Forsker vil ha stressmestring inn i skolen
Mener elever har god nytte av å lære å koble av og å håndtere stress.
- Hilde Moi ØstbøJournalist

Aftenbladet har de siste dagene skrevet om ungdom som stresser med skolearbeid og ber om hjelp til å lære å stresse ned.
– Vi må få inn stressmestring i skolen, gjerne gjennom et eget fag om psykisk helse. Det er viktig at vi lærer opp elevene i sosial og emosjonell kompetanse, ikke bare i det faglige. Før var læring veldig kognitivt rettet, men nå vet vi at vi lærer med hele mennesket, sier Kjersti Balle Tharaldsen, postdoktor ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
Hun presiserer at faget ikke må inn som ekstraundervisning, men i den vanlige skolehverdagen i og med at elevene har det travelt allerede.
Skole
Det siste året har hun forsket på ungdom og stress i prosjektet Balanse i livet. Hun har blant annet hatt stressmestringskurs med elever i seks klasser på tre videregående skoler. Ti elever på hver skole har også blitt intervjuet. Tharaldsen har også samlet inn kvantitative data, som ikke er ferdig analysert.
– Elevene sier det samme: Det er skole som stresser dem mest, sier hun.
– De trenger å lære at de ikke trenger å være best i absolutt alt. Mange har en opplevelse av at det er forventet, men det er kanskje ikke det. Så begynner de å forvente det samme av seg selv. De må lære at godt nok er godt nok, og at egen progresjon er viktigere enn å måle seg med andre. Lærer vi det, har vi kommet langt, sier hun.
Mener stressmestring gir mer stress
Kurs
Elevene i prosjektet har hatt kurs i oppmerksomt nærvær, de har lært om gode måter å strukturere arbeidet på og har lært sosiale kompetanse. Dette betyr blant annet å bli oppmerksom på hvordan man forholder seg til andre.
– Overordnet gir elevene tilbakemelding om at denne type kurs er nyttige enten fordi de lærer noe nytt eller at de får påminnelser om noe de allerede kan, sier Tharaldsen.
Noen av elevene fortalte at de hadde benyttet noen av pusteteknikkene de hadde lært under prøver, og syntes at det hjalp på stressnivået. Andre hadde god hjelp i å lage planer for å strukturere skolearbeidet sitt.
– Etter kurset satt noen igjen med en opplevelse av at det er godt nok det jeg gjør. De skal ikke konkurrere med de andre i klassen. Andre hadde erfaring med at de senket kravene til seg selv og likevel gjorde det bedre faglig, forteller Tharaldsen.
Flere deprimerte
Bakgrunnen for forskningsprosjektet er blant annet en økning i rapporterte alvorlige symptomer på angst og depresjon.
– 18 prosent av unge mellom 15 og 19 år rapporterte slike symptomer i 2012. Flere jenter enn gutter har slike plager, sier Tharaldsen.
– Tall vi kjenner til i dag indikerer at ungdom i dag stresser og at de stresser mye når det gjelder skole. Derfor ville vi gi et mestringskurs for å øke elevenes evne til å håndtere skolehverdagen, sier hun.
– Var du overrasket over hvordan de hadde det?
– Ikke så veldig, for studier og rapporter viser at skoleelever stresser. Det som overrasket meg mest var at de ikke var klar over at de var en del av et miljø der flere stresset. Det ble ikke snakket noe om det.
Lærerstudiet
Nå mener hun altså at stressmestring må inn i skolen.
– Det er vanskelig å vite hvordan man skal få det til. Tidligere forskning sier at å ha obligatoriske timer med kunnskap om stressmestring er ønskelig fra elevenes side. Dette blant annet for å unngå forventet stigma ved å måtte være den som oppsøker skolepsykolog eller helsesøster.
Tharaldsen mener også det kan være viktig å ta faget inn i lærerstudiet.
– Jeg ønsker at stressmestring skal ses på som en kompetanse. I det samfunnet vi har i dag er det mer fart og vi skal være på hele veien. Vi trenger redskap for å takle det, sier hun.
– Nå fortsetter vi å analysere dataene, og ønsker å kjøre dette kurset en gang til.
Her kan du se forskerens råd og tips for å senke stressnivået.