Skal vurdere stemmesedlene etter valget

Det hemmelige valget er ikke mer hemmelig enn at de som stempler seddelen ofte kan se hvilket parti folk stemmer. Departementet mener ordningen er god nok siden funksjonæren har taushetsplikt og siden problemet bare gjelder partier som har mindre enn 19 på listen.

Publisert: Publisert:

Nestor i lokal- og fylkespolitikken i Rogaland, Inghild Vanglo (Ap) liker ikke det hun ser etter å ha lært knepet for å skille ei liste i Eigersund ut fra de andre listene. Foto: Torstein Lillevik

Denne artikkelen er over fire år gammel

Aftenbladet har testet årets stemmesedler. Kjente lokal— og fylkespolitikere som Solveig Ege Tengesdal (KrF) og Inghild Vanglo (Ap) fikk i oppgave å plukke ut ett parti blant 10 valglister. Begge klarte det lett.- Det skal ikke være sånn, sa Inghild Vanglo etterpå.

— Jeg støtter kritikken som lederen i valgstyret i Eigersund har kommet med, sa Solveig Ege Tengesdal.

Arrogant

Leif Erik Egaas (H) er leder i valgstyret. Han mener departementet svarer "arrogant" når de ikke tar bekymringen fra Eigersund på alvor. Nå har departementet sett på saken en gang til.

— Departementet har tillit til at valgstyrene i kommunene kan etablere gode, lokale løsninger og rutiner for en korrekt valggjennomføring. Det er viktig å huske på at det er summen av rutiner i valglokalet som skal sørge for hemmelig valg. Dette har departementet vært i kontakt med Eigersund kommune om og vi forstår at kommunen allerede har håndtert dette på best mulig måte. Vi er opptatt av å skape mest mulig ro og tillit i valglokalet. Det er viktig at velgerne vet at en valgfunksjonær har taushetsplikt uansett hva vedkommende skulle komme til å se eller oppleve om stemmegivningen i et stemmelokale, svarer kommunikasjonsdirektør i Kommunal og moderniseringsdepartementet Kjersti Bjørgo.

Etter valget

Etter at våkne valgmedarbeidere i Eigersund avdekket de gjennomsiktige valgsedlene, har departementet sendt en e-post i nettverket til nasjonale valgmedarbeidere.

SJEKK SELV:

Der går det fram at siden kvaliteten på stemmesedlene har blitt et tema, vil de evalueres etter valget.

Ellers blir valgmedarbeiderne beroliget med at "problemstillingen som tas opp kun gjelder i kommuner som har lister med færre enn 19 kandidater".

Aftenbladet har ikke sjekket hvilke kommuner i Rogaland som har lister med få kandidater på, men ser ikke bort fra at det kan være i samtlige. I Hå kommune gjelder det for eksempel Arbeiderpartiets liste.

"Det er utarbeidet rutiner for hvordan valgfunksjonærer skal behandle stemmegivningen. Dersom valgfunksjonæren skulle komme til å se hva velgeren har stemt, har valgfunksjonæren taushetsplikt. Dette er gjennomgått i opplæringen av valgansvarlige i kommunene." Presiserer Kjersti Bjørglo i e-posten til valgmedarbeidere.

Tillit

Informasjonssjef Leif Broch i Eigersund kommune har tidligere denne uka sagt til Aftenbladet at svaret til departementet ikke er godt nok.

— Hva gjør de hvis et av de små partiene klager etter valget? Vi vet jo at det finnes partier som folk ikke forteller at de stemmer på, men som likevel blir lagt i stemmeurnen. Kan enkelte små partier risikere at folk ikke tør å stemme på dem? Sverigedemokraterna er et godt eksempel fra vårt naboland. Det fikk mange stemmer fra folk som ikke ville vedkjenne seg det offentlig, sier Broch.

Han er opptatt av at valg handler om tillit. Det kan til og med finnes enkelte på listene som ikke stemmer slik folk tror de stemmer, etter interne maktkamper i partiet. Derfor er prinsippet om hundre prosent hemmelige valg så viktige. Broch er spesielt opptatt av dette etter å ha reist som internasjonal valgobservatør. Han mener vi ikke må være naive og tro at alt er så mye bedre i Norge.

Publisert: