UiS nådde ikke opp blant de fremragende

Forskningsrådet har utpekt 13 nye forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF) fra 2013, men ingen av forskningsmiljøene ved UiS nådde opp. — Vi konkurrerer på ulike vilkår, sier forskningsdirektør Helge Ole Bergesen.

Publisert: Publisert:

Forskningsdirektør Helge Ole Bergesen ved Universitetet i Stavanger mener at universitetet er underfinansiert, og derfor sliter med å konkurrere om forskningsmidler. Foto: Anders Minge

Mandag offentliggjorde Norsk forskningsråd og Kunnskapsdepartementet de 13 nye forskningsmiljøene som får status som Senter for fremragende forskning (SFF). Disse sentrene vil til sammen få over 2 milliarder kroner i løpet av de neste 10 årene for å skape forskning i verdensklasse. Av de 13 sentrene skal fire ligge i Oslo, tre i Bergen, fire i Trondheim, ett i Ås og ett i Tromsø. Ingen i Stavanger. Skuffende, synes forskningsdirektør Helge Ole Bergesen ved Universitetet i Stavanger.

— Vi sendte inn tre søknader i denne runden, men må konstatere at vi ikke når opp, sier Bergesen.

Aven ikke med i finalen

Den ene søknaden UiS sendte inn, var et program i regi av professor Terje Aven, som i fjor var den forskeren i landet som hanket inn flest forskningspoeng. Likevel var verken han eller de andre to søkerne fra UiS med blant de 29 søkerne som kom med i finalerunden i denne tildelingen. I alt var det 139 forskningsmiljøer som søkte. Bergesen mener at en av grunnene til at UiS ikke slipper gjennom nåløyet, er at universitetet er underfinansiert fra staten.

— Vi er et universitet som finansieres som en høyskole. Dette fører til at vi konkurrerer på veldig ulike vilkår, sier Bergesen.

Langsiktige mål

Han har imidlertid ikke gitt opp å få UiS med i neste runde, om fem år.

— Veien fram til målet er lang, men i henhold til strategiplanen vår, skal vi ha minst to forskningsmiljøer inne i programmet innen 2020. Dette er noe vi jobber systematisk mot.

- Hvordan?

— Styret vedtok i juni i år å starte et toppforskningsprogram. Gjennom dette skal vi bevisst kanalisere ressurser til de miljøene som har størst muligheter. Vi vil altså gi mer midler til miljøene som for eksempel får EU-midler og gode evalueringer fra Forskningsrådet. Men vi har knappe ressurser, så det er vanskelig, sier Bergesen, som også understreker at UiS-forskere publiserer mye.

— Bredden har utviklet seg godt. Vi har like mange publiseringer i forholdt til antall stillinger som de andre universitetene. Det er veldig bra. Å bygge videre på den bredden, krever satsning over lang til. Universitetet i Oslo er 200 år gammelt, vi er åtte år.

Universitetet i Stavanger har heller ikke i tidligere runder fått med noen forskningsmiljøer i SFF-ordningen. Misjonshøgskolen var imidlertid samarbeidspartner med Universitetet i Bergen på et senter for middelalderforskning, som ble tatt med i SFFs første runde for 10 år siden. Forskere fra UiS deltok også i arbeidet til det UiO-baserte senteret Centre for the study of Equality, Social Organization, and Performance, som fikk SFF-status for fem år siden.

Publisert: