Sykehuset brukte ulovlig tvang på Kine

Andre pasienter og pleiere kunne gå forbi og se at Kine lå i belter, og hun ble innesperret på isolat uten at faglig ansvarlig spesialist hadde fattet et slikt vedtak. Dette er <b>uforsvarlig, uverdig og lovstridig behandling</b>, har Helsetilsynet slått fast.

Publisert: Publisert:

- Jeg trenger hjelp til å løse problemene mine, ikke skaffe meg enda flere, sier Kine. Foto: Kristian Jacobsen

Stavanger Universitetssjukehus (SUS) får kraftig kritikk fra Helsetilsynet i Rogaland for behandlingen av 24 år gamle Kine fra Sandnes. I vinter var hun tvangsinnlagt ved psykiatrisk divisjon ved SUS. Bakgrunnen var alvorlige, psykiske forstyrrelser som førte til at hun gjentatte ganger hadde voldsomme utageringer.

"Personalet står utenfor døren og holder denne igjen selv om jeg er til fare for meg selv. Jeg har lite eller ingen kontakt med personal under utageringer som gjør det vanskeligere for meg å ta kontroll. Dette ender som regel opp i beltelegging, men ikke før det ser ut som rommet mitt har vært med i 2. verdenskrig. Jeg burde blitt stoppet mye før. Og at de tillater at jeg slår hodet i skarpe kanter uten å gripe inn, er helt horribelt. "

Dette er Kines egen beskrivelse til Helsetilsynet av hva som skjedde etter at hun ble stengt inne på pasientrommet sitt, ifølge henne i to uker.

Les også

Sykehuset tar kritikken alvorlig, svarer i e-post

— Etterpå har jeg fått angst for å være alene. Det hadde jeg ikke før. Jeg trenger hjelp til å løse problemene mine, ikke skaffe meg enda flere, sier hun.

Isolat kan være skadelig

Måten det er gjort på her, er uforsvarlig og uverdig, mener Helsetilsynet som skriver:

«Bruk av isolering er risikofylt, på grunn av faren for psykiske og fysiske skader på pasienten. Slik innesperring av pasienten som pasienten og journalen beskriver, hvor pasienten knuser inventar og egne eiendeler, innebærer høy risiko for skade på pasient og ivaretar ikke pasientens verdighet.»

Helsetilsynet i Rogaland skriver at det heller ikke framgår av sakens dokumenter at den faglig ansvarlige overlege eller psykologspesialist har vedtatt isolasjon, noe lovverket krever. Sykehuset har heller ikke skrevet ned hvor lenge Kine faktisk satt i isolasjon.

— Siden slikt vedtak ikke er fattet, har hun heller ikke hatt rett til å klage på tvangen. Da har det ikke vært mulig å overprøve tvangsbruken. Dermed er rettssikkerheten hennes ikke ivaretatt, opplyser Helsetilsynet.

Når Kine har vært på sitt sykeste, er hun blitt lagt i belter. Hun er ikke uenig i at slike tvangsmidler har vært nødvendig, men hun reagerer sterkt på måten:

«At personal har latt døren stå oppe under beltelegging eller sette seg i døråpningen, hvor de andre pasientene har direkte sett hva som har skjedd, som er utrolig krenkende for meg som person», skriver hun til Helsetilsynet.

Også her har hun fått medhold. Helsetilsynet mener at beltelegging innebærer risiko knyttet til psykiske og fysiske skader på pasienten og at kontinuerlig tilsyn som regel er nødvendig:

«Dette tilsynet kan ikke skje gjennom en åpen dør, hvor andre også har innsyn. Dette ivaretar ikke den grunnleggende retten til respekt for privatliv, kan virke krenkende og er uverdig for pasienten. En slik belastning øker den psykiske skadevirkningen av tvangstiltaket og er derfor ikke forsvarlig.»

Kine, til høyre, får full støtte fra storesøster Marianne. Foto: Kristian Jacobsen

Føler seg ikke forstått

Siden 2007 har Kine vært innlagt om lag 25 ganger, de fleste gangene på SUS, men hun har også erfaring fra Veum sykehus i Fredrikstad. I løpet av denne tiden er diagnosen hennes stadig endret, men hun mener at behandlingen hennes generelt ikke er forandret. Ingen, heller ikke Kine, bestrider at hun i perioder har vært alvorlig syk og trenger hjelp, men hun synes ikke hun som pasient er blitt så godt sett, hørt eller forstått på SUS.

— Det har skjedd mye rart tidligere også, men da har jeg vært for syk til å gjøre noe med det. Denne gangen tror jeg at jeg hadde kommet til et punkt der jeg hadde fått nok, sier hun.

Hun bor for tiden i et bofellesskap i Sandnes og får fremdeles tilsyn av helsefaglig personell daglig. Hun forteller om sine erfaringer i samsvar med familien. Søsteren Marianne støtter henne fullt ut:

— For oss som pårørende er det like slitsomt å slåss mot systemet som å forholde oss til at Kine har vært alvorlig syk. Men tross alt er hun ei ressurssterk jente. Hva med dem som ikke er det eller mangler pårørende som kan hjelpe dem? spør Marianne.

— Det er for de andre pasientene jeg vil fortelle dette. Mange av dem er ikke i stand til å snakke for seg. Jeg håper at sykehuset endrer seg, legger Kine til.

Publisert: