Når sjefen mobber

Mobbing på jobb kan gi psykiske arr som overgår senvirkningene etter ulykker, katastrofer og krigsskader.

Publisert: Publisert:
  • Randi Vingerhagen

-Vi vet mye om mobbing i arbeidslivet og hva som skjer med offeret, sier psykiater Bjørn Rafter i Tromsø. Han sluttet som sjeflege ved Åsgård psykiatriske sykehus for heller å arbeide mot mobbing i næringslivet.

-I sykehuset så jeg resultatet av mobbing på jobb. Jeg har derfor valgt å arbeide mot nøkkelposisjoner som leger, prester og avdelingsledere i større bedrifter og lignende. Det er viktig å få disse til å fungere i forhold til de ansatte de skal lede, sier Rafter.

Psykopatiske trekk Han hevder at konkurransen i samfunnet, mellom bedrifter og internt i bedriftene framelsker psykopatiske trekk hos ledere og mellomledere.

-De mest selvbevisste og karrierebevisste som er dyktige i å markedsføre seg selv, framelskes. De har karaktertrekk vi tillegger psykopatene, sier Rafter.

Mobbofrene er ofte de mer personlig beskjedne, men som er trygge på sin faglighet. Når ledere opplever at ansatte kan true deres faglighet, og derved deres posisjon, viser forskning at veien fra faglig uenighet til personlig mobbing kan være kort.

Mobbing foregår både oppover og nedover i en organisasjon, mellom kolleger, fra kvinner og menn, unge og gamle, dyktige og mindre dyktige. Men flest menn mobber.

-Lederes mobbing av ansatte kan gjøre meget stor skade. Det skyldes den makt lederen har ved at de sitter nær toppen. Mellomledere vil helst tekkes lederne oppover i bedriften, og det går på bekostning av personalansvaret de har, sier Rafter.

Fra fag til person Ledere vil i en faglig diskusjon hvor en underordnet er uenig i beslutninger eller vurderinger, raskt kunne snu saken fra en faglig uenighet til en personalsak: Kan jeg ikke ta saken, tar jeg mannen.

-Det typiske er at den som mobber benytter personlige karakteristikker om den ansatte som er faglig uenig, eller som påpeker behov for organisatoriske endringer eller lignende, temaer som kan true lederens posisjon, sier Rafter.

Lederen vil beskrive den ansatte som ikke samarbeidsvillig, har ikke respekt for sine overordnede, nedvurderer andres faglighet, vil ikke forholde seg til beslutninger, den ansatte utsettes for latterliggjøring og så videre.

-Et annet karakteristisk trekk er at mobberne allierer seg med kolleger og snakker ikke direkte til den de føler seg truet av. Mobbing foregår lettere dersom den som mobber lykkes i å få en hel gruppe med seg i synet på den som mobbes, selv om hver enkelt i gruppen alene ikke ville mobbet, sier Rafter.

På etterskudd På dette stadiet i en arbeidskonflikt, er mobbofferet så å si hjelpeløst: Den som mobbes tror han eller hun diskuterer saken. Men lederen og eventuelle kolleger har for lengst gjort dette til en personsak. Den mobbede må derfor forsvare sin person, noe som ofte vil bli tatt til inntekt for at han eller hun er en kranglefant. Nye karakteristikker som at mobbofret er paranoid, kan bli satt fram.

-Hva skjer med et menneske som på denne måten blir frarøvet definisjonsretten av seg selv?

-Selv de mest personlig robuste og faglig tunge ansatte får et grunnskudd i sitt selvbilde. Den ansatte opplever seg hjelpeløs mot overmakten. Jeg har behandlet mange slike mobbofre for å rette opp selvbildet deres, sier spesialisten.

Ofre egne ansatte En grunn til at ledere mobber underordnede, er at faglig tunge ansatte ofte kan mer om faget enn lederen som har arbeid av mer administrativ art.

-Ledere kan ofre sine ansatte for å dekke over egne feilvurderinger eller skandaler, sier Rafter.

Kolleger bør i slike situasjoner stå fram og støtte den som mobbes. Men ofte ser vi at denne type lederskap handlingslammer en organisasjon. Mobbofrets kolleger er redde for å bli antastet selv. For å beskytte seg, tør de ikke forsvare sin kollega.

-Ledere har ofte en leder. Dersom en toppleder får vite om mobbing og ikke griper inn, hva skjer da?

-Vedkommende blir medskyldig, han eller hun begår en unnlatelsessynd. Lederne prioriterer andre hensyn enn det å ta vare på folk, som budsjett, dekke over egne feil, holde ansikt utad og så videre. Ledere som prioriterer disse sakene framfor å få slutt på mobbingen, legitimerer et helseskadelig arbeidsmiljø sier legen.

-Når en ansatt har prøvd alt han eller hun kan for å få levelige arbeidsvilkår, men ikke lykkes, hva skjer da?

-Ansatte blir syke, uføre, andre trenger langvarig psykiatrisk behandling. Veien tilbake til arbeid og selvtillit er lang og tung. De må lære å leve som før. Noen klarer ikke dette og tar sitt eget liv, sier Rafter.

-Kan det da være riktig å si at mobbing på jobb, og da særlig av ledere, er livsfarlig?

-Ja. Jeg har møtt mennesker med psykiske arr som kanskje aldri blir leget, mennesker som er blitt invalide, har fått personlighetsendringer. Utadvendte og trygge mennesker er blitt innesluttet og deprimerte. Jeg har møtt kreative og iderike mennesker som er mobbet ut av arbeidslivet, sier Rafter.

Aktuelle lenker Gjenkjenn mobbing Dette er mobbing Mobbingen i tall Råd til mobbeofre

Publisert: