Fylkesleder nekter å uttale seg om KrFs vei videre

Rogaland KrF-leder Per-Endre Bjørnevik har gitt seg selv munnkurv om neste steg for KrF.

Publisert: Publisert:

Per-Endre Bjørnevik er leder i Rogaland KrF. Han vil ikke uttale seg om hva KrF bør foreta seg etter valget. Foto: Jon Ingemundsen

KrF evaluerer nå sentralt og lokalt hvorfor partiet bare så vidt klarte sperregrensen etter å ha fått 4,2 prosent i stortingsvalget, ned 1,4 prosentpoeng og to færre mandater siden 2013.

Samtidig går debatten om hvilken rolle KrF skal ha på Stortinget.

Erna Solberg (H) ønsker fortsatt KrF i regjering, og partitopper i Hordaland som Terje Gilje (leder i Bergen KrF) og Pål Kårbø (fylkesleder i Hordaland KrF), anbefaler ifølge VG KrF-leder Knut Arild Hareide å søke regjeringsmakt med Frp.

Aftenbladet spurte fredag Per-Endre Bjørnevik, fylkesleder for KrF i Rogaland, om han var tilgjengelig for en prat om videre for KrF nå.

«Nei. Gir ingen kommentarer nå», svarer han.

Bjørnevik har imidlertid uttalt seg etter valget til andre aviser.

Etter at Geir Toskedal (KrF) mistet det ene av Rogalands to mandater, sa fylkeslederen til Dagen at «folk har ikke forstått hva vi egentlig mener» og at partiet kanskje ikke har gjort en god nok jobb.

Spørsmål om å regjere med Frp ville han ikke kommentere overfor avisen.

Overfor Vårt Land ville han heller ikke kommentere hva han mener forholdet mellom KrF og en Høyre/Frp-regjering bør være i kommende stortingsperiode.

- Landsstyret skal diskutere dette i kveld. Foreløpig står samarbeidsvedtaket fast, sa Bjørnevik til avisen onsdag.

Geir Toskedal og Solveig Ege Tengesdal på en valgvake som kunne vært hyggeligere for KrFs del. Toskedal tapte sin plass på Stortinget. Foto: Jonas Haarr Friestad

Fylkesordfører står på nei-til-Frp-strategi

Fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF) er en del av arbeidsutvalget i fylkeslaget og sitter i fylkesstyret sammen med Bjørnevik.

– Flere ledere for KrF i Hordaland vil sitte i regjering med Frp. Hva tenker du om det?

– Det er viktig å bruke tid nok til å avklare hvor vi nå står etter valget. I dialogen vi har hatt, har jeg vært blant dem som har støttet linjen KrF uttrykte før valget om å støtte Erna Solberg og søke samarbeid med Høyre og Venstre, og, hvis ikke det lot seg gjøre, sannsynligvis gå i opposisjon. Det er litt viktig å stå i det og ikke uten videre bare gjøre noe helt annet.

– Hva har betydningen vært av at Knut Arild Hareide ikke vil garantere for Erna Solberg som statsminister i fire år, noe som kan leses som en trussel om å sette inn Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister?

– Jeg ser at det kan bli framstilt som en trussel, men jeg har oppfattet Hareide som veldig saklig i sin framstilling om å støtte opp om politikken KrF er enig i eller samarbeide fra sak til sak. I utgangspunktet skyldes vår tillit til Erna som statsminister og Høyre som parti at vi over tid har hatt et godt samarbeid med Høyre og sentrum.

Les også

Hareide freder Solberg, men ikke i fire år

Les også

KrF og Bollestad advarer regjeringen

Les også

Hareide vil stille fem krav til Solberg

– Hvordan leser du medlems- og velgermassen til KrF i Rogaland på spørsmål om de foretrekker Ap eller Frp?

– Velgere som har valgt vekk KrF, har gått til ulike partier. Det er mye snakk om Høyre og Frp, men om tidligere KrF-velgere har valgt bort oss til fordel for Høyre og Frp, er jeg litt usikker på. Diskusjonen har lenge gått om vi er et borgerlig eller kristendemokratisk parti med utgangspunkt i sentrum.

– Men hvordan tolker du oppfatningen blant medlems- og velgermassen til KrF i Rogaland hvis de må velge mellom Ap og Frp?

– Statistikken tyder på at flest har gått til Høyre og Frp, men jeg tror vi må se litt grundigere på det enn som så. Vi må studere hvorfor det er slik at KrF over tid ikke oppleves som så relevante som da vi hadde over 12 prosentpoengs oppslutning på landsplan. Utviklingen nasjonalt er negativ for oss. Det vil være en del av evalueringen og ikke minst forberedelsene til lokal- og fylkestingsvalget om to år. Det er litt kampen om KrFs sjel, dette.

– Hva er det viktigste for deg å tilføre en evaluering av valgresultatet?

– Det vil alltid være ulike preferanser rundt regjeringsspørsmålet. Jeg håper vi kan bli enige som parti om hva de viktigste sakene framover av. Og så må vi avklare om det er i tråd med de som stemmer på oss og hva de er opptatt av. Familiepolitikken bør favne bredt, men vi klarte ikke å bryte gjennom med det i valgkampen, heller ikke kristne verdisaker.

– Selv om dette var tidenes sjanse til å bryte gjennom med det?

– Ja, og nok en gang var det regjeringsspørsmålet som stjal fokus. Det burde vi ha visst, selv om vi gjerne blir mer utfordret enn andre partier på hvem vi skal samarbeide med.

– Snakket dere for mye om det usannsynlige scenarioet som likevel var KrFs plan A?

– Det går litt på hvor sannsynlig noe er og hva fokus er i starten på en valgkampen. Jeg tror mange velgere kunne tenkt seg en litt mer moderat politikk enn det kan framstå som utenfra. Det er gjerne de veldig spisse sakene som tar overskriftene og påvirker retningen i debatten. Denne gangen tok innvandringsspørsmålet fokus bort fra alt annet, sier Tengesdal.

Les også

KrF-veteran advarer KrF-topper mot Frp-naivitet

Les også

Sylvi for ever

Les også

Solberg vil lokke Venstre inn i regjering 

Les også

– Umogeleg for Venstre å regjera med Frp, åtvarar Skartveit

Sørvestlandsk parti?

KrFs nye stortingsgruppe på åtte representanter kommer fra Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det har reist spørsmål om KrF er blitt et sørvestlandsk parti.

– Det ser sånn ut på representasjon. Samtidig mener vi at politikken og sakene våre er relevante uansett hvor du bor i landet. Partiprogrammet blir til på tvers av hele landet og organisasjonen.

– Vil du si at slagsiden mot Sør- og Vestlandet på Stortinget for KrF er alvorlig?

– Vi er et folkeparti. Det betyr at det skal være et parti for folk flest med ekstra fokus på kristne verdier. Det mener vi det skulle kunne være grunnlag for å tenke uansett hvor du bor.

– Så du er ikke veldig bekymret for denne slagsiden?

– Vi får ta det med oss videre hvordan vi kan bli et mer relevant parti uavhengig av hvor du bor.

– Og kanskje droppe K-en i KrF og heller bli et folkeparti?

– Da blir ristelig folkeparti.

– Eventuelt fjerne «kristelig»?

– Du har noen røtter og en bakgrunn for hvorfor partiet ble startet. Det skal være relevant for folk i dag. Det håper og tror vi at vi er, men det krever mer å få oppslutning og kunne vise at vi utgjør en forskjell. Det er stor konkurranse om folks engasjement og stemmer, og vi må bare jobbe hardt for å få tillit fra velgerne, sier hun.

Publisert: