Gjør deg klar for færre oljemilliarder fra Erna Solberg

Sjeføkonom Kyrre Knudsen tror de fire neste årene med ny regjering vil preges av flere i jobb, et mye mindre jafs fra oljefondet og tøffere prioriteringer. Nå foreslår han nytt regime i oljebransjen og bråbrems for elbiler.

Publisert: Publisert:

F.v. Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H), helseminister Bent Høie (H), samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) avbildet i Stavanger sentrum i forbindelse med presentasjonen av revidert nasjonalbudsjett i mai i fjor. Da var det fortsatt behov for «krisetiltak». Allerede har Solberg varslet at statsbudsjettet for 2018 kommer uten forslag om nye tiltakspakker for Sør- og Vestlandet. Foto: Fredrik Refvem

  • Geir Søndeland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Aftenbladet har utfordret sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank på hva vi kan forvente oss i neste stortingsperiode.

Premiss? Hovedlinjene i politikken videreføres de neste fire årene med Høyre og Frp, eventuelt med selskap av Venstre, i regjering.

– Lavere skatter, satsing på infrastruktur og en nokså stø kurs i tråd med det vi har sett de siste fire årene. Overordnet går vi inn i en bedre periode i norsk økonomi. Det betyr flere i jobb, lavere ledighet, men fortsatt behov for omstilling, oppsummerer Knudsen.

Les også

Ketil Solvik-Olsen (Frp) jakter rekord – blir i regjering til han sparkes ut

Les også

Oljebransjen ber Ap, Høyre og Frp levere om Lofoten-olje

Les også

Ap i sjølvgransking etter katastrofeval

Mindre jafs av oljeformuen

Han trekker spesielt fram at det ikke vil være et stort rom for ytterligere skattekutt totalt sett når handlingsregelen på tre prosent tas i betraktning.

Det resonnerer han seg fram til på følgende måte: Veksten i utgiftene kan ikke øke mer enn den økonomiske veksten. Den ligger gjerne på 2,0 til 2,5 prosent årlig. Fra 2013 til 2017 økte oljepengebruken fra 140 milliarder i året til 220 milliarder i året, en oppgang på cirka 80 milliarder på 4 år, det vil si cirka 20 milliarder i økte oljepengebruk hvert av årene . Men neste år kan det «bare» tas ut 8 milliarder mer. Det innebærer at oljepengebruken blir sterkt bremset sammenlignet med forrige periode.

Han gjør det gjerne mer teknisk. Nå utgjør underskuddet for statsfinansene cirka 7,7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Når det ikke skal tas ut mer enn 3 prosent av oljefondet, så vil uttaket omtrent tilsvare underskuddet i 2018, nærmere sagt 7,8 prosent. Mens i 2013 utgjorde uttaket «bare» 5,2 prosent.

– Enkelt fortalt betyr det at veksten i utgiftene ikke kan øke mer enn den økonomiske veksten. Med mindre oljefondet vokser uforutsett mye, så vil politikerne i neste periode bruke 15 milliarder ekstra fra oljefondet, mot 80 milliarder ekstra i forrige periode. Det betyr altså at handlingsrommet bare vil utgjøre en fjerdedel av hva det var i forrige periode, sier Knudsen.

– Det er lett å bli populær, men det blir for enkelt å si at oljepengebruken er forklaringen på at de ble gjenvalgt. Regjeringen med støtte fra KrF og Venstre har vært gjennom den kraftigste motvinden oljenæringen har vært gjennom, og tross alt klart å bli gjenvalgt, sier sjeføkonomen, som varsler bedre driv for norsk økonomi framover.

Varsler tøffere prioriteringer

– Både selskaps- og personbeskatningen er redusert. Selskapsskatten har gått ned, og vi nærmer oss nå snittet i Europa. Det er mulig vi kommer enda litt mer ned, og således noe mer skattekutt, men det meste er nok unnagjort.

– Ser du for deg større kutt i formuesskatten finansiert av kutt på andre budsjettområder?

– Det er mulig å gjøre det, men et betydelig mindre handlingsrom må tas i betraktning. Samtidig kan regjeringen få drahjelp i økonomien, selv om regjeringen antakeligvis må bli litt tøffere i prioriteringen på hva den vil satse på, sier Knudsen.

– Skatteinntektene avhenger litt av hvor mange som er i jobb. Lavere skatter gjør at flere ønsker å jobbe. Det styrker norsk økonomi og gjør det lettere for folk å få jobb. Samtidig er det ingen «quick fix». Tiltak i arbeids- eller sosialpolitikken kan stimulere til økt arbeidsdeltakelse. Kombinert med at andelen i jobb nå har vært lavere enn på en god stund, så kan du få høyere skatteinntekter av høyere arbeidsdeltakelse. Det kan bli spennende, sier han.

– Tror du på fjerning av eiendomsskatten, som Frp håper på?

– Det ser ut som om det sitter langt inne. Jeg tror det blir vanskelig å få gjennomslag for det når kabalen skal legges i og med at handlingsrommet blir trangere, sier Knudsen.

Finansminister Siv Jensen (Frp) besøkte hovedkontoret til Sparebank 1 SR-Bank i Bjergsted i Stavanger i fjor høst. Fra venstre: Tore Medhus, Kyrre Knudsen, Roy Steffensen (Frp), Thor-Christian Haugland og finansminister Siv Jensen. Foto: Marie von Krogh

Uklok elbil-sponsing?

– Ser du noen store krangler om plastposer eller bilpakker i glasskulen? Hvor står det store tabloide slaget i neste periode? I tax-free’en?

– Det er vanskelig å si, men et spennende område er eilbiler. Subsidieringen av elbilfordeler koster noen milliarder. Det er en type symbolpolitikk som faktisk koster forholdsvis mye. Noen justeringer er signalisert, men det blir spennende å se hvordan de har tenkt å gjøre det, sier sjeføkonomen.

– Det jeg håper vil skje, er at de to motpolene i klimadebatten, altså de fossile mot de fornybare, kan møtes i enda større grad. Oljeselskapene har begynt reisen, og Statoil satser nå fornybar. Jeg håper at også de som tror på veldig rask endring i energibildet i fornybar retning i enda større grad kan sette seg ved bordet for å sammen komme frem til gode løsninger.

– Er det riktig at hver tiende Tesla i verden kjøres i Norge når vi utgjør promiller av befolkningen i verden? Er det den teknologien vi bør stimulere eller annen? Norge har et fortrinn på energikjeden på norsk sokkel, på rensning og lagring. Mange kaller CO2-rensing på Mongstad for en katastrofe, men det er retningen å gå. Vi vet at teknologiutvikling tar tid, og vi har gått på noen smeller. Derfor må vi kanskje kutte elbilsubidiene slik de er i dag og heller brukt dette på områder med potensielt mye større effekt for den globale klimautfordringen.

– Ville du ikke brukt én krone på elbilsubsidier hvis du var finansrådgiveren til Erna Solberg og Siv Jensen?

– Jeg ville invitert til en bred dialog, pekt ut den mest fornuftige retningen og stilt spørsmål ved om det virkelig er elbilsatsing skal prioriteres i våre innsats for den globale klimautfordringen, sier han.

– Hva ville skjedd om vi kuttet norsk olje- og gassproduksjon i dag? Briten som fyrer opp hjemmet sitt, og får varme og strøm på jobb, med norsk gass, vet svaret. Da må britene fyre med kull igjen. Norsk gasseksport til England har bidratt til å kutte årlige engelske CO2-utslipp siden 1990 med like mye som fire ganger det norske utslippet hvert år. Da skjønner alle at det ikke er miljøvennlig å presse fram bruk av kull igjen. Det er et paradoks at en del av deltakerne i klimadebatten ikke tar innover seg dette. Den norske debatten preges kanskje i for stor grad av det er 100 år siden Norge foretok det grønne skiftet som gjør at Norge har rikelig overskudd med fornybar kraft. Det er nesten ingen andre land som er i samme posisjon.

– Er luftfarten et åpenbart område å se på?

– Jeg tror det blir vanskelig, selv om det framstår åpenbart, nettopp fordi luftfarten treffer både folk flest og næringslivet.

Kyrre Knudsen (nummer tre fra venstre) fra SR-Bank avbildet under et møte med ledere av regjeringspartiene og KrF og Venstre i Stavanger i fjor. Foto: Fredrik Refvem

Foreslår ny ordning for oljebransjen

Knudsen ville forsøkt å gripe fatt i Lofoten, Vesterålen og Senja-saken (LOVESE), det han betrakter er en symbolsak om konsekvensutredning av sårbare områder.

Utfallet her virker nå åpent, all den tid KrF og Venstre må stå sammen for å stoppe LOVESE-partnerne Høyre og Frp. Når KrF verken vil i regjering eller ha samarbeidsavtale med Frp, kan det åpne seg en mulighet for at en mindretallsregjering med Høyre og Frp kan gå til Ap for å sikre flertall for bevegelse i saken.

– Ap-kompromisset er et minste felles multiplum, og jeg ville ha grepet fatt i det om jeg var i regjering. De tre største partiene har en mulighet til å begynne på en konsekvensutredning. Det kan også bli viktig for Ap å sende et signal om at de er framoverlente i sin tankegang om industri og arbeidsplasser. Det er kanskje derfor Jonas Gahr Støre har åpnet for dette nå. Det kan bli en spennende sak, sier han.

– En veldig forutsigbar politikk med stabile rammevilkår på norsk sokkel, og at det blir utstedt mange lisenser i eksisterende områder og i nye områder, vil være veldig viktig for landet Norge og norsk økonomi.

– Du tror det ikke skjer noe med rammevilkårene?

– Jeg håper på en endring i oljeskattedebatten som jeg mener har vært preget av følelser. Ingen selskaper vil lete etter olje hvis de tror det er ulønnsomt. Det understreker at leterefusjonsordningen ikke er subsidier, men noe som skal stimulere til aktivitet. 8000 milliarder kroner på bok i oljefondet viser hvilken verdi dette har hatt. Ingen andre selskaper eller næringer betaler like høy skatt som leteselskapene (78 prosent av inntektene). Motstykket til det er altså et skattesystem som sørger for at det er nok aktører i en tidlig fase.

– Tror du på en debatt i det hele tatt om rammevilkår?

– Jeg ville argumentert for at man nå i større grad må se på de små- og mellomstore feltene. Du finner ikke Johan Sverdrup hvert år. Derfor mener jeg du må vurdere refusjonsordning også på utbygging, ikke bare på leting. Slik vil du stimulere ikke bare til leting, men også utbygging. Når det kommer mindre aktører som ikke er avhengig av gigantfeltene, så vil det være et spørsmål om de har nok kontanter til å gå i gang med en utbygging. Da kan det være interessant med justeringer, sier Knudsen.

Samferdsel

Sjeføkonomen tror fortsatt at samferdsel blir en budsjettvinner.

– Norge er et land hvor det kreves mye til infrastruktur og investeringer i vei. Det har vært et etterslep over mange år, og denne regjeringen har fått gjort mye innen samferdsel. Det virker som om de har tenkt å fortsette med det.

Offentlig sektor

Knudsen opplever at Kommune-Norge er blitt mer offensive på digitalisering og innovasjon i anbudsregimet - som jo er en milliardindustri i seg selv.

– Det virker som om det er i ferd med å skje en økt dynamikk i offentlig sektor. Et eksempel er velferdsteknologi. En sykehjemsplass koster 1 million kroner i året, og det blir stadig flere eldre. For mange eldre er det mye bedre å bo hjemme enn på sykehjem. Da får du en direkte «cash-effekt» hvis du tilrettelegger bedre enn i dag. Den type effektivisering tror jeg vi vil se mer av, sier Knudsen.

– En stor del av budsjettet er jo overføringer via folketrygd til alderspensjoner. Folk blir eldre, og det gjør noe med helsebudsjettet, sier han.

Sjeføkonomen tror det må bli tatt grep for å få sykefraværet ned og arbeidsdeltakelsen opp, samt å få flere til å fullføre skole -og utdanningsløp og komme i jobb.

– Jeg tror arbeidslivspolitikken kommer til å handle mye om de som er i randsonen av arbeidslivet. For å sette det på spissen handler det om de unge som blir på datarommet og ikke kommer seg i gang med arbeidslivet etter at de ikke har fullført videregående eller høyere utdanning. Det er en av våre største utfordringer å få i gang de som er i randsonen av arbeidslivet, sier Knudsen.

En delegasjon Høyre-politikere på besøk hos Statoil i vinter. I forgrunnen Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for norsk sokkel, i samtale med Høyre-nestleder Bent Høie (H). Sveinung Stensland (H) til venstre. Foto: Jonas Haarr Friestad

Status quo

– Det viktigste å konstatere er at de fire partiene som står bak hovedlinjene de siste fire årene, fortsatt har et solid flertall på Stortinget, sier stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H).

– Det er naturlig at vi går videre i det sporet som har vært nå. Partiene som har pekt på Erna Solberg som statsministerkandidat, vant jo valget. Det er ingen grunn til å gjøre noen store forandringer i noe som helst, sier stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H).

Han vil ikke spekulere i utfallet av samtalene som nå pågår mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre om regjerings- og samarbeidskonstellasjoner.

Stensland trekker fram Nye Veier AS, fritt behandlingsvalg og opptrapping på rusfeltet som tre av en rekke saker det er flertall for.

Han sier samferdsel har vært en vinnersak og håper det blir en budsjettvinner også i neste periode.

Kjenner dere på en frykt for at Knut Arild Hareide hopper til Jonas Gahr Støre (Ap)?

– KrF må gjøre det de mener er best for dem. Jeg forholder meg til at de gikk til valg på Erna Solberg som statsminister. Klart, hvis ikke sentrumspartiene (KrF og Venstre) vil ha et forpliktende samarbeid med oss, står vi friere og kan jobbe fra sak til sak. Sånn er det jo. Sentrumspartiene har fått stort gjennomslag de siste fire årene, sier han.

Terje Halleland (Frp) vil avvente forhandlinger om ny regjering og avklaringer på Stortinget før han kommenterer hva folket kan vente seg av politikk for de neste fire årene. Foto: Pål Christensen

Aftenbladet har også utfordret den ferske stortingsrepresentanten Terje Halleland (Frp), tidligere statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, om å peke på hva folket kan få fra den nye regjeringen på disse områdene:

  • Oljepenger, finans og skatt
  • Skole og utdanning
  • Helse og omsorg, bioteknologi og rus
  • Asyl, innvandring og justis
  • Næring, arbeid og landbruk
  • Klima og miljø
  • Utenriks og forsvar

Han svarer dette på e-post.

«Vanskelig å si så mye om dette nå, når FrP skal inn i regjeringsforhandlinger. Det skal blant annet bestemmes hvem som blir medlem av regjeringen, og disse partiene skal så forhandle om ny regjeringsplattform.

FrP kommer til å gå inn i forhandlingene med våre prioriteringer, og det handler om de sakene vi mener er viktig for landet nå og de neste fire årene.

Jeg kan ikke si hva som blir regjeringens politikk for de fire årene. Ingenting er klart før alt er klart.

FrP har gått til valg på å satse på å flere i jobb, og da spesielt tiltak rettet mot ungdommer. Vi vil fortsette oljeboring og -leting på norsk sokkel. Oljen kommer til å være en viktig inntektskilde for Norge i mange år fremover.

Vi har gått til valg på å senke skattene for vanlige folk, på å bygge ut infrastrukturen, en streng og ansvarlig innvandringspolitikk, samt en bedre eldreomsorg. Dette er saker det er naturlig for FrP å ta med inn de kommende forhandlinger.»

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kampen om p-plassene: Ikea tapte i retten

  2. Kirketjener nekter for å ha bestilt overgrep fra Filippinene

  3. Kan vi ha selskap med mer enn 20 personer? Vi svarer på dine spørsmål

  4. For to år siden brukte Tonning 190.000 kroner på nytt bad. Nå risikerer han å mpåtte rive det

  5. Syv vaner som gjør at du kan miste respekten på jobb

  6. TV-team fant 4 meter stor flenge i Estonia-skroget

  1. Statsbudsjettet
  2. Sveinung Stensland
  3. Erna Solberg
  4. Jonas Gahr Støre
  5. Handlingsregelen