Funksjonshemmede får rett til assistenter

Regjeringen sier ja til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse. Flere tusen funksjonshemmede vil dermed kunne ansette og styre sine tjenesteytere.

Publisert: Publisert:

Illustrasjonsfoto: Colourbox

  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

I dag, fredag, legger Helsedepartementet fram et høringsnotat hvor det går inn for å rettighetsfeste Brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Aftenbladet kjenner innholdet i forslaget, som innebærer et stort gjennombrudd etter at interesseorganisasjoner og deler av stortinget i flere har krevd at ordningen skal bli en rettighet. BPA betyr i korthet at relativt tunge brukere av kommunale tjenester kan velge å selv ansette tjenesteytere, og styre dem etter eget behov.

Viktige fordeler ved ordningen er blant annet at brukeren får større valgfrihet og fleksibilitet i hverdagen, og at hun slipper å forholde seg til et stort antall og til dels ukjente tjenesteytere. I dag plikter kommunene i Norge å tilby BPA, men brukerne har ingen individuell rett til å få det.

Jonas Gahr Støre. Foto: Ntb Scanpix

Helseminister Jonas Gahr Støre kommer med forslaget om rettighetsfesting etter at Stortinget ba ham om det i juni 2011. En BPA-ordning har vært utredet i flere omganger de senere årene. De siste månedene har Helsedepartementet innhentet tallmateriale fra SSB, erfaringer fra Sverige og synspunkter fra ulike departementer og bruker— og interesseorganisasjoner. Gahr Støre har etter det Aftenbladet kjenner til landet på følgende løsning: **** BPA-ordningen skal være kostnadsnøytral. Hvis en bruker velger å benytte seg av BPA, betaler kommunen for tjenestene. Men de skal ikke koste kommunene mer enn tjenestene kostet i kommunal regi.**

**** BPA blir dermed en ”stram rettighet”. Det betyr at en rekke kostnadsdrivende elementer man kjenner fra BPA i dag, er utelatt.**

For de med stort behov

BPA blir en rettighet for personer med ”varig og stort behov for praktisk bistand”. De vil kunne avslutte sin kommunale tjeneste, og få like mye bistand og opplæring som helse- og omsorgstjenesteloven gir dem rett til. ”Stort behov” er definert som minst 25-32 timer med bistand i uka.

Viktig for helseministeren er også at kommunenes interesseorganisasjon KS skal ha gått med på ordningen. KS skal tidligere ha vært kritisk til å rettighetsfeste BPA, dersom det ikke fulgte med mer penger til kommune.

Bestemmer over eget liv

Jens Petter Gitlesen Foto: Siv Dolmen

— Dette er den største og beste nyheten for funksjonshemmede på mange år, sier Jens Petter Gitlesen, leder av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).- Rettighetsfestingen betyr at funksjonshemmede nå selv kan bestemme hvem som skal bistå dem i hverdagen. Hvis de velger en BPA-organisering kan de ansette folk de tror de vil fungere sammen med. De kan selv bestemme når de skal komme og når tjenestene skal utøves. I stedet for å forholde seg til 15 kommunalt ansatte de ikke kjenner, kan de forholde seg til tre de vet hvem er og er komfortable med. Hvis de trenger ekstra mye hjelp en helg, kan de rett og slett be om mer bistand den helga. Mange opplever det kommunale systemet som stivbent. For mange vil BPA være mye mer fleksibelt, sier Gitlesen.

Han trekker særlig fram stortingsrepresentant Tove Linnea Brandvik (Ap), Norges første fast møtende stortingsrepresentant med en funksjonshemming, som en viktig forkjemper for rettighetsfestingen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tove Linnea Brandvik (Ap), Norges første fast møtende stortingsrepresentant med en funksjonshemming, har vært en forkjemper for rettighetsfesting av BPA – som helseministeren foreslår i dag, fredag. Foto: Ntb Scanpix

— Også Aps Wenche Olsen og Tore Hagebakken samt SVs Karin Andersen fortjener all ære i denne saken. Og opposisjonen, ikke minst Høyres Bent Høie, har drevet en viktig pådriverrolle, sier Gitlesen.

Dette er begrensingene

Rettighetsfestingen vil ha enkelte begrensninger, slik det foreslås av helseministeren: Den gjelder for brukere under 67 år, og omfatter ikke støttekontakt. Den omfatter i utgangspunktet ikke tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede, eller nattetjenester. Unntaket er hvis de har behov for kontinuerlige tjenester, og hvis ordningen ikke blir ”kostnadsdrivende for kommunen”. Rettigheten inntrer når brukeren har behov for mer enn 25 timer bistand i uka, men kan kommunen dokumentere at tjenesten da blir ”vesentlig dyrere”, kan den avstå fra å gå med på BPA. Men: Kommunen må få medhold av fylkesmannen for å kunne nekte en bruker BPA.

- Unngår stivbent system

— Hele prinsippet med BPA er at du ikke skal måtte være avhengig av et stivbent kommunalt system. Er du misfornøyd med de kommunale tjenestene, kan du velge å gå over til BPA, sier NFUs Jens Petter Gitlesen, og viser blant annet til Aftenbladets reportasjer om funksjonshemmede som ikke har kunnet gå på idrettarrangementer eller sosiale kvelder, fordi ansattes turnus ikke har passet.

Gitlesen anslår at flere tusen brukere etter hvert vil komme til å benytte seg av rettigheten.

- Hvilke personer er BPA mest aktuelt for, slik du ser det?

— Det er for det første aktive mennesker som har en funksjonshemming. Det kan være at de har vaktordninger som gjør at de ikke kan være så aktive som de ønsker. Da er BPA et glimrende alternativ.

— Den andre gruppa er personer med et stort bistandsbehov. De er generelt veldig avhengig av å kunne forholde seg til få tjenesteytere. Og de bør være folk de kjenner godt. I de kommunale tjenestene må de gjerne forholde seg til et hav av tjenesteytere, som enkelte ganger er mer eller mindre hentet rett fra gata. Med BPA kan de få større trygghet og forutsigbarhet.

Men Gitlesen vedgår at det ikke er bare fordeler med BPA.

— Du må administrere ordningen selv. Det utgjør et merarbeid. Derfor er ordningen rimelig for kommunen. Så det er prisen. BPA er dermed ikke et alternativ for de som i grunn er fornøyd med de kommunale tjenestene, sier NFU-lederen og Stavanger-mannen Jens Petter Gitlesen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Solberg varsler koronainnstramminger – men skjermer helsevesen, barn, unge og arbeidsplasser

  2. Viking har signert ny keeper

  3. Storstevne kan gå i vasken for Team Ingebrigtsen

  4. Myndighetene kommer trolig med munnbind­anbefaling fredag

  5. Tre personer fra Stavanger testet positivt for koronaviruset etter å ha reist med Color Line

  6. – Libanon har ikke råd til å være et ordentlig demokrati

  1. Stavanger