Mette lever med «selvmordssmerter». Nå frykter hun at hjelpen kan forsvinne

En skitur for tjue år siden endret livet til Mette Lund Larsen. I femten år har hun fått medisiner intravenøst, men i fjor ble tilbudet redusert til hver tredje måned. Nå frykter Larsen og overleger for fremtiden til behandlingstilbudet.

  • Pernille Filippa Pettersen
    Pernille Filippa Pettersen
    Journalist
Publisert: Publisert:

– Vi ser helt vanlige ut, gjør helt vanlige ting, men lever ikke vanlige liv. Smerteklinikken er vår nøkkel. At tilbudet slik det er i dag kan forsvinne, er en usikkerhet som gjør meg fryktelig redd, sier Mette Lund Larsen fra Talgje.

Hun er avhengig av intravenøs smertelindring. Denne får hun ved Smerteklinikken til Stavanger universitetssjukehus.

Larsen beskriver det som en nøye tilpasset cocktail. Den gjør at hun kan gjøre hverdagslige ting. Som å gå på butikken. Eller kjøre til hytta.

Hun er helt avhengig av at dosen kommer hver fjerde uke.

Da begynner smertene å øke. Dagligdagse oppgaver blir vanskeligere å utføre.

Så får hun vesken som gjør at hun fungerer de neste tre ukene.

I 15 år har hun reist inn til Smerteklinikken én gang i måneden.

– Det har vært min redning, sier Larsen.

Redningen har kommet sjeldnere det siste året.

– Det har vært fullstendig krise.

Livet har i perioder vært tungt. Mange år senere er det fortsatt sårt å snakke om.

Tidligere kunne fem pasienter motta intravenøst samtidig på Smerteklinikken. Koronatiltak reduserte antallet til to. Siden mars i fjor har Larsen reist til klinikken en gang hver tredje måned.

– Jeg har levd med mer smerter. Friheten min har blitt kraftig innskrenket. Smertene bygger seg opp over lengre til og blir vanskeligere å behandle.

Overlege Per Egil Haavik har kjempet for smertepasienter i over 30 år. Han gir seg ikke selv om han er på vei ut i pensjonisttilværelsen.

– Penger styrer alt, også sykehus

Siden 1986 har overlege Per Egil Haavik jobbet med smertemedisin. I mange år ledet han Smerteklinikken på SUS. Nå er han på vei ut i pensjonisttilværelsen, men han er ikke ferdig med å kjempe for klinikken. Han frykter et redusert tilbud i årene fremover.

– Dette er en stor pasientgruppe med smerteplager av ulike årsaker. De kan se friske ut og opplever derfor ofte ikke å bli trodd. Mange blir sendt fra spesialist til spesialist før de blir henvist til oss. Behandlingen er ofte sammensatt og vi trenger ulike spesialister.

Haavik mener lengre ventetiden hos Smerteklinikken og redusert kapasitet ikke utelukkende skyldes pandemien.

– Vi blir ikke prioritert. Arbeidet vårt er tidkrevende. Vi bruker lang tid på konsultasjoner for å kjenne livssituasjonen til pasienten best mulig. Tidsbruken er ikke økonomisk og gir ikke nok inntekter. Penger styrer alt, også sykehus.

Haavik mener det vil være et stort tap for sykehuset å miste Smerteklinikken.

– Ikke bare for pasienter med kroniske smertelidelser, men også smertelindring for akutte og nyoppståtte smerter, nyopererte og kreftpasienter. Faglig sett vil det være et stort tilbakeskritt.

Stavanger universitetssjukehus svarer lenger nede i saken.

3,5 centimeter

Larsen har ikke alltid vært avhengig av Smerteklinikken. En skitur i Sirdal for 20 år siden snudde livet på hodet. Larsen kom ut av balanse. Både hun, sekken og langrennsskiene stupte ned en skråning. Hun hørte at et bein knakk.

På SUS konstatert de et brudd ved høyre ankel. «Brudd kan jo skje», tenkte Larsen.

Etter hvert reagerte hun på smertene som ikke ga seg.

Legene beroliget henne med at brudd ofte gjorde vondt. De trøstet med at dette ville gå over.

Men smertene forsvant ikke. Tvert imot.

Larsen søkte hjelp hos en privat klinikk. Etter flere undersøkelser fant de en 3,5 centimeter lang bit med brusk i leddflaten av foten.

Fikk store konsekvenser

– Etter at brusken ble operert ut og bedøvelsen begynte å gi seg, kjentes det ut som foten min lå inne i en brennende ovn. En ovn jeg ikke kunne ta foten ut av, forteller Larsen.

En smertelege ble tilkalt. Han strøk en fjær over Larsens høyre fot.

– Jeg skrek. Jeg følte at han skar i foten med kniv.

Konsekvensen av bruddet, bruskbiten som ble igjen i foten og flere operasjoner, ble en kronisk nevrologisk smertelidelse.

Ifølge FHI er det vanlig å skille mellom to hovedtyper langvarig smerte:

  • Nevropatisk smerte er smerte som skyldes skade i nervesystemet. Vanlige årsaker er fysiske traumer, kirurgi og amputasjoner, hjerneslag, sykdommer som rammer nervesystemet og senskader etter cellegiftbehandling.
  • Nosiseptiv eller inflammatorisk smerte er smerte som skyldes skader eller sykdom i vev, som for eksempel betennelsesreaksjoner i muskulatur, artrose eller leddgikt.

– Nerverøttene i foten min hadde vært trigget over lang tid. Alt kollapset når de skar i foten.

Hver morgen står Mette Larsen opp for å gjøre yoga i morgensola.

En dusj kjennes som piskeslag

I oktober 2006 blir en stimuleringselektrode operert inn i Larsens rygg. Stimuleringselektroden skal virke smertelindrende. Etter operasjonen opplever Larsen voldsomme smerter rundt arret i ryggen.

I løpet av november måned må Larsen opereres tre ganger. Stimuleringselektroden blir lagt dypere under huden. Håpet er at den skal fungere bedre da.

Under tredje operasjon finner helsepersonell en plastbit, som var gjenglemt etter første operasjon. De påfølgende dagene har Larsen flere smerteanfall.

– Etter operasjonen gikk smerten fra å være sentrert til ett sted til å gjelde hele kroppen.

Larsen kan ikke dulte borti noe. Hun må beskytte seg mot vind og en dusj oppleves som piskeslag.

– Smerten styrer livet mitt, men jeg har lært meg gode teknikker til hvordan jeg skal leve med dem. Vi har tilpasset livene våre etter sykdommen min.

Pascal Löhr er overlege på Smerteklinikken. Hans ønske er at de skal få flere ressurser, slik at de kan hjelpe flere smertepasienter. Akkurat nå er ventetiden dobbelt så lang som det nasjonale kravet tilsier.

3 av 10 lever med langvarig smerte

– Rundt 3 av 10 voksne oppgir at de har langvarig smerte, sier nåværende overlege på Smerteklinikken Pascal Löhr.

Smerte er en viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet, viser Folkehelserapporten fra 2018.

Smerte i muskel- og skjelettsystemet er den vanligst typen langvarig smerte. Også mange tilfeller av langtidssykefravær skyldes langvarig smerte.

Flere kvinner enn menn rammes.

Forskjellen mellom kjønnene gjenspeiles også i uførestatistikken der mer enn dobbelt så mange kvinner som menn har muskel- eller skjelettsykdom som hoveddiagnose, ifølge tall fra Nav. For slike sykdommer er som regel smerte det viktigste og enkelte ganger det eneste symptomet.

Selvmordssmerter

Larsen beskriver en smerte som ikke går over, men som eskalerer.

– Det kalles selvmordssmerter. Jeg har ikke noe problem med å forstå hvorfor.

Hun vet ikke hvordan livet hadde vært i dag uten den faste behandlingen ved klinikken.

– Jeg har vært langt nede i perioder. Å bli ufør i en alder av 37 år og innse at livet aldri blir det samme igjen, er tungt. Jeg har kjempet meg opp, og funnet nye måter å leve på. Tilbudet på Smerteklinikken har gjort det mulig. De som arbeider der fortjener heder og ære.

Ifølge Folkehelserapporten er langvarige smerter forbundet med betydelig økt selvmordsfare, og analyser viser at denne økte risikoen opptrer uavhengig av psykisk helse, sosioøkonomiske faktorer og rusmisbruk.

– For å hjelpe pasientene best mulig jobber vi i team som består av leger innen smertemedisin, fysioterapeuter, spesialsykepleier og psykologer, sier Löhr.

Pascal Löhr er overlege på Smerteklinikken. Hans ønske er at de skal få flere ressurser, slik at de kan hjelpe flere smertepasienter. Akkurat nå er ventetiden dobbelt så lang som det nasjonale kravet tilsier.

Ventetid på 11 måneder

Nedstengingen i mars 2020 gjorde at behandlingsaktiviteten ved norske sykehus gikk betydelig ned. Det konkluderte koronakommisjonen med i sin rapport. Færre operasjoner og konsultasjoner i sykehusene, har igjen ført til en økning i ventelister hos de fleste norske sykehus.

– På Smerteklinikken får vi inn flere henvisninger enn hva vi har kapasitet til. Vi har svært lange ventelister, sier Haavik.

Nasjonale krav sier at pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten skal få svar innen ti dager. Ifølge Löhr er svartiden på Smerteklinikken på tre til fire måneder.

Ventetiden for oppstart av behandling ligger i september 2021 på 11 måneder, ifølge tall fra Smerteklinikken. Kravet er seks måneder.

I 2019 fikk 3871 pasienter behandling ved Smerteklinikken. I 2020 ble 2996 pasienter behandlet. En nedgang på rundt 23 prosent.

Klinikksjef Geir Lende forklarer at en prosjektgruppe skal se på hvordan Smerteklinikken skal organiseres i fremtiden.

Kapasiteten er ikke god nok

I Helse Stavanger sin virksomhetsrapport for august står det at kapasiteten innen smertebehandling ikke er god nok.

Sykehuset har satt ned en prosjektgruppe som skal se på hvordan Smerteklinikken skal organiseres i fremtiden.

– Det viktigste for oss å få flere ressurser. Vi trenger folk med riktig kompetanse og egnede lokaler, sier Löhr.

Stavanger universitetssjukehus bygger nytt sykehus på Ullandhaug (Nye SUS). Somatiske sengeposter, akuttfunksjoner og nødvendige støttefunksjoner skal flyttes til Ullandhaug i 2024, mens psykiatrien og noen poliklinikker blir værende på Våland.

– Å dele driften er problematisk

Foreløpig er det ikke bestemt om Smerteklinikken skal flyttes eller bli værende på Våland.

Löhr og Haavik mener det er problematisk å dele sykehusdriften mellom to steder. De påpeker at det gjelder for flere poliklinikker som blir igjen på det gamle sykehuset.

– Smerteklinikken er avhengig av å jobbe tett med ulike spesialister. Nærhet til blant annet anestesi, akuttsmerteleger og palliativt team er viktig, sier Löhr.

Klinikksjef for Klinikk A Geir Lende, som Smerteklinikken er en del av, forklarer at ingen ting er bestemt enda.

– Vi er midt i et prosjektarbeid. Foreløpig vet vi ikke hvordan tilbudet blir, men det som er sikkert er at Smerteklinikken ikke vil forsvinne. Spørsmålet er hvor klinikken skal ligge, hvilke funksjoner den bør være tettest på og hvordan vi kan forbedre tilbudet. Det viktigste er kvaliteten i tilbudet, ikke lokasjon, sier Lende.

Klinikksjef Geir Lende forklarer at en prosjektgruppe skal se på hvordan Smerteklinikken skal organiseres i fremtiden.

Økonomi er ikke avgjørende

– Hva tenker sykehuset om at pasienter og overleger frykter for tilbudets fremtid?

– Dette er pasienter som har sammensatte utfordringer og mye lidelse, og det er selvsagt forståelig at de er opptatt av et godt behandlingstilbud. Det samme gjelder leger og andre medarbeidere som kjenner på et stort ansvar for pasientene. Utgangspunktet for at vi nå har igangsatt dette arbeidet med å se på organisering, er nettopp for å sikre et best mulig tverrfaglig tilbud til disse pasientene også i framtiden.

Lende mener at økonomi ikke spiller en stor rolle når sykehuset skal bestemme seg for hvordan Smerteklinikken skal være i fremtiden.

– Vi er pålagt å ha en smerteklinikk, uavhengig om vi tjener penger på den eller ikke. Det er ikke økonomi som er avgjørende for hvordan vi tenker eller planlegger.

Publisert:
  1. Sykehus
  2. Stavanger Universitetssjukehus (SUS)
  3. Helse Stavanger
  4. FHI
  5. Medisin

Mest lest

  1. Ventetid på inntil ett år på SUS: – Fører til stor frustrasjon

  2. Arild Østbø med klar beskjed etter ny praktkamp: - Jeg har fortalt at jeg vil stå

  3. Oversvømmelser og store vannmengder langs E39

  4. Gjør du også disse lysfeilene? Så mye kan det koste deg i bot