Watt er den nye puls

Stadig flere syklister erstatter pulsbeltet med utstyr som måler kraften i beina.

Publisert: Publisert:

Triatlet og fjorårsvinner av Norseman extreme thriatlon, Allan Hovda, trener utallige timer hjemme på rullen sin. Selskapet består av tv-serier og wattverdiene. Foto: Anders Minge

iconDenne artikkelen er over fem år gammel

I en sparsomt møblert pendlerleilighet i Stavanger sitter Allan Hovda på sykkelrullen sin. Hver morgen står han opp klokken halv seks for å rulle halvannen time før han sykler til jobben som prosessoperatør i Statoil.

Om ettermiddagen er det opp på rullen igjen, bare at han da er der i tre timer før han avslutter kvelden med 3000 meter svømming. Han er en av Norges beste triatleter. I fjor vant han Norseman extreme triathlon, som regnes for å være verdens hardeste triatlonkonkurranse.

I flere år har han trent etter watt og ikke etter pulsen sin.

(saken fortsetter under bildet)

Watt er bare et tall, derfor er det også viktig å lytte til kroppens signaler. Noen dager er simpelthen tyngre enn andre, sier Allan Hovda. Foto: Anders Minge

— Hva er watt?- Watt er et mål på effekt som er sier noe om hvor mye kraft vi tilfører pedalene. Den effekten kan man relatere til en lyspære. I dag sykler jeg en rolig langtur, som for meg ligger på 200 watt. Hvis jeg hadde koblet utstyret til et elektrisk aggregat, ville det være nok til å drive fire 50-watts lyspærer. Til sammenligning er en hestekreft 735 watt. Bilen din har mest sannsynlig 30 til 40 ganger så stor effekt som Alexander Kristoff klarer å tråkke i en spurt, sier Hovda.

I ukedagene bor han stort sett på rullen sin i pendlerleiligheten i Stavanger. I helgene reiser han hjem til kona i Oslo.

Ikke gå for hardt ut

Allan Hovda ser flere fordeler med å trene etter watt og ikke etter puls.

— I trening og konkurranse vil man ofte føle seg piggere i starten enn på slutten. Hvis man da kjører etter hvordan man føler seg, vil de aller fleste gå for hardt ut og avslutte med mye lavere intensitet enn ønskelig. Spesielt når man trener intervaller og sykler triatlonkonkurranser, ønsker man at innsatsen skal være så jevn som mulig. Der er watt mye bedre enn puls, sier han.

Pulsen bruker lang tid på å stige til ønsket nivå, mens watt gir ønsket innsats fra første tråkk.

- Når man har kjøpt utstyret, hva gjør man da?

— Det viktigste er å finne terskelwatten sin. Den enkleste varianten, men også den vondeste er å kjøre alt man klarer i 20 minutter. Du ganger snittverdien av resultatet med 0,95. Da har du terskelwatten din. Terskelwatt er altså hvor mye kraft du klarer å produsere maksimalt uten melkesyreopphoping. Eller hvor hardt du kan klare å sykle i cirka én time uten å bli fullstendig stiv. Tallet brukes som et utgangspunkt til å finne de forskjellige intensitetsonene dine. Vil du sjekke utviklingen, tar du en ny test etter halvannen måneds tid, sier han.

Wattrullen til Allan Hova sender signalene direkte til smart-telefonen. Det gjør det enkelt for ham å ligge på ønsket wattverdi. Foto: Anders Minge

TreningserfaringFor enkelte kan det virke som et komplisert treningsverktøy. Derfor anbefaler ikke Allan Hovda utstyret for alle.

— Det egner seg nok best for dem som er litt interesserte i teknologi og som har en del erfaring med trening, samtidig som en ønsker å ta prestasjonene til et høyere nivå. Hvis du har syklet Birken i ti år og lurer på hvorfor du ikke får bedre resultater, da kan dette være et godt verktøy, sier han.

Du har kanskje sett Tour de france-vinner Chris Froome som stadig stirrer ned på styret sitt? Det er for å lese av wattmåleren sin.

— For å få framgang i treningen, gjelder det å skille mellom de harde og de rolige øktene. Da jeg fikk wattutstyr merket jeg at jeg hadde syklet bakker mye hardere enn jeg trodde. Jeg synes oppoverbakker var tungt, men det var jo fordi jeg ødela den rolige økta med å sykle for hardt i bakkene. Jeg syklet kanskje 200 watt på flatene, men i bakker gikk jeg kanskje opp til 300 watt. Nå har jeg full kontroll på intensitet.

Etter endt økt lastes treningsdataene inn i treningsprogrammet for analyse. Foto: Anders Minge

Nybegynnerfeil— Jeg har opplevd mange ganger, spesielt med nybegynnere, at de i starten på rolige turer sykler fra meg. De snur seg og lurer på hvorfor jeg sykler så sakte. Da henviser jeg til wattmåleren min. På slutten av turen vil jeg fortsatt ligge på ønsket wattverdi, mens de andre bare så vidt klarer å henge på. Da har de trent feil, mens jeg har fått det treningsutbyttet jeg var interessert i.

- Men er det ikke uforsvarlig dyrt?

— Jo, men det handler om prioriteringer. Hvis valget står mellom et dyrt konkurransehjulsett og watt, ville jeg absolutt valgt watt. Samtidig syklet folk fort i gamle dager også - før wattmåleren var oppfunnet, medgir Allan Hovda.

Stein Ørn:

- Umulig å trene uten

En av verdens beste syklister, Alexander Kristoff, har trent systematisk med watt siden han ble profesjonell utøver i 2010.

— Jeg vil si at det ikke er mulig å trene uten. Watt gjør at jeg har full kontroll på Alexander sin utvikling. Wattverdiene, sammen med hans hjertefrekvens, gir objektive opplysninger om formutviklingen hans, sier Stein Ørn, trener og stefar til Alexander Kristoff.

Han mener at også mosjonister kan ha veldig stort utbytte av verktøyet, bare det brukes riktig.

— Når vi ser hvor mye penger folk er villige til å bruke på dyre sykler, blir utgiften til en wattmåler relativt liten. Kjøper du en robust måler som kan brukes over flere år, blir investeringen på sikt mulig å forsvare, mener Ørn.

Han mener at hvis man først skal bruke watt, må man være såpass disiplinert at man også bruker treningsdagbok der en fører ned wattverdiene.

— Jeg anbefaler et program som ikke er nettbasert. Det beste er å lagre det i et regneark. Gidder du ikke å føre treningsdagbok, er det ikke vits i å kjøpe seg wattmåler. Det viktigste formålet med å trene etter watt er å holde verdiene man har oppnådd tidligere, og at man på like økter over tid klarer å øke sin egen wattverdi, mener Ørn.

Det er ikke bare hvor mye kraft du har i beina som avgjør hvor fort du sykler.

— Selv om du trør 2000 watt, er det ikke sikkert du spurter raskere enn en som bare klarer å produsere 1000 watt. Hvor fort du sykler avhenger også av luftmotstand. Hvis du kan lure luftmotstanden kan du sykle mye fortere på lavere watt. Wattverdien er derfor ikke god nok til å fortelle om den totale prestasjonen din. Er du en mosjonist som liker å sykle, oppleve naturen og ha det koselig, slik som meg, trenger du selvfølgelig ikke wattmåler, sier Stein Ørn.

Det er i hovedsak fire typer wattmålere. Se dem i bildegalleriet her:

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  2. Savnet Stavanger-mann (40) funnet i god behold i Sirdal

  3. 39 nye smittede siste døgn

  4. Salgsleder i Nortura fikk 350.000 kroner fra kunde – tiltalt for grov korrupsjon

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Sigrid Sollund blir kjempe­engstelig hver gang sjefen ber om et møte. Det er hun ikke alene om