BUP mangler spesialister. Sam­tidig øker både hen­visningene og alvor­lig­hets­graden

Presset i barne- og ungdomspsykiatrien fortsetter å være høyt. Samtidig som henvisningene øker har Stavanger universitetssjukehus store problemer med å rekruttere og beholde spesialister. En konsekvens er at BUP i noen tilfeller må avslutte behandlingen tidligere enn ønskelig for å gi plass til nye pasienter.

Barne- og ungdomspsykiatrien har store rekrutteringsutfordringer. Samtidig opplever Helse Stavanger at flere søker seg fra spesialisthelsetjenesten enn til innenfor psykisk helsevern barn og unge.
Publisert: Publisert:

– Vi mangler en del spesialister i spesialisthelsetjenesten. Rekrutteringsgrunnlaget er relativt tynt. Det gjør at vi tidvis ansetter behandlere med kortere erfaring, som fører til at poliklinikkene må bruke mer tid på veiledning og kompetanseutvikling for å kunne sikre forsvarlig pasientbehandling. Det er risikabelt når henvisningene våre er av høy alvorlighetsgrad, sier poliklinikkleder Åshild Skogerbø.

Åshild Skogerbø er klinikkleder ved Madla BUP. For ett år siden fortalte hun om økning i henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien. Ett år senere er situasjonen lik.

I mai 2021 fortalte Skogerbø til Aftenbladet at timebøkene var fulle. Pandemien havnet på toppen av det som hadde vært en alvorlig situasjon i et par år. Budskapet var tydelig: – Nå knirker det i alle ledd.

Ett år senere er det få endringer.

– Vi ser antydning til at henvisningstallene er i ferd med å flate ut, men samtidig ser vi at alvorlighetsgraden og kompleksiteten i de som kommer inn til oss, er høy. At dette har foregått over lang tid er det som gjør det tungt for flere av våre behandlere, sier Skogerbø.

Alvorlige symptomer

Siden høsten 2020 har barne- og ungdomspsykiatrien merket en markant forskjell i antall henvisninger fra tidligere år. De opplever at symptomene hos flere er mer alvorlig enn før.

Blant annet barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser som krever mye ressurser i poliklinikken. Flere av disse trenger innleggelse på sengepost. Klinikken har også sett en utvikling når det gjelder unge med alvorlige symptomer som psykose, og flere i ung alder med rusatferd.

– Behandlerne rapporterer om barn og unge som er triste, lei og som har mistet håpet. Det en i voksenpsykiatrien ville kalt depresjon, sier klinikksjef for barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus, Lars Conrad Moe.

– Vi har ansatte som virkelig står på og gjør sitt ytterste for pasientene. Vi tilbyr forsvarlig helsehjelp, sier klinikkleder Åshild Skogerbø.

Flere uten riktig kompetanse

Samtidig som henvisningene øker har barne- og ungdomspsykiatrien store utfordringer med å rekruttere og beholde medarbeidere, og da spesielt leger og psykologer. Det betyr at leger under spesialisering (LIS) blir ansatt i overlegestillinger og psykologer i psykologspesialiststillinger.

I fjor høst registrerte Helse Stavanger at de hadde 38 stillinger i barne- og ungdomspsykiatrien som enten var ledige eller der de hadde ansatt personell med lavere kompetanse enn det de egentlig var tiltenkt.

Det er ofte nyutdannede som kommer inn, eller lege/psykolog uten erfaring fra psykisk helse med barn og unge.

Økt arbeidspress og færre spesialister påvirker kvaliteten i tilbudet: BUP-ene rapporterer om et vedvarende høyt arbeidspress og høy belastning. Dette kommer til uttrykk på flere måter.

– Det rapporteres om utfordringer med å lage gode pasientforløp, sier Moe.

Klinikksjef Lars Conrad Moe er bekymret for barn og unge under pandemien. – Det kan se ut som mange har tålt tiltakene dårligere enn først antatt.

Store utfordringer

Ved utgangen av 2021 ventet 447 barn og unge på hjelp. Vanligvis ligger antall ventede på mellom 300 og 350. Gjennomsnittlig ventetid var ved utgangen av fjoråret var 53 dager. Målsettingen er 35 dager.

– Den store bekymringen er at vi opplever flere henvisninger, og tar inn flere pasienter, enn hvor mange behandlingsløp vi klarer å avslutte, sier Moe.

Helse Stavanger opplyser i sin siste virksomhetsrapport at behandlere i noen tilfeller må avslutte behandlingen tidligere enn ønskelig for å gi plass til nye pasienter. Moe forklarer at han er bekymret for at behandlerne skal oppleve at de i større grad administrerer pasienter i stedet for å behandle pasientene.

– Når trykket er såpass stort hele tiden er det en bekymring at oppmerksomheten blir flyttet. At fokuset er på å avslutte sakene, for å gi plass til de som står på venteliste.

– Vi gir forsvarlig helsehjelp

– Kan barn, unge og foreldre være trygg på at de får forsvarlig helsehjelp i BUP når ansatte ikke har riktig kompetanse?

– Vi gir forsvarlig helsehjelp. Det er ikke der bekymringen ligger. De vi ansetter har en grunnkompetanse, men for nyutdannede vil det ta noe tid å bygge opp erfaring å bli trygge i jobben. Alle skal få et godt tilbud, men det kan ta noe lengre tid, forklarer Moe.

– Hva gjøres for å forbedre situasjonen?

– Vi prøver så godt vi kan å ikke drive brannslukking, men tenker at vi fortsatt må drive med planlegging og fagutvikling. Jeg ønsker å beholde alle ansatte og at det skal være kjekt å jobbe hos oss. Vi vil være en offensiv helsetjeneste hvor det er attraktivt å jobbe. Det er like viktig som rekruttering. Alle BUP-lederne skal ha en fagdag hvor vi skal se på hvordan vi best mulig kan administrere alt pasientarbeidet og hvordan de kan ivareta kvaliteten i pasientarbeidet og arbeidsflokken.

Ved utgangen av 2021 ventet 447 barn og unge på helsehjelp i barne- og ungdomspsykiatrien. Godt over 100 flere enn hva som er normalt.

Helse Vest: – Vi er kjent med utfordringene

Helse Stavanger er ikke alene i utfordringer med rekruttering til barne- og ungdomspsykiatrien, men rekrutteringssituasjonen har vært spesielt utfordrende her. Blant annet på grunn av konkurranse med Oslo, Bergen og Trondheim.

– Vi er kjent med utfordringene. Områder med tett befolkning og større fagmiljø er ofte mer attraktive for spesialistene. Derfor må vi finne gode arbeidsmåter for de områdene som har de største utfordringene. I samarbeid med helseforetakene skal vi utvikle en strategi og en handlingsplan, sier assisterende fagdirektør i Helse Vest, Ola Jøsendal.

– Hvis dette er en kjent problemstilling, hvorfor begynner dere å jobbe aktivt med det først nå?

– Vi jobbet med dette på et lavere intensitetsnivå i begynnelsen av 2021. Arbeidet ble intensivert høsten 2021, da følgene av pandemien i forbindelse med barn og unge ble tydelige. Vi har nå en mer aktiv tilnærming til utfordringene. På kort sikt må vi rekruttere og beholde. På lang sikt må utdanningskapasiteten økes og psykisk helsevern som fagområde må bli mer attraktivt sammenlignet med somatikk.

Ola Jøsendal, assisterende fagdirektør i Helse Vest.

Konkurrerer med kommunene

– Helse Stavanger beskriver at inntrykket er at flere spesialister innen psykisk helsevern søker seg fra spesialisthelsetjenesten enn til. Hvorfor er det slik?

– Hvis man har spesialisert seg innenfor et fagområde er man en attraktiv arbeidstaker. Den tyngste pasientgruppen er gjerne i sykehus. Noen velger å arbeid med pasientgrupper utenfor sykehus, mindre vaktbelastning og mindre arbeidspress. Det er et konkurranseelement. Husk også at kommunene ble pålagt å rekruttere psykologer, det har gjort situasjonen verre for foretakene.

– Er helseforetakene i Helse Vest konkurransedyktige på lønn?

– Lønn spiller selvsagt også en rolle. Mange private konkurrerer ut helseforetakene på lønn, så vi må sørge for at vi er konkurransedyktige. Samtidig kan vi ikke være lønnsledende eller lønnsdrivende, det vil kunne føre til store skjevheter innad i helsetjenestene

Publisert: