Ordfører i Haugesund: Derfor skal vi bry oss når de opplever smerte og angst

22. JULI: Norge tok aldri et oppgjør etter 22. juli 2011, mener ordfører i Haugesund, Arne-Christian Mohn. Nå er det på tide, sa han i talen han holdt i anledning ti-årsmarkeringen for terroren 22. juli.

  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:

Etter 22. juli

etter at vi blei sprengt i filler

etter at fredagen fall ut av hendene på oss

etter at vi måtte lære oss norsk på ny

etter at sorga strekte seg heilt opp til håret

etter at dagane tok til å regne ned over oss

orda overlever ein 9mm glock

kjærleiken er kraftigare enn ei 500 kilos bombe

å halde hender er mektigare enn ladegrepet

eit lite kyss er viktigare enn 1500 sider med hat

eit vi er så mykje meir enn eit eg

det kjem eit nytt 22. juli, det må jo det

ferja skal frakte fleire bankande hjarte over

telta skal bli slått opp på grønt gras

morgonsola skal kysse øya vaken

hei, hei, på tide å stå opp og endre verda

Dette er diktet Frode Grytten skrev i ukene etter 22. juli 2011. Dette er det vi lovet hverandre vi aldri skulle glemme.

Derfor markerer vi 22. juli hvert år i Haugesund, som i mange andre steder i landet vårt. Og vi skal alltid gjøre det.

Dette gjør vi for å være solidarisk med de som aldri kan glemme 22. juli.

De som mistet en av sine kjæreste, de som overlevde, de som ikke greier å glemme, de som fortsatt kjenner det på kroppen, de som må leve med traumene etter attentatet i regjeringskvartalet og Utøya.

Haugesund mistet Sondre Furseth Dale. En av disse flotte ungdommene som ville forandre verden og som hadde begynt å gjøre det. Han fikk aldri fullføre det. Han fikk aldri spille mer gitar. Han fikk aldri bli voksen.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg sa tre dager etter terroren:

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet».

Dessverre holdt ikke dette lenge. Det var og er mange der ute som mente det samme som terroristen. Ikke bare i Norge, men også i Norge. Vi så det i New Zealand, vi så det i Bærum.

Norge tok aldri et oppgjør etter terroren.

Dagnes Næringsliv sa i en leder høsten 2011 at de overlevende måtte ta ansvar for hva de sa, men ekstreme ytre høyre meninger var greit innenfor ytringsfrihet. Etter 10 år beklager Dagens Næringsliv. Det er aldri for sent å ta oppgjøret.

AUF har bestemt at de vil ta oppgjøret i år, siden ingen andre har tatt initiativet tidligere. Det gjør meg stolt av AUF, men trist på vegne av oss andre. Terroristen skjøt på AUF og detonerte en bombe mot Arbeiderpartiet og Arbeiderbevegelsen. Dette har vi ikke sagt klart nok i fra om.

Andre har harselert med at Arbeiderpartiet drar 22. juli-kortet. For å si det med Signe Navarsete – «dei veit ikkje kva dei snakkar om».

Å skrive hatmeldinger til overlevende er likevel det aller mest nedrige.

Hver tredje av de som opplevde terroren har store vansker i dag, faktisk mer problemer enn tre år etter. Dette viser hvor viktig det er å minnes denne dagen. 

Mange greier ikke glemme og opplever ukentlig påminnelser. Enten det er noe de leser om i nyhetene, slamring med dører, fyrverkeri eller annet som minner om skudd eller bombenedslag. Eller de ser en politiuniform.

Det er vår plikt å forstå at dette ikke går over. Vår plikt å ta hensyn og respektere at de som opplevde terroren ikke må unnskylde seg eller forklare seg enda en gang.

Terroristen trodde på konspirasjonsteorier, som et Eurabia i framtiden, som at muslimer vil overta herredømmet. Han forfektet et samfunn for hvite, kristne.

I dag er det flere konspirasjonsteorier enn noen gang. Noen lever av å lage dem og svært mange tror på dem. Fordi de står på Facebook, de finnes på Document.no, de er på Reset.no, de finnes over alt.

Derfor må vi ta et oppgjør med terror og konspirasjons-teoriene.  Den beste måten å hindre at det gjentar seg, er å hindre hatmeldinger og polarisering av politiske meninger.

Det er å ikke akseptere noen form for rasisme. Det er å gjøre forskjellene mellom folk minst mulige. Og det er å arbeide mot korrupsjon, spesielt det å gi fordeler til makthaverne.

Alt dette gir grunnlag for hat, som er en forutsetning for terror. 

AUF ønsker og ønsket å hindre dette. 

Derfor skal vi lytte når de har noe å si. Derfor skal vi bry oss når de opplever smerte og angst. Derfor skal vi ikke vente lenger, men snakke om det så ingen glemmer 22. juli.

Frode Grytten sier i dag i et nytt dikt om 22. juli

Desse minna har ikkje tid til å vente

på kommisjonar og diagnosar og rapportar og analysar
desse minna har ikkje mykje tålmod med ministrar og sakkyndige

og kronikkforfattarar og kommentarfelt og naboprotestar
desse minna skriv si eiga minnebok, reiser sine eigne minnesmerke

går i sitt eige minnetog, legg ned sine eigne minnesteinar
desse minna ser tvers gjennom forklaringane og bortforklaringane

desse minna sviktar stillheita, tausheita, moderasjonen
desse minna seier: ver sint, desse minna seier: snakk sant

desse minna seier: riv gløymsla og skumringa i filler
desse minna kjem med orda vi mista ein stad på vegen

desse minna framkallar dagen slik dagen faktisk var

det var juli
det var regn

det var rundt femten pluss
han var fascist

han drap dei med kaldt blod
dei døde for sine meiningar

Publisert:

22. juli

  1. Slik har Behring Breivik påvirket andre terrorister

  2. Kritikken hagler mot tidligere Høyre-ordførers 22. juli-utspill

  3. – Dei var kanskje åleine om terroren. Men dei var ikkje åleine på nettet

  4. Ti år etter terroren: Her kan du lese alle talene

  5. Eigersund-ordføreren mintes «okka Rafal»: - Hun kom aldri hjem

  6. – Vi må ta del i debatten. Vi må si ifra. Det er det minste vi skylder dem som mistet livet den dagen

  1. 22. juli
  2. 22. juli
  3. Haugesund