Skole: Hvorfor gjør de ikke som Vigrestad?

UNGDOMSSKOLE: Rektorer i Stavanger, Sandnes og Klepp vil ikke kopiere arbeidsmodellen til Vigrestad storskole. De har flere grunner til det.

Publisert: Publisert:

I sving på Vigrestad storskule: Jonas Sveinsvoll og Ingrid Linnea Herredsvela sier de heller vil lære «noe nyttig» som snekre og fikse ting enn å lære enda et språk. Foto: Anders Minge

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

På Vigrestad storskule arbeider halvparten av guttene på 8.-10 trinn med yrkesretta fag halve dagen tre dager i uka. I eget industrilokale hvor de produserer skikkelige ting. Elevene er fornøyde, foreldrene er fornøyde, næringslivet er fornøyde, forteller rektor Ingvar Sør-Reime som er stolt over at disse guttene blir enere i yrkesretta fag på videregående.

Les også

Her lærer elevane å arbeida

Hallgeir Langeland, nå lærer, før stortingsmann. Foto: Carina Johansen

Fantastisk! lyder flere av reaksjonene. Blant dem som hyller Vigrestad-modellen er tidligere stortingsrepresentant Hallgeir Langeland (SV) som nå er lærer på Austbø ungdomsskole i Stavanger.

«Sjølv er eg lærar i Arbeidslivsfag på ungdomskulen(Austbø) og har sett korleis sjølvkjensla veks i praktisk arbeid utanfor skulen. Dei kan! Gje oss meir av dette og færre kompetansemål», skriv han på Facebook.

Hvorfor gjør ikke flere ungdomsskoler dette? Aftenbladet har spurt tre rektorer i Sandnes, Stavanger og Klepp:

Giske ungdomsskole

Rektor Eirik Hansen ved Giske ungdomsskole i Sandnes:

– Det er helt strålende at andre skoler tenker annerledes. Vi har sikkert noe å lære av dem og av hverandre. Den første begrensningen jeg ser er lokale. Vi har knapt rom til de klassene vi skal ha, begynner han.

Dessuten har han vel så stor tro på måten de selv gjør det på:

– Vi ønsker at Giske skal være en skole hvor der ikke er så mye teori. Vi har sagt at skolen skal ha fokus på praksis også i teorifag. På hvert trinnmøte vi har, og det har vi en gang i uka, skal der være fokus på hva praktisk vi gjør i teorifagene neste uke.

Vi ønsker at Giske skal være en skole hvor der ikke er så mye teori.

Samtidig har vi styrket alle praktiske og estetiske fag. Det gjelder musikk, valgfag, kunst- og håndverk, mat og helse. I de fagene har vi satt inn to lærere i hver klasse slik at elevene skal få god veiledning.

Vi har også styrket valgfagene og har maks 15 elever pr. valgfag. Vi tilbyr seks-syv fag pr. trinn, alle praktisk rettet. Produksjon av varer og tjenester er ett av valgfagene på to trinn.

Vi har noen gutter som kan trenge enda mer utover dette. Vi har satt av noen lærerressurser der de for eksempel kan være med datalærere og hjelpe til eller være med og fikse ting, nesten som en vaktmestertjeneste.

– Hvorfor mener du dette er en bedre løsning?

– Vi har vært opptatt av å finne en god balanse mellom teoretisk og praktisk tilnærming som gjør at alle våre 472 elever blir mer motiverte, svärer rektor på Giske.

LES OGSÅ KOMMENTAREN:

Les også

Vi må finna ut av det med gutane

Klepp ungdomsskule

– Vi må ikke tenke sånn at Vigrestad-modellen er den store løsningen. Det er lett å tro at dette løser all motivasjons- og frafallsproblematikk. Men jeg ser på dette som en liten del av det, advarer rektor Kjetil Myklebust ved Klepp ungdomsskule.

Vi må ikke tenke sånn at Vigrestad-modellen er den store løsningen.

– Vi vil jo at de fleste på ungdomsskolen skal ha et andre fremmedspråk fordi de da vil ha større valgmuligheter i videregående, fortsetter han.

- Vigrestad sin måte å gjøre dette på kan nok fungere på små skoler, men vil være verre å få til på større skoler. Det blir vanskeligere å organisere på den måten. Og de som får et avbrekk, er jo ikke fritatt kravene i norsk og matte osv. Nei, det blir litt for snevert, vi må tenke bredde, tilføyer Myklebust.

– Hva er løsningen til Klepp ungdomsskole?

– Når man tenker at ungdomsskolen skal være mer praktisk, tenker man fort yrkesfag, men vi tenker ikke sånn. Vi har jobbet mye med «Pruv» - som står for praktisk, relevant, utfordrende og variert tilnærming/metodikk i alle fag: Alle fag skal ha innslag av Pruv.

I arbeidslivsfag er vi i en utprøvingsfase. 14 elever på 8. trinn har det. Litt av målet er at skal innom ulike yrkesretninger som er på videregående og få et innblikk som gjør deg bedre rustet til å ta valg. Målet er også å gjøre skolehverdagen litt mer praktisk, gjøre noe annet, bryte opp. Vi har forskjellige vaktmesteroppgaver på skolen eller utenfor skolen. Vi bygger leirplass og innreder verksted. Vi jobber også med å få til at noen av elevene kan få jobbe ute i bedrifter.

Wenche Handegaard er rektor ved Smiodden skole i Stavanger. Foto: Lars Idar Waage

Smiodden skole

Smiodden skole i Stavanger har heller ikke tenkt å kopiere Vigrestad storskule.

Rektor Wenche Handegaard sin første innvendig er at skolen ikke har et slikt lokale. Den andre er at hun er redd for å «kjøre elevene inn på ett spor for tidlig».

For det tredje mener hun Smiodden «har tatt store grep for å legge til rette for praktisk arbeid», både i arbeidslivsfag, valgfag og ikke minst gjennom å ha en praktisk tilnærming i mange fag:

- For eksempel har vi alltid forsøk i naturfag og i kunst- og håndverk bruker vi en stor del av tida til gammeldags sløyd. Mye av det som ligger i læreplanen kan lett ende opp med at man lærer om kunstnere og ser på kunst uten å lage noe selv. Noen skoler har kastet ut sløydbenkene, det har ikke vi.

I arbeidslivsfag er noen elever utplasserte i bedrifter, blant annet butikk og barnehage, andre jobber sammen med vaktmesteren på skolen.

I valgfag har vi produksjon av varer og tjenester. Jentene dominerer, de har laget vesker, skjønnhetspakke m.m. Vi vil nå ta i bruk en avdeling på sløyden for at guttene skal få jobbe med trearbeid eller metall eller sånne ting, forteller hun.

LES OGSÅ:

Publisert:

Les også

  1. Skolen passer bedre for jenter enn for gutter, innrømmer politikere

  2. Full digital dekning på ungdomsskolen i Stavanger

  3. Slik vil de få flere menn til å jobbe i barnehage

  4. Vil ikkje bruka ekstra pengar på mat og trim i skulen

Mest lest akkurat nå

  1. SAS-kaptein fløy til Stavanger med promille – dømt til fengsel

  2. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  3. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  4. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  5. Har mest sannsynleg blitt smitta her i regionen

  6. Verdens dyreste fotballspillere var minutter unna kjempeskrell. Så snudde alt.

  1. Skole
  2. Vigrestad
  3. Tasta
  4. Stavanger