Datatilsynet om ny e-lov: Dette er fremdeles masseovervåking

Datatilsynet slaktet det opprinnelige forslaget til ny etterretningslov i høringsrunden. Lite ser ut til å være endret i nytt forslag, mener tilsynet.

Publisert: Publisert:

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, er svært skeptisk til forslaget til ny e-lov. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

  • NTB

Datatilsynet var en blant flere svært kritiske høringsinstanser da forslag til ny lov for etterretningstjenesten ble sendt på høring i 2018.

Tilsynet var særlig skeptisk til forslaget om lagring av metadata av all nettrafikk som krysser grensen og mente det innebar masseovervåking av nordmenn, og at det kunne stride mot menneskerettighetene.

Da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) presenterte endelig lovforslag onsdag, sa han at regjeringen har lyttet til kritikken og gjort flere begrensninger på E-tjenestens bruk av metadataene.

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, mener derimot lite ser ut til å være endret.

– Med forbehold om at vi ikke har rukket å lese hele forslaget grundig, er det fremdeles relativt likt som sist. Vi synes fremdeles formuleringene i loven er vage og uklare på hvem og hva som skal omfattes av dette, og hva loven betyr for vanlige norske borgere. Det er viktig med et så presist lovverk som mulig siden dette skal praktiseres hemmelig, sier Thon til NTB.

– Vi står fast ved at dette innebærer masseovervåking av nordmenn, understreker han.

Uenige om masseovervåking

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalte til NTB onsdag at han er uenig i at det dreier seg om masseovervåking.

– Dette er masselagring av metadata, ikke masseovervåking. E-tjenesten må også gå til Oslo tingrett med en begrunnet begjæring for å kunne gjøre søk i dataene, sa Bakke-Jensen

Thon påpeker at inngrepet i personvernet og den enkeltes privatliv oppstår når data samles inn, ikke når det brukes.

– Regjeringen er helt åpne på at det vil bli samlet inn masse data om veldig mange norske borgere, og de aller fleste av dem vil være helt uskyldige. Da mener vi det kan forsvares å bruke et slikt begrep som masseovervåking, sier Thon.

– Kan avsløre intime opplysninger

Metadataene som vil bli samlet inn, dreier seg blant annet om navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse, men ikke innhold i meldinger som blir sendt.

– Metadata kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analyseres på en systematisk måte, sier Thon.

– Det vil vise hvem man har sendt meldinger til og når man har sendt dem. Har man for eksempel kommunisert med en krisetelefon for selvmordsforebygging eller for voldtektsofre, så vil metadatene også kunne gi indikasjon på innholdet, påpeker han.

Han sier tilsynet må lese det nye lovforslaget nøyere før de kan vurdere om hvorvidt de mener det fortsatt bryter med menneskerettighetene.

– Hva vil et menneskerettighetsbrudd innebære i denne sammenhengen?

– Det gjelder den grunnlovsfestede retten til privatliv, og det handler rett og slett om at man skal kunne leve et liv uten at myndigheten vet hva man gjør, hvor man gjør det og hvorfor man gjør det, sier Thon.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Saudabu blir ny toppsjef i Equinor: - Det blir bra med en ingeniør

  2. Tre styrepils i 60 knop

  3. Stengt vei på Rennesøy grunnet steinras

  4. Re-Naa og Rosehagen jubler: Oppturer for restauranter i Rogaland, men ikke for alle

  5. Venter «graverende rapport» etter konsert i Egersund

  6. To nye smitte­tilfeller i Stavanger

  1. Datatilsynet
  2. Frank Bakke-Jensen
  3. Oslo tingrett
  4. E-tjenesten