– Alle vil være julenisser

Idrettsrådsleder i Stavanger mener at det er for mange forskjellige støtteordninger knyttet til fattigdomsproblematikk.

Denne artikkelen er over tre år gammel

– Det er altfor lite samordning og kaotisk for folk å finne ut av, sier Arne Thorsen-Eie. Han er daglig leder av Idrettsrådet Stavanger og har mye på hjertet om fattigdomsdebatten som har versert i avisspaltene i etterkant av offentliggjøringen av siste levekårsundersøkelse.

Undersøkelsen viser at 13,3 prosent av barna i Stavanger levde i lavinntektsfamilier i 2016. Andelen har også økt i 2017, viser de ferskeste tallene fra kommunen. Som Aftenbladet tidligere har beskrevet, er det særlig enkelte bydeler som har spesielt høy andel barn i lavinntektsfamilier.

– Uoversiktlig

Idrettsrådet får selv søknader fra idrettslag som ber om hjelp til å få dekket kontingent eller andre utgifter for barn i familier som ikke har råd til å betale dette selv. Problemet ifølge Thorsen-Eie er derimot at mange ikke er klar over at ordningen finnes, spesielt nye landsmenn.

– Det er så mange forskjellige ordninger, blant annet er det tre ulike kommunalstyrer som bevilger penger til diverse fattigdomstiltak. Alle vil være julenisser, men det er for lite samordning og for dårlig informasjon, sier Thorsen-Eie. Han mener også at det er et problem at noen idrettslag er mye flinkere enn andre til å benytte seg av de forskjellige støtteordningene.

– Kommunen burde tatt en skikkelig opprydning og gjort det enkelt og oversiktlig for folk, sier Thorsen-Eie. Han mener at flere ordninger med fordel kan slås sammen og at det burde være nok med ett kommunalstyre som bevilget fattigdomsmidler som frivillige lag og organisasjoner kan søke på.

Har tatt grep

Utvalgsleder Sissel Knutsen Hegdal (H) i kommunalstyret for oppvekst har allerede tatt grep for å få bedre oversikt. I kommunalstyrets møte i mai fremmet hun et tilleggsforslag som ble enstemmig vedtatt.

Ifølge vedtaket bes kommuneadministrasjonen om å klarlegge helheten i de økonomiske ordningene. En skal se på hvilke tiltak som er iverksatt for å unngå at noen aktører gis økonomisk støtte fra ulike ordninger uten at det ses i en sammenheng. Målet er å unngå at midlene ikke blir fordelt på en optimal måte totalt sett.

– Kjenner du til at noen aktører har fått tildelt økonomisk støtte «dobbelt opp» på grunn av at det finnes så mange ulike støtteordninger?

– Nei, det blir ikke rett å si det, for jeg sitter ikke med bakgrunnen for de ulike søknadene. Utfordringen er at vi ikke har gode nok beslutningsgrunnlag, sier Sissel Knutsen Hegdal til Aftenbladet.

Brannfakkel om gratismedlemskap

Foreløpig har tre idrettslag, Brodd, Tasta og Sunde, laget ordninger med gratis medlemskap for yngre årsklasser for å gjøre det mulig for barn i alle familier å bli med. Thorsen Eie slenger ut en brannfakkel og mener at dette ikke er veien å gå for å skape bedre integrering og få med enda flere.

– I utgangspunktet er det flott at mange idrettslag ser på hva som kan gjøres for å få flere med, men jeg er veldig skeptisk til å tilby gratis medlemskap og treningsavgift, sier Thorsen-Eie og påpeker at norske idrettslag er tuftet på to bærebjelker; medlemskap og dugnad. Hans poeng er at det er en verdi i seg selv å få lov til å betale for å være med, og at et betalt medlemskap skaper en tilhørighet for medlemmene.

De fleste idrettslag har ifølge Thorsen-Eie ikke råd til å tilby dette, i tillegg er ikke gratis medlemskap behovsprøvd. Da får man noen gratislag og noen betallag.

– Det betyr at det sponses helt unødvendig 87% av medlemmene slik at de resterende 13% ikke skal ha økonomiske barrierer. Da lærer du hele lokalmiljøet at idrett skal være gratis, resonnerer idrettsrådslederen.

Handler om integrering

– I svært mange situasjoner ser vi at dette også handler om integrering og kulturforskjeller, sier Thorsen-Eie. Han er opptatt av at folk fra andre kulturer blir kjent med hvordan vi gjør det, og at de får en forståelse av hvor viktig det er å være med. Tall fra 2017 viser at hele 93% av barn og unge i alderen 5 til 19 år er med i organisert idrett i en eller annen form.

De som har dårlig råd, kan få deler av kontingenter, treningsavgifter og turneringer dekket, for eksempel av Idrettsrådet.

– Vi har ennå til gode å avslå søknader fra noen der det er snakk om reell fattigdom, sier Thorsen-Eie.