Har pusset opp fire hus - fortsatt godt gift

Silje og Glenn Henriksen holder på å pusse opp sitt fjerde hus sammen. Sunt for parforholdet, mener arkitekturpsykolog.

Publisert: Publisert:

Seerne følger Glenn og Silje Henriksen i Prosjekt drømmehus på Aftenbladet.no. Foto: Karina Lavik (skjermdump fra Prosjekt drømmehus)

Hilde Moi
Journalist
svp://11097

— Det blir litt som en fødsel. Hvis kvinnen husket hvor vondt det var første gang, hadde hun kanskje ikke født unge nummer to. Men etter hvert tenker du bare på det som var kjekt med det, sier Glenn Henriksen.

Sammen med kona Silje er han altså i gang med å pusse opp en villa fra 1918 på Eiganes. Aftenbladet følger dem gjennom prosessen i serien Prosjekt drømmehus på Aftenbladet.no.

Se nyeste episode (fjerde) øverst i artikkelen. Se første episode her, andre herog tredje her.

— Det første budet for at det ikke skal bli et stort magesår, er at begge to er motiverte for det som skal skje og at vi prater om det. Oppussing og renovering er jo litt personlig, så ulike smaker kan fort gi grobunn for konflikter. Det er snakk om å være litt ydmyke mot hverandre og inngå en hel haug med kompromisser, sier han.

Terapi

Mange par synes det er utfordrende å pusse opp. Det kan parterapeut Kate Elin Søyland bekrefte.

Parterapeut Kate Elin Søyland. Foto: Lars Idar Waage

— Oppussing er et kjent tema i terapirommet. Det kommer ofte opp som en av flere slitasjefaktorer for par som søker hjelp for diverse problem og samlivskriser. Jeg har møtt mange praktiske, fortvilede menn som plutselig står midt oppi et samlivsbrudd på grunn av at partneren gikk lei. Hun vil bare skilles, og tilbake sitter en fortvilet mann med et vakkert hjem, sier Kate Elin Søyland, parterapeut ved Åpen dialog i Sandnes.Noen par forteller at det gjør dem konstant slitne, andre er uenige om prioriteringer og pengebruk, noen forteller om mye krangling.

Valg

Mens noen gir seg etter en periode med oppussing, har Glenn og Silje satt i gang med sin fjerde totalrenovering. De tror noe av nøkkelen for deres del er at de leier inn folk til å gjøre selve jobben.

— Vi hadde nok ikke gjort det hvis vi måtte gjøre det selv, og føler oss veldig heldige og privilegerte som får lov til å gjøre det på denne måten, sier de.

— Men det er ekstremt mange valg som skal tas: stikkontakter, farger, gulv, fliser, lister, belysning, romløsning og så videre. Alt det er litt personlig betinget siden vi skal bo der selv. Derfor er det viktig at vi finner en felles sti som vi tramper opp i lag, sier Glenn.

Villaen på Eiganes er fra 1918, og den skal bli familien Henriksens nye hjem. Vi følger dem på veien dit. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Vi er først og fremst takknemlige. Men du må nok ha litt høyere takhøyde akkurat når du driver med sånt. Å ikke ta ting så seriøst, og ikke la alle diskusjonene bli så alvorlige. Det er jo bare et hus, sier Silje.Hun mener det ligger mye i hvordan du velger å tenke på prosjektet.

— Jeg prøver å tenke "tusen takk for at vi har anledning til å gjøre dette" og være litt ydmyk. Når det gjelder parforholdet, tror jeg det er viktig å tenke at dette ikke handler om forholdet, men huset, sier hun.

De prøver også å ta pauser fra oppussingen og tenke på noe annet.

— Fra 18. desember til 5. januar var det full stopp. Da var det familietid og juletid og vi tenkte ikke på hus. Da kan vi hente oss inn igjen som par og som foreldre. Det er også lettere å prate sammen om hvordan det går i den rolige perioden, sier Glenn.

Sunt

Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland sier at et oppussingsprosjekt kan være bra for å få et slags fellesprosjekt.

— Man etablerer et arbeidsfellesskap som i all hovedsak er sunt for parforholdet. Når man er ferdig, kan man være stolt både sammen og hver for seg. At noen kan forgape seg, skjer alltid. Alt som er positivt blir negativt hvis det bikker over. Men jeg tror de aller fleste opplever det som positivt, sier han.

Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland. Foto: Jarle Aasland

— Jeg mener det fysiske er undervurdert i samfunnet vårt, og tror folk blir lykkeligere av å ta vare på hus og gjenstander. Det gir følelsen av mestring og det passer med verdisettet som råder nå, å ta vare på ting, sier han.Skjæveland mener parterapeuter kan bruke ombygging av hjemmet i terapien.

— Det handler om å regulere kontakten, at man deler hjemmet inn i private soner og fellessoner, slik at man kan være for seg selv hvis man har behov for det.

— Hvorfor er det så viktig for folk å pusse opp?

— På den ene siden ser folk på det som en investering. På andre siden har det blitt en slags kutyme, alle gjør det. For å henge med på statussiden, må man pusse opp. Veldig mye handler om estetikk i dagens samfunn. I gamle dager var man fornøyd med kafeen på Coop. Nå er til og med arbeidsplassen estetisk. Dette har også sammenheng med at vi er i en litt mer materialistisk tidsalder. Folk har råd til å få det som de vil, sier Skjæveland.

Nødvendig?

Parterapeut Søyland forklarer oppussingstrangen med at norske par er relativt mye hjemme.

— Et fint hjem vil kunne øke livskvaliteten til de som bor der, men et pent hjem er dessverre ikke synonymt med et lykkelig hjem. Personer som ikke får til å prate om følelser og forhold, kan plutselig få det for seg at for eksempel stuen må pusses opp. Nå! Det å aldri bli fornøyd eller insistere på at «enda et rom» trenger et løft kan indikere at forholdet trenger en oppussing, mer enn huset, sier Søyland.

Glenn og Silje Henriksen (i midten) skal i episode 4 velge kjøkkeninnredning. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Som parterapeut syns jeg du skal stille deg spørsmålet: Hvorfor pusser vi egentlig opp? Er det nødvendig? Har vi råd, tid og er vi motivert nok? Eller er det bare en kamuflert flukt fra et skrantende parforhold?Hun sier et oppussingsprosjekt også kan virke styrkende for relasjonen.

— De som kan prate ut om uenigheter og kanskje også klare le litt av seg selv i etterkant – vil oppleve å bli mer knyttet sammen og få en sterkere «vi-følelse», sier hun.

Søyland oppfordrer folk som skal pusse opp til å be om hjelp fra familie og venner og til å bli enige om arbeidsfordelingen. Dessuten mener hun at oppussingen bør være tidsbegrenset, og ikke ta hele kveldene.

— Gi hverandre også positiv respons på arbeidet den andre gjør i stedet for å gå rundt og klage over alt som ikke er gjort. Dersom dere samarbeidet dårlig eller ikke har nok kompetanse kan det være lurt å vurdere å leie inn fagfolk, sier hun.

Funksjonelt

Silje og Glenn Henriksen forteller at de har vært veldig bevisst på at huset skal være funksjonelt.

— I det første huset vi bygde, tenkte vi at alt måtte være fint og tøft. Så fant vi ut at det var ekstremt lite praktisk. Selv om det var skikkelig stilig, kunne jeg ikke tenkt meg å bo der i dag, sier Glenn.

Silje og Glenn Henriksen har gjort om på romløsningen slik at huset blir mer funksjonelt for familien. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Nå har vi samlet alle soverommene, slik at alle sover i samme etasje. Vi har laget en kjellerstue og loftstue slik at barna kan få ha sitt privatliv med venner. På kjøkkenet har vi laget en samlingsplass der det blir frokost, middag og kvelds. Vi endret faktisk det fra et grovkjøkken til en familiesone, og det tror jeg vi vil få mye glede av, sier han.Arkitekturpsykolog Skjæveland sier at dette er veldig viktig for en bolig.

— Mange er veldig opptatt av estetikk, men har lite tanker på hvordan romløsningen påvirker familiedynamikken, sier han, og anbefaler at man har egne rom man kan trekke seg tilbake.

— Å ha sine egne arenaer er en luksus mange har plass til i Norge.

LES OGSÅ:

Publisert:
svp://11097