Stavanger kan være eldre enn det man har trodd til nå

Funn gjort gjennom arkeologiske undersøkelser i Stavanger sentrum kan tyde på at Stavanger ble grunnlagt langt tidligere enn det man har trodd til nå. Funnene setter likevel ikke en stopper for feiringene av 900 årsjubileet i 2025, ifølge varaordføreren.

Denne kammen fra sen vikingtid eller tidlig middelalder er blant funnene som tyder på at Stavanger er eldre enn 900 år. Foto: NIKU

  • Mariann Eliassen
  • Dag-Henrik Fosse
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Hovedoppfatningen blant forskere og arkeologer har vært at Stavanger først ble by etter at bispesetet ble etablert der på 1120-tallet. Det har de funnet ut av gjennom skriftlige kilder som for eksempel kongesagaene.

Selv om man frem til nå ikke med sikkerhet har slått fast når Stavanger ble grunnlagt, har man tradisjonelt tidfestet dette til 1125. Da startet bygging av domkirken i regi av den engelske biskop Reinald av Winchester.

Men nå viser arkeologiske undersøkelser i Stavanger sentrum at bebyggelsen før dette kan ha vært både mer omfattende og mer allsidig enn forskere har trodd, og at den har hatt funksjoner som ligner på andre byer i Norge på denne tiden.

Handelsplass

– Vi vil ikke nødvendigvis endre på byens grunnleggelsesår. Men det er nok en grunn til at domkirken ville etablere seg der, sier Knut Paasche, avdelingsleder i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og medforfatter av artikkelen i Historisk tidsskrift som presenterer funnene.

Domkirken på påbegynt på 1120-tallet, men nye funn kan tyde på at Stavanger var en viktig plass lenge før det. Foto: Pål Christensen

Ifølge artikkelen tyder funnene på at Stavanger har vært en handelsplass, eller kaupang - et sted der folk byttet varer og tjenester. Dette var før pengesystemet med mynt ble innført, som først kom på plass i middelalderen, altså etter år 1000. Før den tid ble varer og tjenester byttet og fraktet til og fra handelsplassene.

– Som en handelsplass, var Stavanger et sted hvor det var mulig for kirken å skaffe inntekter. Kirken har vært en viktig maktfaktor, og de må ha hatt en god grunn til å etablere seg akkurat her. En tidligere kaupang kan være en slik grunn, forklarer Paasche.

Dette gulvet eller gatedekket ble også funnet i utgravningene av Stavanger. Foto: NIKU

Byen kan være mye eldre

– Resultatene støtter opp om at det eksisterte en sentralgård på 900- og 1000-tallet, blant annet ved at det er blitt avdekket metallhåndverk og muligens også bein- og hornhåndverk i større skala, sier seniorforsker Jan Brendalsmo NIKU. Sammen med Paasche er han forfatteren av artikkelen hvor funnene legges fram.

Blant funne er også ulike bygningsstrukturer som gulv, gater, åpne plasser og produksjonsredskap, smedhåndverk og andre typer arkeologiske gjenstander som forskerne kjenner igjen fra andre tidligere handelsplasser.

– Disse kan selvfølgelig også ha vært del av et gårdsanlegg, men mengden aktivitetsspor og spredningen mellom hvor gjenstandene ble funnet tyder på at det har vært noe større, sier Paasche.

Utgravinger i sentrum

Utgravningene ble gjort av NIKU i samarbeid med Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger i perioden 2004–2014. Det var Stan Reed som ledet de arkeologiske undersøkelsene og Brendalsmo og Paasche som forsket på materialet.

Torget, Skagen og deler av Kirkegata er blant stedene som ble undersøkt og hvor det ble gjort funn.

Bildet viser deler av et bryggeanlegg som også tyder på at Stavanger er er eldre enn vi har trodd. Foto: NIKU

Hvis de nye arkeologiske funnene kan gi grunn til å tidfeste grunnleggelsen av Stavanger som by mer enn hundre og kanskje 200 år før det man har gått ut fra til nå, er Stavanger ikke 892 år etter dagens tradisjonelle tidfesting, men langt mer enn tusen år.

Holder seg til 1125

I 2025 er det planlagt feiring av 900-årsjubileet for grunnleggelsen av Stavanger og domkirken. Men til tross for informasjonen om byens alder som nå har kommet fram, blir det ikke endring av planene for feiringen, sier varaordfører Bjørg Tysdal Moe.

– Vi har hørt at det har vært snakk om dette tidligere. Men jeg hadde håpet at vi skulle finne ut av det etter jubileet, innrømmer Tysdal Moe.

Kammakeravfall, eller rester av horn og bein brukt til å lage redskaper, har blitt funnet i Stavanger sentrum. Foto: NIKU

– Men et jubileum skal vi uansett feire. Kommer det fram et faktagrunnlag, får det være med i en videre vurdering, sier varaordføreren og påpeker at domkirken uansett er omtrent 900 år.

– Da kan vi ha et jubileum for den som et utgangspunkt for bydannelsen. Det blir uansett veldig spennende.

Forsiktige med by-begrepet

Til tross for at funnene tyder på at Stavanger har vært mer enn en gårdanlegg, er forfatterne av forskningsartikkelen også varsomme med hvordan de vil beskrive Stavanger før 1120.

– Det store spørsmålet er jo hvor gammel byen er som ‘by’, sier Paasche.

– Vi har vært litt forsiktige med å kalle det by når vi går så langt tilbake. By-begrepet er diskutert blant historikere og arkeologer, og hvis vi bruker det må vi også definere hva vi mener med ‘by’. Derfor prøver vi å styre unna det begrepet.

Publisert:
  1. Arkeologisk museum
  2. Stavanger sentrum
  3. Bjørg Tysdal Moe
  4. Stavanger domkirke
  5. Stavanger

Mest lest akkurat nå

  1. 15 koronapasienter innlagt på SUS: - Krevende på sikt

  2. 19 elever og tre lærere smittet på Stavanger-skole

  3. Verken kommunen eller politiet kan nekte folk å samle seg i friområder

  4. Dette huset på Røyneberg har en 350 kvadratmeter stor underjordisk garasje med heis

  5. Familien manglet et ekstra rom. Slik ble garasjen til TV-stue med kontor og hems.

  6. Person funnet død etter leteaksjon ved Utsira