På jakt etter lesestoff? Her er ukens anbefalinger
Aftenbladet har håndplukket tre saker du kan lese.
Juli 2018: Plutselig brytes sommeridyllen - i 45 minutter kjempet de for å redde naboen
Sigve Knudsen Foto: Juli 2018: Luftambulansene har tatt ombord Alf Hytland og er i ferd med å ta. Kai Andre Lindholt Pedersen holdt et godt tak rundt samboer Torild Einarson. De har gjort det de kunne for å redde han.
- Les hele reportasjen: Alf Hytland døde på en øde øy. I dag lever han. (først publisert 11. oktober 2019)
20. juli 2018: Hav og himmel lå kinn mot kinn utenfor øya Sælør nordvest for Lindesnes. Eli Bentsen syslet på brygga nedenfor familiens sommerparadis og nøt at dagene hadde begynt å gli umerkelig over i hverandre. Så kjente hun grepet om armen.
– Sigve, Sigve, ring 113!
- Hør lydloggen: Hyttenaboene kjemper for livet til Alf Hytland. Hør hvordan AMK-sentralen hjelper i de livsviktige minuttene
Malingen som aldri tørker
Fra kontoret i butikken har Birger Vormestrand utsikt til Havneringen og Østervåg. Enkelte netter sovner han sittende med pulten som pute. Foto: Anders Minge
- Les også: Malingen som aldri tørker (først publisert 14. juli 2018)
Tror du Birger Vormestrand lever et kjedelig liv siden han tilbringer mesteparten av døgnet i butikken sin? Glem det! Han elsker å jobbe og hjelpe andre til å få mer farge inn i livene.
Han driver alene. Hans selskap er kundene og tusenvis av spann med maling, Aceton, Owatrol, Shipolin, pensler, koster og sparkel.
Men markedet er tøft. Nøysomheten, effektiv drift og kundeservice i verdensklasse, gjør at han holder seg flytende.
– Det var fritt frem for alle som ville misbruke meg
UBESKYTTET: Anette bodde med ulike overgripere hele barndommen i Bergen. – Å bli voldtatt var like vanlig som å spise middag, sier Anette (35). Foto: Privat
- Les hele reportasjen: – Det var fritt frem for alle som ville misbruke meg (først publisert 8. juni 2019)
Minnene fra barndommen er så vonde at bergenskvinnen Anette (35) har fått en sjelden lidelse.
I kroppen bærer hun åtte personligheter, som hun ikke kan kontrollere.
Anette kaller dem delene sine. Åtte deler som hver bærer en flik av smerten og redselen.
Personlighetene tar over uten at hun kan styre det. Én er sint, én gråter. Én del er bitte liten og redd. Delene uttrykker det hun selv ikke klarer.
Det er hennes måte å overleve på etter en barndom der overgrep var en del av hverdagen.
– Å bli voldtatt var like vanlig som å spise middag.