Landbruksministeren: - Mer støtte vil svekke landbruket

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) mener mer statlig støtte vil svekke det norske landbruket på sikt. Mandag kveld sender Aftenbladet direkte-tv når Dale kommer til landbruksmøtet på Varhaug.

  • Ola Fintland
    Ola Fintland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

– Mitt viktigste budskap til norske bønder er at vi fortsatt trenger endring i norsk landbruk for å styrke konkurransen og øke produksjonen, sier landbruksminister Jon Georg Dale til Aftenbladet.

De tre siste årene, med Frp og Høyre i regjering, er produksjonstaket for melkebønder hevet til 900.000. Taket for tilskudd til husdyr er doblet. Det samme er konsesjonsgrensene for kylling og kalkun.

Les også

Melkebønder fra Jæren er mest optimistiske

Aftenbladet sender direkte-tv fra landbruksmøtet på Varhaug mandag fra klokken 19. Da kommer landbruksminister Jon Georg Dale (Frp).

– Noen mener at du er rammet av «storgardsgalskap». Hvordan ser du på den diagnosen?

– Den diagnosen er satt uten rot i virkeligheten. En melkebonde i Finnmark med 15 melkekyr får mer i driftstilskudd enn en melkebonde på Jæren med samme antall dyr, og det vil vi ikke endre. Det regjeringen har gjort er å slippe opp for at de store skal ha muligheten til å produsere mer, og det er nødvendig for å øke matproduksjonen i landet, sier Dale.

– Hva er den viktigste kursendringen i den nye landbruksmeldingen?

– Det ene er et tydelig fokus på produksjonsmålet. Det andre er en klar prioritering av utmarksressurser og det tredje er en tydeligere arbeidsdeling mellom flatbygdene på Østlandet som produserer korn og distriktene med grasproduksjon til husdyr, sier Dale.

– Hvordan vil du prioritere utmarksressursene?

– Det er flere måter å gjøre det på. Alt areal har arealtilskudd, men jeg vil vekte utmark tyngre på beitetilskudd. Jeg er fullt klar over at Rogaland har mye kulturbeite som defineres som innmark. Rogaland er et spesielt fylke på mange måter. Det er et av få fylker der det er knapphet på areal, spesielt på Jæren. Samtidig har du beitekrav både på sau og storfe. Derfor er jeg sikker på at kulturbeitet ikke vil gå ut av produksjon.

Les også

Uten Tønnes gror Norge igjen

– Hva ønsker du å oppnå med færre melkeregioner i Norge?

– Likere pris på melkekvoter. I dag er det for eksempel betydelig høyere pris i Rogaland enn i Hordaland. Det gjør at bønder ikke har like vilkår. Færre regioner gir større fleksibilitet og jevnere konkurranse. Men vi vil fortsatt ha ti regioner og ikke én, og det vil sikre en melkeproduksjon over hele landet.

– Hvordan vil du dele inn melkeregionene?

– Det har jeg flere eksempler på som jeg vil gjennomgå på møtet på Varhaug. Men jeg vil gjerne holde litt på spenningen til da. Jeg er ikke låst, og vi er åpne for forslag. Problemet er at Bondelaget har gått fullstendig i lås. Det hindrer fornying og likere konkurransevilkår, og det tror jeg at bønder blant annet i Rogaland og på Jæren taper på.

Les også

Bønder frykter nytt forslag: - Melken vil renne til sentrale strøk

– Bør det være færre og større bruk som produserer melk i Norge?

– Det er opp til hver bonde å vurdere hva han skal produsere for å få best mulig lønnsomhet på gården. Det må være insentiver til å vokse, men det viktigste er at man samlet greier å øke volumet på det som blir produsert.

– Hvorfor er ikke mer statlig støtte svaret for bønder som tjener lite?

– Det svekker jordbruket på sikt hvis alle pengene skal komme fra staten i stedet for å komme fra norske forbrukere, og det er ikke bra for norske bønder å være for avhengige av politiske forhandlinger hvert år. Det beste for norske bønder er å hente mesteparten av inntektene fra forbrukere som er villige til å betale for den maten de produserer. Norsk landbruk har i dag høy tillit hos forbrukerne, og det er landbrukets beste konkurransefortrinn, sier Dale.

– Hvordan skal vi sikre et landbruk i hele landet når inntektsforskjellene mellom store og små bruk øker?

– Da må vi se på årsakene til at forskjellene øker. Store bruk har gjort større investeringer og har mye gjeld. For at de skal investere og bidra til å produsere mer mat må de være mulig å tjene penger på det. I dag er det lav rente, og da er det helt naturlig at de store tjener bedre enn de små. Det henger ikke i like stor grad sammen med overføringer. Samlet sett gikk inntektene i jordbruket opp med 15 prosent i 2015. Det er mye mer enn for andre grupper. Det er positivt for norsk landbruk. Vi må ikke snu det til noe negativt, sier Dale.

Tema for møtet er: Hva sier landbruksmeldingen om deregulering og liberalisme?

Blir det prisregulering for kjøp av jord fremover?

Er dagens priser på kjøp og leie av kvote bærekraftig?

Møtet i Varhaug idrettshall ledes av tidligere Aftenbladet-redaktør Tom Hetland.

Les også

Mjølkebonden Nils Are kritiserer kvotespekulantar

Les også

Suldalsbonden Sveinung frykter for distriktsbrukets fremtid

Programmet:

19.00: Velkommen ved Hå-ordfører Jonas Skrettingland

19.10: Ole Christian Hallesby, rådgiver og regnskapsfører for landbruket: Hvordan skal bonden forholde seg til og tilpasse seg dagens politikk?

19.40: Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp).

20.10: Pause.

20.40: Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

21.00: Knut Storberget (Ap).

21.10: Pål Farstad (V)

21.20: Geir Pollestad (Sp).

21.30: Åpen debatt med spørsmål fra salen.

22.30: Avslutning.

Publisert:
  1. Landbruk
  2. Jon Georg Dale
  3. Jæren

Mest lest akkurat nå

  1. Brann i bil på verksted ga full utrykning til Sandnes sentrum

  2. Store endringer i korona­regimet: Dette er de nye reglene

  3. Når kommer vinteren, egentlig?

  4. Leger ved sykehuset slår alarm: 21 personer alvorlig skadd på elsparkesykkel de siste to årene

  5. Turen på elsparkesykkel endte på legevakten for Malin (22)

  6. De åpnet nytt hotell, så kom koronaen. Nå dobler de igjen