Mange liker å bli lurt?

Tv-programmet Folkeopplysningen på NRK plukker påstandene til alternativbransjen fra hverandre og Human-Etisk forbund skaper stort engasjement med kampanjen Ingen liker å bli lurt. Likevel venter arrangørene storinnrykk til Alternativmessen. Hvorfor?

Publisert: Publisert:

I helgen arrangeres Alternativmessen i Stavanger. Her er messearrangør Christian Paaske fotografert under fjorårets messe sammen med healer Willy Hansen fra Lier, som skulle demonstrere sine ferdigheter. Om lag 3000 mennesker besøkte messen i fjor. Foto: Knut S. Vindfallet

  • Kine Hult
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Christian Paaske er astrolog og ansvarlig for Alternativmessen, som arrangeres i Folkets hus i Stavanger denne helgen. Han mener at Human-Etisk forbunds aksjon "Ingen liker å bli lurt" baserer seg på et galt premiss.

— Dette er et viktig poeng: Jeg har ennå til gode å treffe noen innenfor alternativbransjen som ikke selv tror på det de holder på med. Jeg tror ikke noen er ute etter å lure folk. I så fall lurer de seg selv også. Dermed er hele premisset for kampanjen feil, sier Paaske, som ellers ønsker kritiske røster velkommen.

- Riktig å stille spørsmål

— Jeg synes Folkeopplysningen har laget veldig bra programmer. Det er riktig å stille disse spørsmålene, og å undersøke empirisk etterprøvbarhet ved alternative behandlingsmetoder. Programmene gir et ganske autentisk bilde av en bransje hvor det er lav terskel for å kalle seg terapeut, hvor man kan møte en ukritisk holdning til resultater og hvor det i en del tilfeller er liten kvalitetssikring av produkter. Bransjen fortjener helt klart å bli gått etter i sømmene, sier Paaske.

Han har imidlertid noen innsigelser mot metodene som blir brukt i programmet.

— Når du har en naturvitenskapelig og materialistisk virkelighetsoppfatning, gir det visse begrensninger. Jeg mener for eksempel at spørsmålet ikke kan være om healing virker. Det finnes tusenvis av eksempler på at folk er blitt helbredet ved healing og bønn. Mirakler skjer, selv om det kanskje bare skjer i ett av tusen tilfeller. Deformerte ryggsøyler er blitt rettet opp, blinde har fått synet tilbake, folk har blitt helbredet for kreft. Vi må heller spørre om hvorfor healing virker i disse eksepsjonelle tilfellene. Alle disse eksemplene blir imidlertid behandlet som anekdoter av vitenskapen, og behandlet som ikke-eksisterende. Det blir altfor unyansert å fyre løs på denne måten. Folk må selv få bestemme hvilken behandling de tror på, sier Paaske.

"Vitenskapisme"

Han driver selv med astrologi, og blir irritert over det han oppfatter som ufattelig kunnskapsløse perspektiver hos sine kritikere.

— Man glemmer at vitenskapelige genier som Kepler og Carl Gustav Jung var astrologer. Astrologi virker, det finnes det faktisk forskning på. Men dette må forstås ut fra sine egne premisser. Vi kan ikke lage en naturvitenskapelig mal for alt.

Paaske mener at Human-Etisk forbund selv er religiøst.

— Religionen deres heter vitenskapisme. De tror at de opererer med sannheten og at det er uproblematisk. Hva som er sannhet er et filosofisk spørsmål, og det handler i siste instans om tro. Humanetisk forbund er sånn sett en form for kvasireligion. De erkjenner ikke sitt eget trosgrunnlag, og tror i stedet at de vet. Det er arrogant og naivt. De kunne møtt alternativbevegelsen med undring og nysgjerrighet, i stedet ser det ut til at motivet deres er å ødelegge, i panisk frykt for å forsvare sin tro, sier Paaske.

- Mye useriøst i alternativbransjen

Even Gran i Human-Etisk forbund er aksjonsleder for Ingen liker å bli lurt-kampanjen.

Han sier til Aftenbladet at forbundet startet kampanjen fordi de mener at den stadig voksende alternativbransjen må finne seg i de retningslinjene som gjelder for annet næringsliv.

— Human-Etisk forbund har et livssyn hvor vitenskapen står sentralt. Vi ser at alternativbransjen har økt veldig, og at det er stadig flere som bruker mye penger på dette. Innenfor denne bransjen er det mye useriøst, og det påstås ting man overhode ikke har dekning for. Dette handler om kundesikkerhet, at man får det man betaler for. Bransjen har også et religiøst element, og vi er bekymret for om folk som søker noe blir utnyttet av sjarlataner som bare vil tjene penger, sier Gran.

— Er denne typen nyreligiøse grupperinger verre en de etablerte religionene?

— Vi har absolutt ikke noe mer til overs for de gamle trosforestillingene enn de nye, men kristendommen, for eksempel, har en mer kritisk stemme på plass internt. En sånn type internkritikk finnes jo overhode ikke hos de alternative, der "alle har sin sannhet". Nå må den bransjen ta tak i seg selv og rydde opp. Når vi kritiserer på en måte vi mener er rimelig og nøktern, blir vi møtt med en offermentalitet. Selvkritikk er kanskje den viktigste typen kritikk, og den etterlyser vi hos denne bransjen, sier Gran.

Han tror ikke nødvendigvis at alle innenfor alternativbransjen er kyniske lurendreiere.

— Det er nok mange av dem som tror på det selv. Vårt hovedformål er å få dem til å bevise at det de selger, eller den behandlingen de tilbyr, virker. Det meste av dette er det enkelt å teste, og mye testing er gjort. Men resultatene uteblir, sier Gran.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. - Folk vil få sjokk

  2. Person døde i ATV-ulykke ved Lysefjorden

  3. Her jubler Dagmar (50) etter «livsfarlig» bragd: Dette har ingen nordmenn gjort før henne

  4. For to år siden døde tre mennesker på Sokn camping - denne gangen var det ikke folk i campingvogna da det tok fyr

  5. Solskjær var langt nede etter overtidssmell: – Veldig skuffende

  6. Hele laget satt i karantene: Toppklubben må stille med juniorlaget

  1. Stavanger