Valgstudio – siste nytt om stortingsvalget

Festet innlegg
Mange Sp-ordførere sier ja til SV
15. september kl 13:39av NTB
DEL
Flere Senterparti-ordførere mener at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum (t.h) bør slippe SV og Audun Lysbakken inn i regjeringskontorene. Foto: Naina Helén Jåma / NTB
Flere Senterparti-ordførere mener at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum (t.h) bør slippe SV og Audun Lysbakken inn i regjeringskontorene. Foto: Naina Helén Jåma / NTB

Kun et mindretall av Senterpartiets ordførere sier et klart nei til å gå i regjering med SV. De fleste er imidlertid avventende.

Det viser en rundspørring blant alle Sps 133 ordførere som Nationen har foretatt.

Av de 68 som har svart, svarer kun sju «nei» på spørsmålet om Sp bør gå i regjering med SV.

Over tre ganger så mange, 22 ordførere, mener at en flertallsregjering er det beste og svarer klart «ja» på at SV bør bli med i en ny regjering.

37 ordførere svarer ikke direkte på spørsmålet, men sier det er politiske gjennomslag som vil avgjøre om den nye regjeringen bør inkludere SV.

Ifølge Nationen viser dette er et stemningsskifte fra lignende rundspørringer som avisa har gjort tidligere. I januar åpnet kun et fåtall opp for å slippe SV inn i regjeringskontorene.

Siste nytt om valget
Har du tips eller spørsmål om valget? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send inn
  • av NTB
    DEL
    Dette er sakene som splitter Ap, Sp og SV
    Mange kranglesaker ligger på bordet dersom det blir regjeringsforhandlinger mellom Ap-leder Jonas Gahr Støre, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
    Mange kranglesaker ligger på bordet dersom det blir regjeringsforhandlinger mellom Ap-leder Jonas Gahr Støre, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

    Om Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre skal få både Senterpartiet og SV med i sin nye regjering, må han greie å forene de tre partiene i en rekke saker.

    Dette er noen av sakene det kan bli strid om:

    * Olje: SV sier nei til mer oljeleting, mens både Ap og Sp vil «utvikle, ikke avvikle» oljenæringen. Aps utgangspunkt er at letingen skal fortsette, men Støre har signalisert at det ikke er snakk om «store leteoperasjoner».

    SV krever også endringer i oljeskatten, blant annet innføring av en ny produksjonsavgift.

    * Klima: Ap går inn for å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030 (fra 1990-nivå). Sp vil kutte 50–55 prosent, mens SV vil kutte 70 prosent.

    Ap og SV vil mer enn tredoble CO2-avgiften fra dagens 590 kroner til 2.000 kroner innen 2030. Sp er imot.

    Sp krever at dersom CO2-avgiften på bensin og diesel går opp, må andre drivstoffavgifter gå ned slik at effekten på pumpeprisen nulles ut. Ap har på sin side bare lovet å halvere effekten av økt CO2-avgift på pumpeprisen gjennom kutt i veibruksavgiften fram til 2025.

    SV vil ikke kompensere økt CO2-avgift med lettelser i andre avgifter.

    SV ønsker også at byene skal kunne vedta nullutslippssoner, der det bare er lov å kjøre med el- eller hydrogenbiler, noe Sp er steilt imot.

    Sp er i tillegg motstander av Norges klimasamarbeid med EU.

    * Skatt: Ap vil øke formuesskatten med 7,2 milliarder, men har lovet at det samlede avgiftsnivået skal stå stille. Det betyr at om én avgift går opp, skal en annen gå ned.

    Den tilnærmingen har ikke SV, som går inn for et totalt skatte- og avgiftshopp på rundt 18 milliarder. SV vil også gjeninnføre arveavgiften.

    De tre partiene er uenige om hvem som skal betale mer i skatt. Sp og Ap setter grensen på 750.000 kroner i inntekt, mens SV setter den til 600.000.

    Sp vil ha et samlet skatte- og avgiftsnivå omtrent på dagens nivå, men har åpnet for å skjerpe formuesskatten. Sp vil samtidig ha en ny modell som gir fradrag for maskiner, utstyr og andre såkalte driftsmidler.

    * EØS: Ap har garantert at EØS-avtalen vil ligge til grunn for en ny regjering. Både Sp og SV har programfestet at de vil si opp avtalen og erstatte den med en handelsavtale.

    Sp har i løpet av valgkampen moderert seg noe og sier nå at de ikke vil si opp EØS-avtalen før en bedre avtale er på plass.

    * Forsvar: Ap og Sp er for norsk Nato-medlemskap og tett sikkerhetspolitisk samarbeid med USA. SV er imot.

    Sp har i tillegg kommet med løfter om en kraftig forsvarssatsing i nord og har tidligere varslet beinharde reforhandlinger om blant annet nedleggelsen av Andøya flystasjon, som Ap var med på.

    * Rovdyr: Senterpartiet vil ha færre rovdyr i norsk natur, mens SV vil sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge – ulv, jerv, bjørn og gaupe – og at disse har sammenhengende leveområder.

    * Helseforetak: Ap vil beholde helseforetaksmodellen, mens Sp og SV vil skrote den.

    * Abort: Ap og SV vil utvide dagens grense for selvbestemt abort, mens Sp vil beholde 12-ukersgrensa.

    * Kontantstøtte: Ap og SV vil fjerne kontantstøtten, Sp vil beholde ordningen.

    * Natur: Ap og SV har sluttet seg til målet om å verne 10 prosent av skogen. Det vil ikke Sp.

    * Tannhelse og SFO: SV gikk til valg på en tannhelsereform, der nødvendig tannbehandling blir likestilt med andre helsetjenester med tilsvarende egenandeler.

    Også Sp vil ha tannlegebehandling inn i egenandelsordningen i folketrygden.

    Arbeiderpartiet ønsker en «gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester».

    SV vil ha gratis SFO. Ap går inn for gratis SFO til alle førsteklassinger, mens Sp vil innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier.

  • av NTB
    DEL
    Vidar Kleppe gir opp stortingsdrømmen: – Dette var min store sjanse
    Demokratenes førstekandidat i Kristiansand, Vidar Kleppe. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
    Demokratenes førstekandidat i Kristiansand, Vidar Kleppe. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

    Med 1,1 prosents oppslutning i valget erkjenner Demokratene-topp Vidar Kleppe (57) at det etter alt å dømme aldri blir noe comeback på Stortinget.

    Kleppe sier til Fædrelandsvennen at han hadde store forventninger etter flere gode målinger.

    – Jeg så for meg at vi klarte sperregrensa. Jeg var inne på en måling i Dagbladet og et par til. Jeg trodde virkelig på alle tilbakemeldingene. Det kokte. Jeg var sikker på at vi skulle klare det, sier han til avisen.

    Istedenfor brakvalg endte det med stor skuffelse, også i hjembyen Kristiansand. I kommunevalget for to år siden fikk partiet over 13 prosent, men kun 3 prosent av kristiansanderne ville se Kleppe gjøre comeback på Stortinget etter 20 år.

    Fædrelandsvennen beskriver en preget politisk veteran etter valgnederlaget. Han mistet også kona Elin Kleppe i sommer.

    – Jeg vet ikke om det blir noen neste gang for meg. Det var 20 års jubileum nå, for sist jeg satt på Stortinget. Jeg ser ikke for meg noe neste gang. Du verden hva de har gått glipp av der. Dette var min store sjanse for et comeback på Stortinget, sier Demokratene-lederen.

  • av NTB
    DEL
    Lippestad skuffet over Sentrums valgresultat
    Geir Lippestad og Sentrum under Arendalsuka. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
    Geir Lippestad og Sentrum under Arendalsuka. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

    Det nystartede partiet Sentrum fikk kun 7.500 stemmer i årets stortingsvalg. Partileder Geir Lippestad sier partiet havnet langt unna målet.

    Målet var plass på Stortinget og minst 15.000 velgere. Isteden landet partiet på 7.545 stemmer, noe som utgjorde 0,3 prosent av totaltallet nasjonalt.

    – Vi hadde målinger som ga oss fra 0,5 til 1 prosent, så resultatet viser at vi var langt unna ved dette valget, sier Lippestad til Vårt Land.

    Mange av dem som var med på å stifte Sentrum og har fått fremskutte posisjoner, har bakgrunn i KrF og meldte seg ut fra rød side da de tapte retningsvalget i 2018.

    Nå tar partiet sikte på å lykkes bedre i kommunevalget i 2023. Da får de drahjelp av at de allerede har fått 1.200 medlemmer.

    – Vi skal inn i kommunestyrer, sier Lippestad.

  • av NTB
    DEL
    KrF-veteran vil diskutere om partiets politikk er for konservativ
    Torhild Bransdal (KrF) valgte borgerlig side i partiets veivalg i 2018. I tillegg til å påpeke at partiet mistet folk der, sier hun at KrF ser ut til å tape terreng i en norsk kirke som er blitt mer radikal. Foto: Vidar Ruud / NTB
    Torhild Bransdal (KrF) valgte borgerlig side i partiets veivalg i 2018. I tillegg til å påpeke at partiet mistet folk der, sier hun at KrF ser ut til å tape terreng i en norsk kirke som er blitt mer radikal. Foto: Vidar Ruud / NTB

    Mangeårig Krf-politiker mener partiet må spørre seg om det er blitt for konservativt for det moderne samfunnet.

    Spørsmålet kommer fra Torhild Bransdal, tidligere ordfører i Vennesla og avtroppende stortingsrepresentant for partiet.

    – Blir KrF sin politikk for konservativ for det moderne samfunnet? Jeg konkluderer ikke, men det er viktig å tune partiet inn. Det er i hvert fall verdt å stille spørsmålet og så håper jeg på en god prosess, sier Bransdal til Fædrelandsvennen.

    Hun valgte borgerlig side i partiets retningsstrid.

    – Vi har vært gjennom et dramatisk veivalg der vi har mistet mange. Og så kan det hende kristenheten i Norge har forandret seg mer enn KrF har, sier Bransdal.

  • av NTB
    DEL
    MDG-ordfører: – Vært for militante
    Ørjan Jensen, MDGs ene ordfører. Foto: Vidar Ruud / NTB
    Ørjan Jensen, MDGs ene ordfører. Foto: Vidar Ruud / NTB

    MDGs ene ordfører, Ørjan Jensen i Vardø, tror partiets spisse og knallharde klimakrav kan være en del av forklaringen på hvorfor partiet skuffet i valget.

    Til tross for at FNs alarmerende klimarapport kom like før valget, greide ikke MDG å løfte seg over sperregrensa i årets stortingsvalg. Partiet havnet så vidt under, mens de på de fleste målinger i forkant lå trygt over.

    – Jeg tror rett og slett at, både i denne valgkampen og den forrige, så har vi på mange måter vært for militante, sier Jensen til NRK.

    I hans hjemområde gikk MDG ned 2,7 prosentpoeng. I Nord-Norge sto partiet omtrent på stedet hvil etter valget.

    Jensen utdyper at han mener partiet har vært for spisset og stilt for knallharde krav på områder som gjør at partiet oppfattes som litt for ekstremt.

    – På den måten klarer vi ikke å komme ut med flere saker, og blir oppfattet som et «ensaksparti». Når man blir oppfattet som for ekstrem, så blir man også irrelevant, sier ordføreren.

    Han mener MDGs politikk er veldig god, og at de burde vist fram flere saker.

  • av NTB
    DEL
    MDG-veteran mener partiet valgte feil strategi
    Lan Marie Nguyen Berg på scenen på MDGs valgvake på Sentralen mandag kveld. Berg og to partikolleger får stortingsplass, men partiet ser ikke ut til å komme over sperregrensa og får dermed ingen utjevningsmandater. Foto: Annika Byrde / NTB
    Lan Marie Nguyen Berg på scenen på MDGs valgvake på Sentralen mandag kveld. Berg og to partikolleger får stortingsplass, men partiet ser ikke ut til å komme over sperregrensa og får dermed ingen utjevningsmandater. Foto: Annika Byrde / NTB

    Den mangeårige MDG-politikeren Jan Bojer Vindheim reagerer på at partiet stilte et ultimatum om å ikke støtte en regjering som vil fortsette med oljeleting.

    Ifølge Klassekampen mener Vindheim dette var feil strategi. Ultimatumet ble vedtatt i mai.

    – Jeg har hele tida ment at de grønne ikke er modne for å sitte i regjering, så det er bra at det ikke er aktuelt for oss. Men å gå inn i regjeringsforhandlinger med den type ultimatum er kontraproduktivt. At vi skal si at all oljeleting må stoppe, som FN også sier, er selvfølgelig riktig, men dette ultimatum-opplegget fungerte ikke som det var tenkt, sier han.

    Vindheim har vært med i partiet siden 1988 og sitter nå i fylkestinget i Trøndelag. Han advarer i tillegg blant annet mot at MDG skal framstå som et parti for en liten, urban gruppe.

    Partisekretær Torkil Vederhus forteller at det Vindheim tar opp, skal bli en del av evalueringen av valgkampen.

    – Vi gikk fram, men ikke nok fram, sier partisekretæren.

    MDG manglet ifølge TV 2 tirsdag kveld bare drøyt 1.700 stemmer for å nå den kritiske sperregrensen på 4 prosent og får dermed ikke være med i kampen om utjevningsmandater. Kanalens valganalytiker Terje Sørensen mener imidlertid at partiet ikke vil nå over den grensa.

  • av NTB
    DEL
    MDG 1.700 stemmer fra å nå sperregrensen
    MDG-leder Une Aina Bastholm i partilederdebatten i Stortingets vandrehall natt til tirsdag. Et døgn senere viser en oversikt at partiet ligger svært tett opptil sperregrensen for 4 prosent. Foto: Naina Helén Jåma / NTB
    MDG-leder Une Aina Bastholm i partilederdebatten i Stortingets vandrehall natt til tirsdag. Et døgn senere viser en oversikt at partiet ligger svært tett opptil sperregrensen for 4 prosent. Foto: Naina Helén Jåma / NTB

    Sent tirsdag kveld manglet MDG bare drøyt 1.700 stemmer fra å nå den kritiske sperregrensen på 4 prosent oppslutning, viser en analyse fra TV 2.

    Mange hadde ventet at miljøpartiet skulle gå på et brakvalg, komme over sperregrensen og øke representasjonen betydelig i Stortinget. Skuffelsen var derfor også nesten total da partileder Une Bastholm måtte erkjenne at partiet ikke kom over grensen på 4 prosent sent mandag kveld.

    En landsoversikt tirsdag formiddag viste at MDG hadde en oppslutning på 3,84 prosent og at partiet med det kom til å få tre representanter inn på Stortinget.

    Tirsdag kveld ble imidlertid flere forhåndsstemmer telt opp av Valgdirektoratet. Partiet hadde sent tirsdag 117.275 registrerte stemmer og hadde økt oppslutningen til 3,94 prosent. Ifølge TV 2s valganalytiker Terje Sørensen manglet MDG da bare 1.747 stemmer fra å nå sperregrensen.

    Sørensen mener imidlertid partiet ikke vil nå dette tallet selv om enkelte stemmer fremdeles ikke er telt opp.

    – MDG vil nok være det partiet som har havnet under sperregrensen med desidert minst margin. De kan komme ned til rundt 1.500 stemmer unna, sier Sørensen.

  • av NTB
    DEL
    Fintelling av stemmer fører til personendringer i det nye Stortinget
    At SVs Mona Fagerås rykket opp til en av de faste stortingsplassene fra Nordland tirsdag kveld, førte til endringer i hvordan utjevningsmandatene ble fordelt flere steder i landet. Foto: Vidar Ruud / NTB
    At SVs Mona Fagerås rykket opp til en av de faste stortingsplassene fra Nordland tirsdag kveld, førte til endringer i hvordan utjevningsmandatene ble fordelt flere steder i landet. Foto: Vidar Ruud / NTB

    Tre kvinner kan bli erstattet av tre menn i kampen om utjevningsmandatene etter at fintellingen av de siste stemmene ved stortingsvalget pågikk tirsdag kveld.

    Den siste opptellingen av stemmer tirsdag kveld førte til endringer i hvordan utjevningsmandatene fordeles blant partiene på Stortinget. Mens tre kvinner lå inne i fordelingen av utjevningsmandater, fører endringene isteden til at tre menn ligger an til å få de tre utjevningsmandatene.

    Rokeringen skjer etter at fintellingen av stemmer fører SVs Mona Fagerås (SV) opp til å innta distriktsmandatet i Nordland, som tidligere hadde tilhørt Høyres Marianne Kvensjø. Fagerås lå inne på Nordlands utjevningsmandat, men forlot denne plassen da SV fikk flere stemmer.

    Endringen i Nordland fører til at Høyre likevel skal ha et utjevningsmandat, noe partiet da får med Hårek Elvenes i Akershus. Tidligere tirsdag ble det meldt at Høyres forsvarspolitiske talsmann mistet plassen etter to perioder på Stortinget, men tirsdag kveld ser det altså ut til at Elvenes kan se fram mot fire nye år som folkevalgt.

    At Høyre får utjevningsmandatet i Akershus fører imidlertid til at Solveig Schytz fra Venstre mister plassen der.

    Venstre skal likevel ha et utjevningsmandat, noe som fører til at André Skjelstad fra Nord-Trøndelag kommer inn, men på bekostning av Rødts Hanne Lise Fahsing. Rødt får likevel et annet utjevningsmandat og ettersom det i Nordland ikke er besatt, går det Geir-Asbjørn Jørgensen.

    – Jeg skulle gjerne hatt et minutt til å samle meg, men hvis det er riktig, så er det en fantastisk seier for oss i Rødt og oss i Nordland. Jeg må bare si at jeg er totalt målløs, sier Jørgensen til NRK.

    Det er opptellingen av forhåndsstemmer som pågikk tirsdag kveld. Valgdirektoratet opplyser til NRK at det er stemmer avgitt i andre kommuner som hadde frist til klokka 17 tirsdag.

  • av NTB
    DEL
    NRK knuser TV 2 på seertall valgkvelden
    NRK vant soleklart kampen og seerne i Norge over TV 2 valgnatten. Likevel traff TV 2 bedre på valgprognosene. Foto: Erik Johansen / NTB
    NRK vant soleklart kampen og seerne i Norge over TV 2 valgnatten. Likevel traff TV 2 bedre på valgprognosene. Foto: Erik Johansen / NTB

    NRKs valgdekning var seernes soleklare førstevalg tirsdag kveld og gruset TV 2 på statistikken. Men konkurrenten kan nyte å ha truffet best på valgprognosen.

    Tradisjonen tro var det NRK som vant seertallene valgkvelden ledet av Ingerid Stenvold og Ingunn Solheim, skriver Kampanje. Konkurrenten TV 2 var ikke i nærheten av samme seertall.

    Mellom klokken 21 og 23 var det i snitt 949.000 seere som så på NRKs valgsending, mens 410.000 fulgte med mellom klokka 23 til 02 natt til mandag. Det har gitt rikskanalen en markedsandel på henholdsvis 68,6 prosent og 72,1 prosent.

    NRKs seertall var aller høyest klokka 21.04, like etter den første valgprognosen fra Valgdirektoratet ble presentert.

    Sammenlignet hadde TV 2 i snitt 129.000 seere til sammen på både TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen mellom 20.55 og 01.50 på natten.

    TV 2 traff likevel bedre på valgprognosen, som ble mer riktig det endelige resultatet enn NRKs tilsvarende prognose.

  • av NTB
    DEL
    Kirkerådet: Kirkens særrolle må ivaretas i den nye regjeringserklæringen
    Leder i kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum gratulerer Jonas Gahr Støre med valgseieren.
Foto: Carina Johansen / NTB
    Leder i kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum gratulerer Jonas Gahr Støre med valgseieren. Foto: Carina Johansen / NTB

    Den norske kirke har klare forventninger til den nye regjeringen og takker Solberg-regjeringen for samarbeidet.

    Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum gratulerer Ap-leder Jonas Gahr Støre med valgseieren. Hun forventer at en ny regjering prioriterer kamp mot klimaendringer og internasjonal urettferdighet, og Kirken.

    – Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gått til valg på et livssynsåpent samfunn og å ivareta Den norske kirkes særlige rolle. Jeg forventer at den nye regjeringserklæringen bærer preg av det, sier hun.

    – Jeg vil takke Solberg-regjeringen og statsråd Kjell Ingolf Ropstad for godt samarbeid i en viktig og historisk periode for Den norske kirke, avslutter Raaum.

  • av NTB
    DEL
    Solberg ser tilbake på regjeringsårene med stolthet
    Statsminister Erna Solberg kommenterer resultatet etter stortingsvalget i regjeringens representasjonsanlegg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
    Statsminister Erna Solberg kommenterer resultatet etter stortingsvalget i regjeringens representasjonsanlegg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

    Avtroppende statsminister Erna Solberg (H) ser tilbake på de åtte årene i regjering med stolthet.

    – Stemningen i partiet viser at den stoltheten jeg opplever, deler jeg med hele Høyre, sa Solberg under en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

    Hun takket sine kolleger, dem som har bidratt i valgkampen, og alle som har stemt – selv om det endte med tilbakegang for Høyres del.

    – Det gikk litt bedre enn fryktet i valgkampinnspurten, men like fullt en tilbakegang. Det var ikke uventet etter åtte år i regjering, sa Solberg.

    Hun mente det «nesten var litt paradoksalt» at Høyre har hatt lik tilbakegang som Ap hadde de siste fire årene de satt i regjering, før 2013.

    Blant det Solberg er stolt over, er kunnskapsløft i skolen og rekordhøy gjennomføring for elever i videregående skole.

    – Klimagassutslippene går ned, og den grønne skiftet i næringslivet er på full fart, sa hun også.

  • av NTB
    DEL
    Ernas råd til Jonas: Vær deg selv

    Avtroppende statsminister Erna Solberg har et godt råd til påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre. Han må være seg selv og ikke forsøke å være noe annet.

    – Mitt beste råd er at han må være seg selv i måten han jobber på, han må ikke finne noen andre modeller, sier Solberg.

    – Det er så altoppslukende å være statsminister at hvis du skal forsøke å bygge et image, gjøre eller være noe annet enn det du er, så kommer det bare til å være vanskelig, sier hun.

  • DEL

    Hva med H + FRP + SP?

    SP var jo et borgelig parti en gang.

    Har de borgelige sjekket ut dette?

    Viggo Wikan

    Hei. Senterpartiet har gjennom hele valgkampen vært tydelige på at de ønsker en Sp/Ap-basert regjering. Dette ble også lagt fram som en resolusjon under landsmøtet.

    av Rolf Frøyland
  • av NTB
    DEL
    Solberg holder koken - sikter mot neste valg
    Statsminister Erna Solberg møtte tirsdag ettermiddag pressen utenfor regjeringens representasjonsanlegg. Der gjorde hun det klart at hun ikke har noen planer om å gi seg som Høyre-leder med det første. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
    Statsminister Erna Solberg møtte tirsdag ettermiddag pressen utenfor regjeringens representasjonsanlegg. Der gjorde hun det klart at hun ikke har noen planer om å gi seg som Høyre-leder med det første. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

    Avtroppende statsminister Erna Solberg sier hun vil fortsette som partileder etter valgnederlaget. Hun takker samtidig de borgerlige partiene for samarbeidet.

    – Det er en ære å få lov til å lede Høyre, og for øyeblikket er min innstilling at jeg ønsker å fortsette å lede Høyre. Så er vi i den situasjonen at vi alltid skal diskutere hvem som skal lede Høyre annethvert år når vi har landsmøte som velger ledelse, sa Solberg til pressen tirsdag ettermiddag.

    Den avtroppende statsministeren sier at hun ønsker å lede partiet fram til en ny valgseier ved neste valg i 2025, og hun har ingen planer om å gi seg.

    Høyre fikk en oppslutning på 20,4 prosent, noe som er en nedgang på 4,6 prosentpoeng fra forrige stortingsvalg.

    Solberg peker på at Arbeiderpartiet fikk en tilnærmet lik nedgang da de avsluttet sin åtte år lange regjeringsperiode i 2013.

    – Det gikk litt bedre enn fryktet i valgkampinnspurten, men like fullt en tilbakegang. Det var ikke uventet etter åtte år i regjering, sa Solberg.

    Koronahåndteringen fortsetter

    Solberg, som har orientert kong Harald om flertallet for en ny regjering, har ennå ikke levert sin avskjedssøknad. Inntil videre fortsetter regjeringen i en overgangsperiode fram til den nye regjeringen tar over.

    – Vi vil ikke sende forpliktende signaler internasjonalt eller ta beslutninger i kontroversielle saker i denne perioden. Men vi vil fremme saker i Stortinget og sørge for fremdrift i saker der det er nødvendig, slik tradisjonen er i Norge, sier Solberg.

    Hun sier regjeringen også fortsatt har fullmakt til å håndtere kriser.

    – Det betyr at vi vil fortsette å håndtere koronasituasjonen fram til en ny regjering er på plass, sier Solberg.

    Borgerlig samarbeid

    Nå skal Høyre tilbake til rollen som opposisjonsparti, en rolle de ikke har hatt på åtte år. Her ønsker de å fortsette det brede borgerlige samarbeidet, sier Solberg.

    – Gjennom åtte år har et bredt borgerlig samarbeid gitt fire ulike sammensetninger av regjeringen. Men et bredt borgerlig samarbeid har hele tiden ligget i bunn for dette. Det vil også være Høyres vei videre, sier Solberg.

    – Så legger jeg ikke skjul på at samarbeid i politikken ikke alltid er like enkelt. Men vi har fått til mye. Jeg har lyst til å takke Venstre og KrF og Frp for et godt samarbeid i disse årene, sier hun.

    – Vær deg selv

    Solberg har et godt råd til påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre. Han må være seg selv og ikke forsøke å være noe annet.

    – Mitt beste råd er at han må være seg selv i måten han jobber på, han må ikke finne noen andre modeller, sier Solberg.

    – Det er så altoppslukende å være statsminister at hvis du skal forsøke å bygge et image, gjøre eller være noe annet enn det du er, så kommer det bare til å være vanskelig, sier hun.

  • av NTB
    DEL
    Lysbakken: Det finnes ikke flertall uten SV
    SV-leder Audun Lysbakken på pressemøte i vandrehallen i Stortinget, dagen etter stortingsvalget.
Foto: Lise Åserud / NTB
    SV-leder Audun Lysbakken på pressemøte i vandrehallen i Stortinget, dagen etter stortingsvalget. Foto: Lise Åserud / NTB

    Alle som vil sitte i regjering, må forholde seg til SV, sier SV-leder Audun Lysbakken, som forventer å sette seg ned med Ap og Sp.

    Lysbakken mener det er naturlig at Ap-leder Jonas Gahr Støre først snakker med de rødgrønne partiene hver for seg.

    – Det blir naturlig å snakke flere når han har fått oversikt over det bildet. Når det gjelder Sp, så kan kun Sp svare for dem, sier Lysbakken under et pressemøte i Stortingets vandrehall tirsdag ettermiddag.

    – Vårt signal er veldig klart, det finnes ikke flertall uten SV, og alle som vil ny ha regjering, må forholde seg til SV, sa Lysbakken.

    På spørsmål om han forventer at de tre partiene vil sette seg ned for å sondere muligheter og forhandle, svarer Lysbakken:

    – Det mener jeg er helt åpenbart, fordi dette flertallet avhenger av våre mandater, og da må det bli sånn.

  • av NTB
    DEL
    Valgdirektoratet svært fornøyd med koronavalg
    Det har vært arbeidet lenge med å forberede dette valget og legge til rette for en god gjennomføring til tross for pandemien. Valgdirektoratet sier det praktiske gikk som planlagt. Foto: Valgdirektoratet / NTB
    Det har vært arbeidet lenge med å forberede dette valget og legge til rette for en god gjennomføring til tross for pandemien. Valgdirektoratet sier det praktiske gikk som planlagt. Foto: Valgdirektoratet / NTB
    På Valle Hovin i Oslo ble det åpnet for drive-in forhåndsstemming ved årets stortingsvalg allerede en måned før valgdagen. 
Foto: Terje Bendiksby / NTB
    På Valle Hovin i Oslo ble det åpnet for drive-in forhåndsstemming ved årets stortingsvalg allerede en måned før valgdagen. Foto: Terje Bendiksby / NTB
    Kommunene roses for tilrettelegging for forhåndsstemming. Oslo kommune hadde satt et mobilt stemmelokale i Hydroparken ved Solli plass. Foto: Terje Bendiksby / NTB
    Kommunene roses for tilrettelegging for forhåndsstemming. Oslo kommune hadde satt et mobilt stemmelokale i Hydroparken ved Solli plass. Foto: Terje Bendiksby / NTB

    Valgdirektoratet roser særlig kommunene og valgmedarbeiderne for innsatsen ved årets stortingsvalg, som de sier gikk som planlagt.

    – Vi er veldig fornøyde med årets valggjennomføring. Tirsdag ettermiddag telles de sent innkomne forhåndsstemmene. Når kommunene har foretatt både foreløpig og endelig opptelling, skal fylkeskommunene foreta kontrolltellingen, skriver kommunikasjonssjef Kristina Brekke Jørgensen i Valgdirektoratet i en epost til NTB.

    Hittil er det ikke blitt meldt inn uregelmessigheter eller andre uventede utfordringer fra valgobservatørene.

    – Det har vært arbeidet lenge med å forberede dette valget og legge til rette for en god gjennomføring til tross for pandemien. Ikke minst gjelder dette for de som har stemt fra karantene og isolasjon. Her har kommunene gjort en kjempeinnsats for å tilrettelegge, både med egne valglokaler for velgere i karantene og stemmemottak hjemme hos velgere i isolasjon.

    Heller ikke stemmetellingen ser ut til å ha blitt påvirket av koronasituasjonen.

    – Tilbakemeldingene fra kommunene er at opptellingen har gått som planlagt, noe vi også har sett av innrapporteringene av valgresultater fra kommunene, sier Jørgensen.

  • av NTB
    DEL
    Støre har fått hilsen fra Hillary Clinton
    Ap-leder Jonas Gahr Støre svarer på spørsmål fra reportere utenfor sin bolig, dagen etter stortingsvalget som la grunnlag for at han trolig blir statsminister i en kommende regjering.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
    Ap-leder Jonas Gahr Støre svarer på spørsmål fra reportere utenfor sin bolig, dagen etter stortingsvalget som la grunnlag for at han trolig blir statsminister i en kommende regjering. Foto: Terje Bendiksby / NTB
    Ap-leder Jonas Gahr Støre, med ryggen til, omgitt av pressefolk utenfor sin bolig, dagen etter stortingsvalget som la grunnlag for at han trolig blir statsminister i en kommende regjering.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
    Ap-leder Jonas Gahr Støre, med ryggen til, omgitt av pressefolk utenfor sin bolig, dagen etter stortingsvalget som la grunnlag for at han trolig blir statsminister i en kommende regjering. Foto: Terje Bendiksby / NTB

    Flere utenlandske ledere og kolleger har overlevert Aps Jonas Gahr Støre en hilsen etter at valgresultatet ble klart – deriblant Hillary Clinton.

    – Jeg har fått mange hilsener fra utenlandske ledere og kolleger. Det har jeg satt veldig pris på, sa Støre da han møtte pressen utenfor sitt hjem på Ris i Oslo mandag formiddag.

    Blant dem var tidligere presidentkandidat og utenriksminister i USA, Hillary Clinton.

    – Jeg har fått hilsen fra en person som har betydd mye for meg, Hillary Clinton, som har fulgt med, sa Støre.

    Dessuten har han fått hilsener fra partifeller i Norden, og den tyske kanslerkandidaten fra Spd, Olaf Scholz.

  • av NTB
    DEL
    37.000 velgere bak hver MDG-representant – 4.900 bak Irene Ojala
    36.700 velgere sto bak hver KrF-representant – bare 4.900 bak Irene Ojala. Her KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad under partilederdebatt i Stortingets vandrehall.
Foto: Naina Helén Jåma / NTB
    36.700 velgere sto bak hver KrF-representant – bare 4.900 bak Irene Ojala. Her KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad under partilederdebatt i Stortingets vandrehall. Foto: Naina Helén Jåma / NTB
    Mimir Kristjansson fikk kun tillit fra 3,7 prosent av velgerne i Rogaland, men gode resultater for Rødt i resten av landet gjør at han kommer inn på Stortinget. 
Foto: Terje Bendiksby / NTB
    Mimir Kristjansson fikk kun tillit fra 3,7 prosent av velgerne i Rogaland, men gode resultater for Rødt i resten av landet gjør at han kommer inn på Stortinget. Foto: Terje Bendiksby / NTB

    111.000 stemmer på MDG førte bare til tre stortingsrepresentanter. Bak noen utjevningsmandater står det bare noen tusen velgere.

    Til sammen er det rundt én stortingsrepresentant per 17.200 velgere i Norge, men utslagene er store for partiene rundt sperregrensen. Det står drøyt 37.000 velgere bak hver av MDGs tre representanter, mens rundt 14.000 stemte på Sp for hver representant de fikk. KrF har 36.700 velgere bak hver av sine tre representanter.

    Partiet med færrest stemmer i ryggen per representant er utvilsomt Pasientfokus. Partiet stilte i Finnmark og fikk 4.908 stemmer. Det var nok til å sikre et direktemandat til Irene Ojala i landets nordligste valgdistrikt.

    Under 17.000 velgere bak hver representant

    For de øvrige partiene som endte på Stortinget, er det mellom 15.800 og 17.000 stemmer bak hver representant. To partier fikk mer enn 17.000 stemmer uten å komme på Stortinget overhodet: Demokratene (33.345) og Pensjonistpartiet (18.719). I tillegg ble det avgitt 17.837 blanke stemmer.

    Både KrF og MDG var svært nær sperregrensen, som ville gitt dem 6–7 mandater. Dermed ville antallet velgere bak hver representant også blitt halvert.

    Bjørlo inne med under 2.000 stemmer

    Ordningen med utjevningsmandater fører også til at noen representanter får mandat tross en svært lav andel av stemmene i det valgdistriktet.

    Venstres Alfred Bjørlo er valgt inn fra Sogn og Fjordane tross at partiet hans kun fikk 1.941 stemmer og 3,3 prosent oppslutning i valgdistriktet. Ingvild Wetrhus Thorsvik kommer inn fra Vest-Agder på utjevningsmandat tross at Venstre kun fikk 3,5 prosent der. Venstre er også innehaver av en «rekord» i denne sammenhengen: tross at de bare fikk 826 stemmer i Finnmark i 2005, 2,2 prosent av totalen, ble listetopp Vera Lysklætt valgt inn på fylkets utjevningsmandat.

    Rødt fikk 3,9 prosent av stemmene i Nord-Trøndelag og 3,7 prosent i Rogaland, men fikk likevel inn Hanne Lise Fahsing og Mimir Kristjansson fra disse distriktene.

  • av NTB
    DEL
    Støre har startet regjeringssamtalene
    Ap-leder Jonas Gahr Støre, med ryggen til, omgitt av pressefolk utenfor sin bolig. Foto: Terje Bendiksby / NTB
    Ap-leder Jonas Gahr Støre, med ryggen til, omgitt av pressefolk utenfor sin bolig. Foto: Terje Bendiksby / NTB

    Ap-leder Jonas Gahr Støre sier tirsdag formiddag at han allerede har vært i kontakt med både SV-leder Audun Lysbakken og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

    Støre sier han har tatt en prat med Vedum og vært i kontakt med Lysbakken. Foreløpig har han ikke snakket med Rødt og MDG, men han sier han har planer om det.

    – Det går litt etter kalenderen nå. Vi tar en rolig dag i dag. Vedum skal tilbake til Stange, noe som er vel fortjent. Vi har litt ulike rytmer på dette. Nå skal vi gå gjennom valgresultatet. Vi har ikke dårlig tid, sier Støre.

    Han sier han tror regjeringsforhandlinger kan begynne i slutten av neste uke. Når en ny regjering eventuelt er på plass, vil han ikke spå.

    – Det vanlige i Norge er at dette skjer midt i oktober. Men det er ingen tvangstrøye. Trenger vi mer tid, tar vi den tiden, sier Støre.

    Ap fikk 26,4 prosent oppslutning i årets stortingsvalg og er med det størst på Stortinget. Sammen med Sp (13,6 prosent) og SV (7,5 prosent) har Støre flertall med 89 representanter.

    Dette er også Støres plan A: Å danne en regjering med disse tre partiene. SV er også åpne for dette, men Senterpartiet har stått knallhardt på at de ønsker en Ap/Sp-basert regjering. I tillegg kan SVs uravstemning om forhandlingsresultatet stikke kjepper i hjulene for Støre.

    Ap-lederen er imidlertid optimistisk.

    – Vi har et stort flertall, og jeg har lyst til å begynne disse samtalene med optimisme med tanke på hva vi kan få til for å løse de store oppgavene vi har foran oss, sier Støre.

    Ap-lederen sier han erkjenner at det finnes saker der det er ulike synspunkter, men mener partiene på venstresiden nå må begynne å legge vekt på hva de har til felles.

    – Valgkampen er bak oss, og vi må skifte litt språk og innretning. Det er mer som forener oss, enn som skiller oss, sier Støre.

    Han mener partiene må samles om et «positivt og optimistisk» prosjekt.

    – Vi må håndtere klimaomstillingen, demografien og forskjellene i landet, sikre en opplevelse av at hele landet høres. Det må synes i politikken vår, sier Ap-lederen.

Publisert:
  1. Stortingsvalget 2021
  2. Stortingsvalget 2021
  3. Valg
  4. Valgstudio