalarm, er det viktig å være trygg på at den virker, sier Torunn Haugneland som nettopp har fått ny. Foto: Jan Inge Haga

Kan trygt gå ut

Torunn Haugneland (47) er blant de første som får ny digital trygghetsalarm. Det er hun glad for, den gamle virket nemlig ikke etter at hun fikk IP-telefon med Get.

– Skal man først ha trygghetsalarm, er det viktig å være trygg på at den virker, sier hun.

Olav Haugvaldstad fra tekniske hjemmetjenester går ikke før hun har fått sjekket at den virker. Det er bare å trykke på knappen på «smykket» rundt håndleddet, så får hun svar.

Det spørsmålet som oftest går igjen når Haugvaldstad er ute og installerer, er hvor langt man kan gå fra alarmboksen for at den skal virke. Svaret er 50 til 100 meter. Altså kan du gå både opp på loftet og ut i hagen, forsikrer han.

Hjemmesykepleier Mirka Klaptocz er ikke redd for at det skal bli for mye alarmer når også kjøleskapssensorer, dørsensorer osv blir koblet til.

– Når noen trenger hjelp, vi bare kjører. Samme hvor det piper fra, sier hun.

Byrde vs gevinst

Oppgaven til avdeling for velferdsteknologi er å «gjøre løsninger klar for bruk, både organisatorisk, juridisk, teknisk og kulturelt».

Vi må jobbe på nye måter, hvis ikke kan ny teknologi bli en byrde og ikke en gevinst.

– Kulturelt?

– Ja, vi må jobbe på nye måter, hvis ikke kan ny teknologi bli en byrde og ikke en gevinst. Hvis vi skal gjøre det på den samme måten og få teknologi på toppen, blir det både ekstra utgift og ekstra arbeidsoppgave. Gevinsten ligger i å finne nye måter å jobbe på. Vi må være obs på å ikke belaste utførerne mer enn de tåler. De har en livsviktig jobb. De må klare å ta dette i bruk mens de gjør arbeidet tusenvis av brukere er avhengige av. Mange leverandører av ny teknologi er veldig aktive for tida. Alle sier at akkurat deres løsning er veldig enkel.. Men hvis ikke systemene blir forstått og akseptert, vil de ansatte bruke mer tid for å unngå systemet enn å bruke det, sier Bøe.

Han mener "gevinsten ligger i fleksibiliteten", at teknologien kan tilpasses den enkelte. Pluss at dette gir pårørende mulighet til direkte involvering:

- De kan få beskjed når tilsyn er gjort, når medisinen ikke er tatt, de kan bli varslet via mobil trygghetsalarm - de kan for eksempel avtale at i helgene vil de som pårørende ha varslene fra denne, men mens de er på jobb, skal kommunen motta varselet, utdyper han.
På Helsehuset (i den gamle, røde sykehusbygningen i Kannik), har kommunen et såkalt kunnskapsrom for velferdsteknologi hvor alle som vil kan komme innom på torsdager og se på ulike velferdsteknologiske løsninger.

Dette er en elektronisk medisindispenser. Den sier fra når du skal ta medisinen din, da trykker du på knappen i midten, og så kommer medisinen ut, viser sykepleier Nina Espedal (til høyre) og prosjektleder Solveig Økland i Sola kommune. Foto: Marie von Krogh

Mye mer

Stavanger har også tatt i bruk/og er i ferd med å ta i bruk andre typer velferdsteknologi, som elektroniske medisindispensere, mobile trygghetsalarmer med GPS-funksjon, nattilsyn via kamera.

LES MER OM DET HER:

Publisert:

Les også

  1. Vil de eldre ha velferdsteknologi?

  2. 11 rogalandskommuner sammen om velferdsteknologi

Mest lest akkurat nå

  1. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  2. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  3. Leter etter John Olav med full styrke

  4. Publikum lå strekk ut på hver sin matte

  5. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.

  6. Da koronaen slo til, tok skuespiller­paret ekstra grep om hagen

  1. Velferdsteknologi
  2. Stavanger
  3. Digital
  4. Sandnes
  5. Strand