Sola bygger ned sykehjemsplasser

Klart vi vil bo hjemme lengst mulig! Ingebjørg Husebø (89) og hennes venninner er ikke i tvil om det. Derfor gjelder det om å holde seg i sving: Med strikking, baking, stell av hus og hage, turgåing og jevnlige treff på dagsenteret på TABO.

Treffes på aktivitetssenteret på TABO: Fra venstre: Ulla Bjerregaard Jepsen, Kristine Rott, Ingrid Bø, Olga Tholo.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Sola legger om eldreomsorgen: Færre skal bo på sykehjem, flere skal få bo lengre hjemme. Antall sykehjemsplasser skal ned: I dag har Sola sykehjemsplass til 20,9 prosent av innbyggerne over 80 år. Sola vil trappe ned til 18 prosent.

Dette ble enstemmig vedtatt i levekårstyret. Det fikk også stort flertall i kommunestyret.

I Stavanger er dekningsgraden på 22,9 prosent (Kostratall fra 2015). Det gamle målet om at kommunen skal opp i 25 prosent gjelder fortsatt.

Det til tross for at strategien de siste årene har vært å gi bedre hjelp til de som bor hjemme slik at de lengst mulig kan være «sjef i eget liv». Leve Hele Livet, kalles denne satsingen.

Rådmannen i Stavanger har flere år på rad foreslått å redusere antall sykehjemsplasser ved gamle sykehjem men hver gang har politikerne stoppet dette. Det finnes ikke et eneste parti som våger å gå inn for noe slikt.

Les også

Legger ikke ned Vålandstunet sykehjem

Sola vil gjøre dette til tross for at antall personer over 80 år vil stige med 67 prosent fra 2017 til 2028.

Nedtrappingen

Nå har kommunen 162 sykehjemsplasser: 70 ved Sola sykehjem, 50 ved TABO (35 vanlige sykehjemsplasser og 15 omsorgsboliger, men sju rom er ikke tatt i bruk), og 42 på Soltun.

Soltun skal avvikles og erstattes av nye Sola sykehjem som er planlagt ferdigstilt i 2019. Det nye sykehjemmet vil ha 22 plasser i tillegg til de som erstatter Soltun-plassene. Tilsammen blir det 184 plasser.

For å komme ned i dekningsgrad på 18 prosent i 2020, må antall plasser ned til 155.

Nedtrappingen starter i 2017 ved at plasser på Soltun gradvis tas ut av bruk. Og det vil bli først i 2024 at det er behov for å ta i bruk alle plassene ved nye Sola sykehjem, gjør rådmannen klart i saksframlegget.

«Meningsløst»

I Stavanger bygges også et nytt stort sykehjem, Lervig. Siden politikerne har sagt nei til å avvikle plasser ved gamle sykehjem (Mosheim og Vålandstunet), foreslo rådmannen i fjor høst at kommunen skulle la være å ta i bruk 21 av de 123 plassene det første året. "Meningsløst», tordnet Karl W. Sandvig fra Pensjonistpartiet, og fikk følge av alle de andre partiene.

Les også

- Meningsløst å vente med å ta i bruk alle plassene ved nytt sykehjem i Lervig

Styrker andre tilbud

Hvordan skal så Sola klare å hjelpe de eldre som trenger det?

Ved å ta flere grep:

Hverdagsrehabilitering: Sola har i flere år brukt hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode (kom i gang før Stavanger). «Arbeidsmetoder som ruster innbyggerne til å klare mest mulig selv skal i årene utvikles videre» (sitat saksframlegget).

– Det handler om å hjelpe folk til å bli mest mulig selvhjulpne. Ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser, fokusere på hva som er behovet og målet til hver enkelt, hva som er viktig for dem. Dette tankesettet må gjennomsyre hele hjemmetjenesten, fysio- ergoterapitjenestene, korttids- og rehabileringsavdelingene. Vi jobber også med å få til gode pasientforløp: Det vil si gode overganger fra sykehus til sykehjem, fra sykehus til hjem, utdyper levekårsjef Wendy Finnerud.

Les også

Sola først ut med heimerehabilitering

Les også

Superhjelp gjør eldre selvhjulpne

Lavterskeltilbud og forebyggende tilbud skal videreutvikles:

Sola har mange slike, blant annet: Hjemmebesøk til de over 80 år, trenings- og aktivitetsgrupper for de over 60 år, Stangelandsenteret som har Frisklivssentral og Frivillighetssentral, Seniordrøs (et forum for eldre som har møter med aktuelle tema som fallforebygging, syn, bilkjøring, alkohol osv). Stavanger har en sykepleierklinikk (på Helsehuset), Sola har to: En i Sola sentrum og en i Tananger.

Les også

- Jeg hadde aldri trodd det var kjekt å trene!

Aktivitetstilbud for hjemmeboende skal videreutvikles:

Nå har vi aktivitetssenter på TABO hvor mange hjemmeboende går. Vi har også aktivitetssenter på Sola sykehjem, men det er for de med vedtak. Her er en café, som brukes mest av de ansatte. Vi ønsker å ta i bruk cafeen slik at de hjemmeboende kan komme der å få kjøpe middag. Og i samarbeid med Nasjonalforeningen startet vi med aktivitetsvenn, forteller Finnerud.

Sola har også dagsenter for unge demente.

Hjemmesykepleien skal styrkes, mellom annet med kompetansehevende tiltak.

Utstyre boliger: Tilrettelegging av hjemmet og bruk av velferdsteknologi.

Bygge andre typer boliger for eldre, blant annet omsorgsboliger, seniorboliger.

Omsorgslønn: Da levekårstyret vedtok dette, føyde de til et punkt om at muligheten for omsorgslønn skal utredes (forslag fra Anne Marie Joa fra Sp).

Flere korttidsplasser

Et annet viktig grep Sola vil ta, er å dreie bruken av sykehjemsplasser fra høy andel langtidsplasser til høyere andel korttidsplasser.

Sandnes har en dekningsgrad på 18,8 prosent, Time har 18 og Klepp 16,9 (andel institusjonsplasser til eldre over 80 år, Kostratall fra 2015).

Klepp lå allerede i 2015 under en dekningsgrad på 18 prosent. Klepp bruker mye større andel av sykehjemsplassene sine til korttidsopphold enn de andre kommunene: 30,8 prosent av plassene. I Sola er bare 15,6 prosent av plassene korttids, i Sandnes 13,8 prosent, i Stavanger 18,7 prosent, og i Time 20,2.

Holder seg i sving

Ingebjørg Husebø (til høyre) og Sigrid Skadberg holder seg aktive.

Det er ikke bare det som kommunen gjør som teller, minst like viktig er det du gjør selv, er holdningen blant de ni damene Aftenbladet treffer på aktivitetssenteret ved TABO i Tananger.

89 år gamle Ingebjørg Husebø har med vafler. Hun bor hjemme og klarer seg selv uten hjelp.

– Jeg har alltid arbeidet! Jeg må jo det!

Skrekken er å havne på sykehjem: Hun har prøvd det; et halvt års opphold etter en bilulykke. Men hun trivdes ikke. Husebø liker seg nemlig best når hun har noe å holde på med: Nå gleder hun seg til at de 50 tulipanløkene hun plantet i høst skal blomstre.

Olga Tholo (87) bor også hjemme, og mottar vaskehjelp hver 14. dag.

– Hvis jeg må i rullestol (hun har problemer med rygg og knær), kommer jeg ikke opp og ned trappene, så da kunne jeg nok tenke meg en omsorgsbolig. Men det er ikke noe å tenke på nå. Vi må gjøre så godt vi kan, det gjelder å holde seg i sving! Blant annet derfor har hun kommet hit til aktivitetssenteret nesten hver dag de siste 12 årene.

– Ja, klart det er best hjemme. Så lenge det går, sier Bjørg Vee (81).

– Men hvis vi begynner å «rolse», hvis hodet ikke virker, da går det ikke, påpeker flere.

Hva gjør de så for å holde seg i sving?

– Går tur, svarer Sigrid Skadberg (77).

– Jeg har symaskinen på bordet, forteller Ingebjørg Husebø.

– Noen av oss har en liten hageflekk, trapper å gå i og husdyr. Og så kommer vi her, det sosiale er veldig viktig, sier Ingrid Bø (72).

– Ja, hvis jeg ikke kan være i hagen, da er det gale! skyter Husebø inn.

– Jeg steller leiligheten, lager middag, baker og kommer her to-tre ganger i uka. Det er midt i blinken for meg. Jeg er ikke ensom. Her treffer jeg folk. Og mye skjer. Torsdag var her konsert, dagen før var presten her, forteller Kristine Rott (88). Både hun og Husebø bor i et leilighetskompleks nede ved havnen i Tananger.

– Vi må jo bake til påske, istemmer Bjørg Vee som skal bake både rosinbrød, sjokoladekake og tørre vafler.

Alt de strikker, selges på julemesse. Pengene bruker de til å arrangere julebord, til utflukter og andre kjekke, sosiale ting.

– Hvor er mennene?

– Der oppe! ler damene og peker opp mot taket - i etasjen over bor de som er for syke til å bo hjemme.

Nei, du må ha noe å holde på med etter at du har blitt gammel, ellers går det nedover, er de skjønt enige om. De er litt bekymret for hvordan det skal gå med dagens unge når de blir gamle: De sitter jo bare å trykker på en skjerm!

Bjørg Vee (til venstre) og Astrid Stene. Stene har en hånd som ikke virker, derfor bor hun i omsorgsbolig med kjøkken, stue, soverom og bad, får hjelp til matlaging og daglig besøk av sykepleier.

– Bedre for de eldre

Den vedtatte omleggingen vil bli bedre for de eldre, mener Tor Inge Soma (H) som er leder for levekårstyret i Sola:

– For det første er det slik at de gamle selv ønsker å bo lengst mulig hjemme. Og så har Sola vært veldig flink til å legge til rette for hjemmeboende, lyder begrunnelsen hans.

Soma vil gjerne presisere at nedlegging av plasser på gamle Soltun sykehjem betyr at etterhvert som gamle faller fra og det blir ledige plasser, skal nye pasienter ikke tas inn.

– At vi skal legge om slik at vi får høyere andel korttidsplasser, er også en viktig nøkkel for å få dette til, tilføyer han.

Ane Mari Braut Nese (H) er ordfører i Klepp.

Ledige plasser i Klepp

Da Ane Mari Braut Nese (H) ble ordfører for seks år siden hadde Klepp et mål om at 25 prosent av de over 80 skulle ha sykehjemsplass. Nå er de nede i snautt 17.

– Hvordan har det gått?

– Helt fint, vi har ikke kø for å komme inn på sykehjem, vi har ledige plasser. Det er snakk om et taktskifte i eldreomsorgen som tar utgangspunkt i de eldres ønsker. De vil jo bo lengst mulig hjemme. Da må vi hjelpe dem til å klare det så lenge det går. Vi har flere korttidsplasser. Det er med på å holde folk lenger hjemme. Hverdagsrehabilitering får vi gode tilbakemeldinger på. Det får folk tilbake til sitt funksjonsnivå i stedet for at de havner på sykehjem etter fall eller slag for eksempel. Vi har også økt antall dagsenterplasser. Det gjør også at eldre kan bo lenger hjemme og er viktig for at pårørende ikke skal slite seg ut. Men må de ha plass på sykehjem, skal de få det.

– Ingen klager?

– Det vil alltid være en eller annen som synes mor eller far bør få plass. Når de ikke får, handler det ofte om at de ikke er syke nok. Det vil alltid være noen som er uenige i den grensa, svarer ordføreren.

Hun forstår ikke helt Stavanger som holder på 25 prosents målet samtidig som de vil at de eldre skal bo lengst mulig hjemme:

– Når du går over til en ny måte å tenke på, må du forlate den gamle. Høy andel eldre på sykehjem er ikke mål for vellykket eldreomsorg - det var det før, men nå er det blitt gammeldags. Det blir flere eldre framover. Vi kan ikke satse på at de skal være på sykehjem, vi må satse på å holde dem friske.

Publisert: