Redd for å bli akterutseilt i båtpraten? Her er en livbøye

The Tall Ships Races er mer enn en folkefest. Det er også en mulighet til å skille landkrabbene fra sjøulkene. Her er ordlista som dekker de groveste hullene i de maritime kunnskapene.

Risikoen for å havne i båtprat er stor dersom du skal til Vågen i helga.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Basiskunnskap som forskjellen på styrbord og babord er selvfølgelig grei å ha. Men det kan også være moro å se om alle kjente som plutselig kan alt om livet på sjøen vet hva en kjøttmoped er, hva som gjør et tauverk til ei trosse eller om det vet hva det vil si å trutne.

Lista vi har satt sammen er et lite knippe av det Martimstart har samlet i sin ordbok.

Les også

Her kan du følge med på hvor skutene er akkurat nå

Akterlig trim: Skipet ligger dypere i vannet akterut enn forut.

Akterutseilt: Skipet seiler fra en eller flere av besetningen i en havn.

Babord: Fartøyets venstre side sett Aktenfra. Skriver seg fra vikingtiden – Styreåren var festet på styrbord side hvorpå «rormannen» stod på tvers og med ryggen til babord (avledet fra bakbord).

Badegjest (Maritim betydning): Eldre marineuttrykk for deler av besetningen som egentlig ikke var marinefolk, f.eks. leger og prester. I dag brukes det noe nedverdigende (men vennlig) om alle ombord som ikke fyller noen sjømannsmessig funksjon, også på lystfartøyer.

Ballast: Lavt anbrakt last (på større skip som regel vann i bunntanker) for å øke fartøyets dyptgående, stabilitet og trim. På gamle seilskip var dette ofte jord og sten. Gå i ballast, være uten last (men med ballast inne).

Bardun: Bardun, den delen av den stående rigg på et fartøy som støtter master og stenger fra sidene.
Laget av wire el. hampetau. Brukes også på land til telt, master m.m.

Bestikk: Opptegnelser som skal gjøres (og innføres i loggboken) om et skips tilbakelagte vei. Også plassen på broa hvor man oppbevarer draft og utfører navigasjonsoppgaver. (Også kalt bestikklugar).

Bitter end: Festet for ankerkjettingen i kjettingkassen.

Blankis: Ullteppe

Blindpassasjer: Et menneske som gjemmer seg ombord, som oftest for å unngå å betale for billetten eller for å reise fra A til B.

Brigg: Et fartøy med 2 fullriggede master.

Broa: Styrehuset, kommandobroen.

Les også

LES OGSÅ: Vorspielet i Sirevåg lover godt for Stavanger

Daumann: Ekstra lodd på ankerline/kjetting. Gjør trekket fra båten mer vannrett og gir bedre feste i bunnen ved at trekket i ankeret/dreggen ikke blir for stort slik at man river dette løs fra bunnen.

Donkeyman: Kjelepasser / fyrbøter.

Dørk: Sjømannsuttrykk for gulvet ombord.

Favn: Måleenhet. 1 norsk favn = 1,88 m, en engelsk favn (fathom) = 1,83 m. 1 favn = 6 fot (foot), 1 for = 12 tommer (inches).

Fitter: Skipsreparatør (reppen).

Fliseguri: Spøkefullt navn på tømmermannen.

Fot: Måleenhet 1 fot = 30,48 cm.

Fransk lilje: Nord-markeringen på kompassrosen (Vindrosen).

Færing: Ca. 5 meter lang ro/seilbåt med 4 årer.

Glass: Slå glass på (skipsklokken), tidsenhet tilsvarende en halvtime. Det er 8 glass i en vakt på
4 timer. Uttrykket skriver seg fra den tid man brukte halvtimeglass til å måle tiden om bord.

Hamle: Å ro akterover. Båten går akterover og roeren har dermed fri utsikt i fartsretningen. Kombineres ofte med å andøve.

Hundevakt: Vakten om bord på fartøy mellom kl. 0 og 4. På engelsk ”dog’s watch”. Også springvakt/skift korte vakter (1600 –1800 og 1800 – 2000) som anvendes for å får rotasjon i vaktsystemet. Navnet skal komme fra stjernen Sirius, eller Canis Major på latin, som betyr store hund. Dette er den mest lyssterke stjernen på himmelen, etter planetene selvfølgelig, og er en av Orions vakthunder (Gresk mytologi). Stjernen er synlig på natten om vinteren. Den minst attraktive vakta er nettopp mellom klokken 00.00-0400.

Jolle: Et tau (ca. 1,5″) eller sagt på en annen måte: Tykkere enn et tau, men tynnere enn ei trosse.

Jolle: Liten båt ofte på slep etter en større fritidsbåt (lettbåt).

Judasøre: En bjelke som støtter baugspydet på hver side av forstevnen på et treskip.

Kabellengde: 1/10 nautisk mil, 185,2 meter.

Kjølhale: Krenge et fartøy over på siden for å undersøke/reparere skutsiden under vannlinjen.
Også avstraffelsesmetode i seilskutetiden

Kjøttmoped: Uttrykk for firbeint trekkdyr som tilhører på land.

Knop: Enhet for hastighet til sjøs – 1 nautisk mil pr. time. ( 1 knop = 1,852 km/t = 1 nmil/t)

Krenge: Når båten heller til ene siden.

Kuøye: Runde åpninger / vinduer på båt. Kan i enkelte tilfeller åpnes dersom disse ikke er plassert slik at en forglemmelse kan utgjøre en fare for skipets sikkerhet. Det er ikke uvanlig at høy sjø slår over kuøyet.

Le: Ikke vindutsatt posisjon – Det vil si bak vindbeskyttende objekter.

Lo: Vindutsatt posisjon.

Mayday: Internasjonalt nødrop. Skal sies tre ganger etter hverandre.

Monkey island: Dekket over broa. (Styrehuset) Også kalt Monkey broa.

Nautisk mil: Distanse mål til sjøs = 1852 meter (Kvartmil), må ikke forveksles med Sjømil.

Nygle: En propp i bunnen på båten som man tar ut når båten skal på land og tømmes for vann i skroget. Nygla finner man som oftest helt akter og har av nyere dato fått betegnelsen bunnproppen. Fra gammelt av ble ofte en dott av tau benyttet. Dersom en treplugg benyttes må denne være av rå materiale da tørt trevirke kan svelle / trutne så meget at båtbordet sprenges. Det er ikke få båter som har gått ned ved sjøsetting da eiere har glemt nygla . . .

Overvann: Uttrykk for at vann slår inn på dekk

Plett: Tallerken.

Plimsollmerke: Lastemerket, oppkalt etter den brittiske filantropen og juristen som var pådriver for å gjøre skipsfarten sikkrere i tiden rundt 1870- og oppover.

Purre: Å vekke noen.

Rasmus: «Rasmus» er et utrykk som brukes av sjøfolk om bord i skip når de snakker om sjø (oversjø) Eks. når de får en sjø innover skipet sier de at der kom det (fikk vi) en «RASMUS»

Rom sjø: Åpent farvann (hav)

SAR: Search And Rescue

Sjøbein: Eller ”å sette sjøbein” – Fotstilling med beina plassert godt fra hverandre, et bein framfor det andre. Stillingen gjør det lettere å forflytte kroppens tyngdepunkt under sjøgang og derav for å holde balansen.

Sjøgang: Bølgebevegelse.

Sjømil: Eldre distansemål til sjøs (Bør Unngås). 1 sjømil = 4 kvartmil. 1 kvartmil = 1 nautisk mil. Mao det er ikke det samme som Nautisk mil.

Skaffe: Spise !

Skonnert: Seilfartøy med to eller flere nesten like høye master.

Skeie Ut: Avslutte arbeidet.

Spinnaker: Stort forseil som brukes på seilbåter i medvind.

Styrt: Dusj.

Styrbord: Et fartøys høyre side sett aktenfra.

Svai: Å ligge på svai betyr å svinge fritt for strøm og vind rundt et anker eller en bøyefortøying.

Trosse: Brukt om tauverk med diameter 25 m.m. eller mer.

Trutne: Når en trebåt har ligget en lengre periode på land har treverket/bordgangen som oftest tørket opp med tilhørende sprekker. Ved sjøsetting lekker båten vann. Båten blir liggende i sjøen etter sjøsetting, gjerne i kran, men med ettersyn og automatisk lensesystem. Bordgangen trekker til seg sjøvann og sveller som igjen tetter sprekkene – Båten trutner.

Publisert: