Norge er nok en gang kåret til verdens beste land

Ikke uventet har FN slått fast at Norge er verdens beste land å bo i. Vi ligger øverst på FNs rankingliste med god margin til Australia som står oppført som nummer to.

Publisert: Publisert:

Norge har all grunn til å feire. Vi lever på toppen av verdens kremkake. Foto: Fredrik Refvem

  • Toril Risholm
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Det er niende gang Norge innehar denne topp-plasseringa. Vi har tronet helt øverst på verdens bløtkake siden 2001, bare med unntak av årene 2007 og 2008 da vi måtte se oss slått av Island. Men etter at Sagaøya ble hardt rammet av finanskrisa og krakk i bankvesenet, har landet gått nedover på FN-lista. I år må man helt ned til 14. plass for å finne Island.

Det var klokka 11.00 onsdag formiddag at FN offentliggjorde 2011-rapporten, "Bærekraft og sosial retteferdighet: En bedre framtid for alle". Den omfatter til sammen 187 land.

Her kan du lese hele rapporten:

Verdens beste land

Det var i 1990 at FNs utviklingsprogram for første gang offentliggjorde en internasjonal levekårsindeks over medlemslandene sine. Denne indeksen er basert på forventet levealder, hvor mange som kan lese og skrive, skolegang og inntektsnivå. Landene er delt inn i i fire kategorier, nemlig "svært høyt menneskelig utvikling " dernest høy-, middels — og lav.

I år er det til sammen 47 land i øverste kategori. Foruten Norge og Australia befinner følgende land seg blant de 10 beste: Nederland, USA, New Zealand, Canada, Irland, Liechtenstein, Tyskland og Sverige.

I år har fem nye land kommet inn i den øverste kategorien. Det er Litauen, Latvia, Kroatia, samt Chile og Argentina.

Selv om Norge først kom øverst på lista i 2001, har det vært blant de fra tre til sju beste landene (7. plass i 1995) helt siden den første kåringa i 1990. ## Libya ned 10 plasser

Det er en rekke land som har gått opp eller ned en plass eller to, spesielt i den midterste og laveste kategorien. Det landet som har falt lengst, er Libya med hele 10 plasser.

DR Konge – verdens verste

I år som i fjor befinner det borgerkrigsherjede landet, DR Kongo, seg på bunnen av FNs rankingliste. De fleste av de 68 millionene som bor i landet, lever under fattigdomsgrensa og uten mulighet til skolegang, helse og inntekt. Det er heller ikke uventet at av de 46 landene som skåret lavest, befinner 34 seg i Afrika, og de fleste av dem i fattigdomsbeltet sør for Sahara. Alle de 10 på listas jumboplass, kommer fra dette beltet. Foruten DR Kongo, Niger, Burundi, Mosambik og Tsjad. Liberia, Burkina Faso, Sierra Leone, Den Sentralafrikanske republikk, Guinea og Eritrea. Det er også et paradoks av noen av Afrikas største oljeproduserende land, som Angola, Sudan, Tsjad og Nigeria er blant verdens aller fattigste land med svært lav FN-skår.

Bekymringsfull utvikling

FN kommer med klare advarsler i årets rapport. En ytterligere forverring av miljøet truer det globale framskrittet for verdens fattige. Om man ikke tar grep, kan gapet mellom fattige og rike komme til å forverre seg. Det verste scenarioet i rapporten er at det framskrittet som utviklingsland nå opplever, kan stoppe helt opp omkring 2050 hvis det ikke tas betydelige skritt for å stanse den negative klimautviklingen.

Mangel på sosial rettferdighet

FN påpeker at det fortsatt er stor urettferdighet mellom kjønnene i verden, og at dette bremser en rettferdig og bærekraftig utvikling. Spesielt trekker rapporten fram situasjonen for kvinner i de arabiske landene og i de afrikanske landene sør for Sahara hvor kvinnene er lite til stede i politikk og andre beslutningsorgan.

Halvparten av all feilernæring i verden skyldes miljømessige faktorer. Mangel på vann og tilgang på toaletter, medfører at millioner av mennesker blir syke. I tillegg er 40 prosent av verdens jordsmonn blitt forringet på grunn av jorderosjon, redusert fruktbarhet og overbeiting.

1,5 milliarder mennesker har ennå ikke tilgang til elektrisitet. Dette skaper store problem spesielt for kvinner som må bruke mye av dagens timer på å hente vann og lage mat under primitive og miljøforurensende forhold. FN mener at dette både kan gjøres økonomisk overkommelig og bæredyktig uten økt utslipp av kulldioksid.

Skatt på valutahandel

FN støtter i rapporten alle dem som oppfordrer til skatt på internasjonal valutahandel eller som ønsker å bruke større og breiere finansielle transaksjonsavgifter i en eller annen form i kampen mot klimaendringer og ekstrem fattigdom. En avgift på kun 0,005 prosent på valutahandel kan gi 40 milliarder dollar ekstra per år som kan gå til økt bistand, antyder FN i rapporten.

En fjern virkelighet sett med norske øyne. Her fra slummen i hovedstaden Nairobi i Kenya, ett av verdens fattigste land Foto: Khalil Senosi

Kvinner bruker store deler av dagen på å hente vann. Foto: AMIT DAVE

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Lojale, men ikke underdanige

  2. Han var 16 år da han kom hit. Alt han eide, var klærne han gikk i. Så skapte Abdul Rezaie seg et liv

  3. Russebråk, ungdomssamling på Vaulen, tagging og rus

  4. Color Line kjører med fulle skip fra 15. juni - men for nordmenn er det en hake

  5. Demonstrasjoner over hele USA – Det hvite hus stengt

  6. Stjal en kasse sprit fra utested