Fortvilet? Bekymret? Utslitt?

Rusproblemer, angst, depresjon, kreft, demens – Pårørendesenteret i Stavanger hjelper pårørende som sliter. Nå skal de gi hjelp til folk fra hele landet.

Hjelper pårørende: Gry Anette Øvstegård, Liv Nordbø Kleppe og Eli Nessa ved Pårørendesenteret i Stavanger.
  • Margunn Ueland
    Margunn Ueland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det skal de gjøre gjennom to nye tilbud:

1. En nettportal (pårørendesenteret.no)

som gir deg masse nyttig informasjon, råd og tips. Den rommer blant annet:

Brukervennlige tekster om hvordan du kan ta vare på deg selv, den syke og på familien. Skrevet av erfarne fagfolk i samarbeid med pårørende.

Du kan klikke deg inn på din kommune og finne hvilke hjelpetilbud som finnes, både innen det offentlige helsevesenet samt liste over bruker- og pårørendeorgansisasjoner.

Du kan også lese hvilke erfaringer andre pårørende har gjort seg: Her er intervjuer med mor til rusmisbruker, mann til kone med Alzheimers, ektefelle til kreftpasient, mor til barn med sjelden diagnose, en som har vokst opp med far som drakk og mor som var psykisk syk osv. (Det er to tidligere journalister i Stavanger Aftenblad som har skrevet disse, Marie Rein Bore og Heidi Hjorteland Wigestrand.)

Nettsiden gir deg også oversikt over hvilke rettigheter du har som pårørende, tips og råd i møte med helsetjenesten og tips og råd om hvordan ivareta barn og unge som pårørende.

Nettsiden ble lansert tirsdag 31. januar, og allerede første dagen hadde den over 10 000 besøkende i følge Destinet statistikk.

2. En «pårørendelinje», slik at du kan snakke med fagfolk med lang erfaring fra pårørendearbeid via telefon (90 90 48 48) eller chat (nettprate). Pårørendelinja (telefon og chat) er åpen alle hverdager minus tirsdag fra klokka 09:00–11:30 samt mandager klokka 16:00–19:00.

Du kan også sende en e-post og eller sende inn et kontaktskjema hvis du ønsker å bli oppringt.

Stort behov

Brenner for at pårørende skal få hjelpen de trenger: Fra venstre: Liv Nordbø Kleppe, Gry Anette Øvstegård og Eli Nessa.

– Over 3500 konsultasjoner i året ved pårørendesenteret i Stavanger forteller en god del om hvor stort behovet for hjelp og støtte er blant de pårørende. Et lignende tilbud er det svært få kommuner som har. I det offentlige helsevesenet er det alltid den syke som er hovedpersonen. Men de pårørende trenger et sted hvor de er den primære, hvor de er ønsket med sine behov og sine spørsmål.

Slik begrunner Liv Nordbø Kleppe satsingen. Hun er daglig leder ved Pårørendesenteret i Stavanger og redaktør for den nye nettportalen.

Avvist

-Et sted hvor vi ikke blir avvist eller glemt, skyter Eli Nessa inn.

– Hva med oss? Hva gjør vi nå? spurte vi da vi fikk beskjed på sykehuset om at sønnen vår hadde en sjelden diagnose. Du får prøve å google, var svaret. De hadde ikke ansvar for noe annet enn det medisinske, forteller hun.

Hva gjør vi nå? spurte vi da vi fikk beskjed på sykehuset om at sønnen vår hadde en sjelden diagnose. Du får prøve å google, var svaret.

At knappen «Ta vare på deg selv» er noe av det første du ser når du klikker deg inn på nettsida, er ikke tilfeldig:

– Kreftene og oppmerksomheten går med til å ivareta den syke. Det er lett å glemme seg selv. Konsekvensen er ofte at man tappes for krefter, noe som igjen føre til at man selv blir syk, at man får det vanskelig med seg selv og familien, isolerer seg, faller ut av arbeidslivet. Og hvis mesteparten av oppmerksomheten går til den syke, hva de de andre i familien? Det er derfor viktig å hjelpe pårørende til å leve friske liv selv om det er sykdom eller rus i familien, sier Kleppe.

Konsekvensen er ofte at man tappes for krefter

-Enormt nyttig

Eli Nessa kjenner seg igjen:

– Lenge var det jeg tenkte på hele tida var å ivareta hans (sønnens) behov. Jeg glemte nok både meg selv, parforholdet og datter min ble lett den som «hang etter» og måtte ta hensyn hele tiden.

Hun er glad hun tok kontakt med pårørendesenteret:

– Det var enormt nyttig. Kanskje for første gang fikk jeg lov å se på egne behov, fikk snakke om ting jeg bar på, som «forbudte følelser» som sorg, sinne, frustrasjon, fortvilelse. Jeg var så sliten. Du må ta vare på deg selv sa folk, men hvordan gjøre det? Her fikk jeg råd og metoder jeg kan bruke til å få vekk tankekjøret. Jeg fikk verktøy til å mestre situasjonen bedre. Nå bruker jeg kreftene annerledes. Jeg har akseptert situasjonen og bruker kreftene på det som nytter, på det som er mulig, forteller Nessa som nå er erfaringsformidler ved Pårørendesenteret.

Jeg fikk verktøy til å mestre situasjonen bedre. Nå bruker jeg kreftene annerledes.

-Mange pårørende opplever avmakt. De er overveldet av alt det vanskelige. De trenger hjelp til å sortere, til å begynne i en ende og ta et skritt om gangen, sier Kleppe.

– Nettportalen rommer masse nyttig informasjon, samtidig som det er lett å finne fram. Litt av en gullgruve for pårørende! påpeker Aftenbladet.

Kleppe smiler: - Og dette er bare begynnelsen! Arbeidet skal fortsette. Vi vil ha tilbakemeldinger fra de pårørende om hva de savner og hva de finner nyttig.

Hva spør folk om?

Mange trenger hjelp. Gry Anette Øvstegård svarer på telefon og chat. Hun er klinisk sosionom og familieterapeut som har jobbet innen rusomsorg, barnevern og psykisk helsevern.

Telefoner kimer i ett sett. Hva spør folk om? Hvilke problemstillinger går igjen?

-Folk trenger informasjon om hvor de kan få hjelp til den syke, hvem de kan kontakte og de vil vite hva de selv kan gjøre. Mange er opptatt av å ikke legge sten til byrden. Flere har også gått så lenge og slitt med problemet alene, at de innser at nå trenger de hjelp for sin egen del, svarer Gry Anette Øvstegård som er ansvarlig for pårørendelinja.

To gode råd til deg

– Hvis du skal gi to viktige råd til pårørende som leser dette, hva vil du si? Her er Øvstegårds svar:

1. Ikke gå med dette alene. Del det med noen, noen du stoler på. Du vil oppleve at det ikke er så farlig å snakke om det, ja ofte viser det seg at andre også sliter.

2. Søk støtte og hjelp, om det er legen din, om det er oss, sjekk hvilke hjelpetilbud som finnes i din kommune, skaff deg kunnskap.

Hallo, du mann!

80 prosent av de som møter opp på Pårørendesenteret i Vaisenhusgata 39 i Stavanger, og som ringer, er kvinner, forteller daglig leder Liv N. Kleppe. Det til tross for at like mange gutter og menn er pårørende.

Senteret er derfor opptatt av hvordan de kan komme flere menn i møte. Erfaringer tyder på at menn er lettere å nå via nettet, hun håper derfor mange menn vil ha nytte av både nettportalen og pårørendelinja.

De er tre i nettredaksjonen, to fagfolk og en pårørende. Sistnevnte er mann.

Trør til

Sju personer jobber ved Pårørendesenteret i Stavanger. Er det nok, når de skal betjene folk fra hele landet?

– Vi burde vært tjue personer på linja for å besvare hele landet, så vi kan ikke bli pårørendesenter for hele Norge. Derfor har vi jobbet mye med å skaffe oversikt over hvilke hjelpetilbud som finnes i hver kommune, og vise folk videre til disse, svarer Kleppe.

Nettportalen inneholder rundt 12000 lenker til ulike hjelpetilbud over hele landet. Her for eksempel er en oversikt over pårørendetilbud innen psykisk helse og rus.

– Likevel må dere vel regne med et økt kjør på pårørendelinja framover?

– Ja, men vi kan ikke sitte å vente på at staten skal gjøre noe. Vi har alltid vært pionerer, vi må våge. Behovet er så stort! Så får vi heller tigge om mer penger hvis vi trenger å ansette flere, sier Kleppe.

Før jul fikk senteret fire millioner fra regjeringen etter budsjettforliket med Venstre og KrF. Stavanger kommune bidrar med 1,5 millioner kroner.

Les også

  1. Pårørendesenteret får 3 millioner

Publisert:
  1. Stavanger
  2. Helse
  3. Rus
  4. Psykisk helse
  5. Kreft

Mest lest akkurat nå

  1. Pøbel: – Synd at mitt verk blir brukt til å fronte andre sine meninger

  2. Du kan jo prøve sjøl å bygge et hus uten spiker, uten sag og uten strøm, og se hvordan bicepsene vokser

  3. Veton Berisha tatt ut på lands­laget: – Dritkult!

  4. Noen glemte at det var fri­gjørings­dag lørdag

  5. Åpnet ny bane - vant 12-0 (!)

  6. Ble avvist av SUS to ganger – betalte 16.000 kroner for privat­behandling