Går Suldalslågen mot gamle høyder?

Denne drømmen lever - igjen. Du må tilbake til 1960-tallet for å finne en like stor laksefangst i Suldalslågen som den som ble tatt i fjor.

Til sammen 1049 laks ble landet i Vestlandets største elv. Fangsten i kilo ble 7133 kilo. Dermed ble Suldalslågen den nest beste lakseelven i Rogaland i 2019. Bare Bjerkreimselva hadde større fangst, 8635 kilo, på den nye statistikken fra Statistisk sentralbyrå.

På tallene som går tilbake til 1993 har Suldalslågen ikke noe år hatt større fangst enn i fjor. Elva er også inne på «grønn sone», elver i Norge som i fjor hadde høyere fangst enn gjennomsnittet de siste ti årene. Der var Suldal på 13. plass med en økning på 14 prosent. Til sammenligning gikk fangsten i Årdalselva tilbake med 42 prosent, Dirdalselva med 37 prosent og Bjerkreim med 29 prosent i forhold til snittet for de ti siste årene, ifølge en oversikt fra Norske lakseelver.

– Klart vi er fornøyd med framgangen, sier Charles Bergesen, styreleder i Suldalslågen forvaltningslag og eier av en av fylkets dyreste fiskeretter, Sandsfossen.

- Det er en glede med framgang for vi har jo hatt mange tunge år, fortsetter Bjørn Moe, en ambassadør for Suldalslaksen i alle år.

Handler om Norges ansvar

Begge har skapt butikk i elva. Bergesen leier ut fiskeretten for 20.000 kroner døgnet, da for 6–8 fiskere og det er også klepper med. Og Moe driver den kjente Moe laksegard. Men begge understreker at dette dreier seg om noe langt større enn deres egen forretning:

– Asia har tigeren. I Norge har vi atlanterhavslaksen. Det er våre elver som er verdens viktigste gyteområder for denne fantastiske skapningen. Og noen av de aller største laksene søkere hit til Suldalslågen. Det er vårt store ansvar, understreker Charles Bergesen.

Det er over 60 år år siden faren, skipsreder Charles R. Bergesen, fikk startet egen fredningsplan for elva etter å ha blitt vist kjerrene som den gang fanget store mengder laks. Bergesen dro som de engelske lorder, før ham, oppover elva for å få alle grunneiere til å slutte med kjerr, nøter og garn. Etter mange foredrag på bedehus og samfunnshus, ble fredningsplanen satt ut i livet i 1957. Den varte i 20 år. Resultatene kom raskt med en topp i 1964. Da fikk fiskerne i Sandsfossen på en dag 21 laks på til sammen 253,1 kilo. Men så ble statistikken for Suldalslågen dyster lesning. I et år var fangsten nede i 700 kilo. I en periode for snart 30 år siden la den på rundt 2000 kilo. I fjor var den altså over 7000 kilo.

Kampen må fortsette

– Men den gang var det ikke så mange fiskere, det ble også tatt mye mer villaks i sjøen, det var nøter på hvert nes og rapporteringen var nok heller ikke så nøyaktig, så Suldalslågen burde hatt mye mer fisk nå, fastslår den nye Bergesen.

Han 71 år, og fører nå kampen videre for laksen i et grunneierlag som omfatter både «de nede» og «de oppe». Alle må stå sammen og slå ring om en unik bestand, er hans budskap.

– For det fortsatt grunn til bekymring, påpeker Bjørn Moe. Han viser til klimaendringene, lakselus, beskatningen i sjøen og en stadig kamp både mot de som regulerer vassdraget og myndighetene.

Men de er optimister

I høst fikk gravemaskiner endelig lov til å kjøre ut i elva på noen prøvefelt helt øverst for å renske gyteplasser for mose og tilgroing, slik storflommene gjorde før. Det skjedde etter at elveeierne hadde bedt om dette i årevis. De tror at evalueringen vil vise at dette blir et veldig viktig tiltak for elva. Men nå foreslås nye restriksjoner på klekkeri-driften etter at man har knekket koden. Nær 50 prosent av villaksen som vender tilbake, har fått sin oppvokst i klekkeriet, og det er for mye, mener myndighetene.

– Men kan likevel Suldalslågen gå mot gamle høyder?

– Du skal ikke se bort fra det. Som laksefisker må man være optimist, sier Bjørn Moe.

– Jeg tror de nye tiltakene på gyteplassene vil være et godt bidrag, sier Charles Bergesen.

Fortsatt er det slik at ingen som fisker i Suldalslågen kan ta mer enn to fisk på en dag. Og all hunnfisk som er større enn 75 centimeter, ca 4,5 kilo, må settes ut igjen. Men den blir registrert på statistikken, da veid sånn cirka i hoven.