Vil ha 3D-printing på læreplanen

Printere verdt en halv million har blitt flydd inn fra Tsjekkia til Bryne videregående skule. Lokalt næringsliv vil at 3D-printing skal bli en del av undervisningen før det er for sent.

Det er viktig å satse på ungdom og ny teknologi, mener lokalt næringsliv. Her er en av 3D-printerne som nå står på Bryne vidergående skule.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

– Det er for sent å ta i en 3D-printer for første gang etter du er ferdig utdanna og i det du kommer på jobb første dagen, sier Anders Reve, salgssjef for Simplify.

Han er klar på at det er viktig at man utnytter den kreativiteten og fantasien barn og ungdom sitter på.

Enkelt forklart fungerer 3D-printing ved at man designer det man ønsker skrevet ut, også skrives materialet ut lagvis i printeren.

Her er en propell i gang med å skrives ut i 3D-printeren.

Jærtek har samarbeidet med bedriftene Simplify og Ysoft for å sponse kurs i 3D-printing for lærerne på Bryne. De synes det er kjempeviktig at generasjonen som vokser opp nå griper fatt i denne teknologien og begynner å tenke design og mulighter.

Først må man designe gjenstanden man vil skrive ut, på PCen, eller eventuelt for hånd.

Harald Fjogstad, prosjektleder i Jærtek, legger ikke skjul på sine håp og forventninger til teknologien som han foretrekker å kalle «additiv produksjon.» Han mener at det ikke er noen begrensinger på hva man kan få til.

– Oljenæringen går nedover, da er det viktig at vi ser etter nye muligheter, og en av de er additiv produksjon. Du kan printe hva som helst: deler til maskiner, pizza, hus, en bikube om du vil, og de har til og med begynt å forske på å printe fungerende kroppsdeler til mennesker, forklarer Fjogstad engasjert.

Ferdige propeller som lærerne har designet selv.
Harald Fjogstad er sikker på at additiv produksjon kan bli en viktig næring i Rogaland.

Vanskelig å få «gamle» til å tenke nytt

Problemet med denne teknologien er at det er en ny måte å tenke på. Additiv produksjon handler om å gjøre det stikk motsatte av det man gjør idag. Idag skjærer man bort det man ikke trenger for å lage noe, mens nå kan man skape hva man vil ved å designe det, også skrive det ut.

Hulken har blitt designet og så skrevet ut i en 3D-printer. Anders Reve er sikker på at teknologien kan ha nytte av av barns tankegang: de ser bare muligheter og ikke begrensninger.

– Når bedrifter kjøper maskiner som dette blir det litt som om en guttunge som ikke har lært seg å kjøre moped enda, får seg en svær Harley-Davidson-motorsykkel, som han ikke vet hvordan brukes, forklarer Sigve Aasland, avdelingsleder på Bryne videregående skule.

Han forklarer at bedriftene ofte ikke har den kompetansen de trenger. De ansatte kan gjerne slå dem av og på, og vet hvordan de skal gjøre, men de har ikke den fantasien som trengs for å utnytte de uendelige mulighetene de nå har. Aasland sier at det er her satsingen på ungdom kommer inn.

Fra venstre: Sigve Aasland, Harald Fjogstad og Anders Reve.

Ønsker dialog med barneskoler

Bedriftene prøver å motivere lærerne på Bryne videregående skule til å la additiv produksjon bli en del av undervisningen. Det dyre utstyret vil bli stående på skolen etter kurset er ferdig, slik at lærerne og elevene kan lære seg teknologien skikkelig. Målet er nå ut til enda flere videregående skoler etterhvert, men bedriftene valgte å begynne satsingen på Bryne.

– Vi valgte å begynne her fordi vi har et godt samarbeid med dem fra før. Vi har ambisjoner om å komme i dialog med så mange videregående skoler som mulig om dette. Vi ønsker til og med å komme i dialog med barneskolene om noe vi kaller «3D for kids,» sier Harald Fjogstad.

Anders Reve fra Simplify er klar på at teknologien hører hjemme i undervisningen for nesten alle utdanningsretningene på videregående:

– Det er ikke bare «Teknikk- og industriell produksjon» dette er interessant for. For eksempel i «Kunst, design og arkitektur,» «Elektrofag,» og «Helse- og oppvekstfag» kan dette være nyttig. Til og med for «Resturant- og matfag» kan 3D-printing være aktuelt, hvis de ønsker å lage en helt spesiell konfekt - kan de designe formen også printe den ut.

Er det greit å bli sponset?

Det er ikke uvanlig at privat næringsliv sponser utstyr, kurs og lignende til skoler, ifølge Fylkesdirektør for opplæring, Joar Loland. Han forklarer at det er viktig at skolen er påpasselige på å ikke binde seg opp til at skolen i neste omgang skal kjøpe et produkt eller lignende vilkår.

– Man kan absolutt stille spørsmålstegn om man virkelig skal ta imot sånne gaver, eller om det offentlige burde holde utstyr selv. Det blir et kompromiss, hvis man ønsker å ha nytt utstyr, må man gjerne ta imot tilbud man får fra privat næringsliv, men rektor får beskjed om å være veldig obs på vilkårene som blir stilt, forklarer Loland.

Fylkesdirektøren legger til at når læreplanen revideres er de klar over at behovene i næringslivet endres, og de tar imot innspill fra faglige fora, bedrifter og lignende.

3D-kurset på Bryne videregående skule har ikke hatt noen form for vilkår, ifølge Sigve Aasland.

– De krevde ingenting av oss, de ønsket bare å spre budskapet om 3D-printing. De tenkte at dersom elevene kan få økt kompetanse vil det være lettere for dem å drive videre i fremtiden.

Vil ikke være som Nokia på 90-tallet

Bedrifter har opplevd at ungdom har vært redningen før, når ny teknologi har hatt sin innmarsj.

– Et eksempel er da bedriftene begynte å robotisere produksjonen. Da trengte mange lærlinger til å drifte de nye og dyre maskinene, rett og slett fordi det var de som fikk det til, og det var de som klarte å feilsøke dem og de var ikke redde for å trykke på pcen, forklarer Sigve Aasland.

Det er viktig å lære elevene dette når de er unge og mest lett-lærte. Da får de en tankegang og en spisskompetanse som er veldig nyttig.

− Vi skal ikke være sånn som Nokia på 90 tallet: som ikke trodde smart-telefon hadde noen fremtid, også lot de Apple satse på det. Det gikk jo kjempegodt, sier Aasland lurt.

– Det er viktig å være visjonære når man utdanner ungdom. Det er viktig at vi som skole, som skal utdanne morgendagens arbeidere prøver å ikke gå glipp av eventuelle muligheter som byr seg, avslutter Sigve Aasland.

Fra venstre: Sigve Aasland fra Bryne videregående, Harald Fjogstad fra Jærtek, Anders Reve fra Simplify og Victor Fricfra YSoft.

Lærerne lærer

På kursdagene var det lærerne som fikk opplæring i 3D-printing. De designet og printet «vindmølle-blader.»

Anders Reve er svært positivt overrasket over lærerne på Bryne.

– Jeg forventet mer «pigger,» kanskje at de satt med hendene i kryss og var skeptiske på at noen skulle komme å lære dem noe nytt. Heldigvis har det vært helt motsatt, de har vært svært kunnskapssøkende, engasjerte og det har vært veldig gøy, forklarer Reve.

Publisert: