21 journalister fikk hemmelig materiale

21 journalister og mediefolk har hatt hemmelige eller strengt hemmelige dokumenter i hendene på Forsvarets høgskole de siste 20 årene. Dokumentene er norske, og handler om militære trusselvurderinger, beredskap og mobilisering.

  • Ole J. Askeland
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 20 år gammel

OSLO: I de gamle bakerilokalene på Akershus festning fikk 27 hovedkursdeltakere i dress og slips undervisning på høgskolen i går. I stor grad kom de fra de militæres rekker, men over halvparten av dem var fra det sivile samfunnet. Og blant dem var en journalist, Ulf Andenæs i Aftenposten.

På Forsvarets høgskole har journalister og redaktører mottatt avansert voksenopplæring om det norske totalforsvaret og om sikkerhetsspørsmål i flere tiår.

Her har de gått, side om side med toppledere innenfor politi, forsvar og departementer. Bergens Tidendes daværende journalist Atle M. Skjærstad tilhørte samme kull som POT-sjef Per Sefland. Christian Borch i NRK og Pål Nordenborg i Arbeiderbladet satt rundt de samme møtebordene som spiondømte Arne Treholt.

I pressemiljøer er det mange som hevder at det er problematisk at journalister deltar på Forsvarets høgskole hvor de får kunnskap de ifølge norsk lov ikke kan bringe videre. De risikerer også å knytte tette bånd til kilder de i utgangspunktet skal være kritiske til.

Leder i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener at journalister bør holde seg langt unna. Medieforsker Knut Helland er av samme oppfatning.

– Problemet er at deltagerne har taushetsplikt. Da er det ikke godt å vite hvem man kjenner lojalitet til, og om man kan opptre som uhildete forvaltere av den journalistiske institusjon. Faren er at journalistene kommer i en dobbeltrolle, sier Helland.

Ann-Magritt Austenå, nestleder i Norsk Journalistlag, synes det er et problem at Forsvaret bruker sikkerhetsbelagt materiale i undervisningen. Men det skjer ikke sjelden ellers også at både journalister og redaktører vet mer enn det som skrives. Det kan gjelde både personlige opplysninger og saksopplysninger, sier hun.

De edsvorne Deltagerne på høgskolens hovedkurs, som strekker seg over seks måneder, klareres for dokumenter med sikkerhetsgraden»hemmelig». En slik klarering trengs også for å slippe inn på en del av de installasjonene som kursdeltagerne besøker. Inntil for noen år siden hadde de adgang til en del strengt hemmelig materiale.

Det graderte materialet er knyttet til tre grupper dokumenter som Forsvaret mener det er nødvendig for kursdeltagerne å ha innsyn i for å skjønne hvordan totalforsvaret henger sammen: Den militære trusselvurderingen, militære beredskapsdokumenter og dokumenter knyttet til mobilisering.

Det er kun snakk om norske dokumenter.

I 1982-83 gikk Christian Borch, NRK og Pål Nordenborg, Arbeiderbladet, på skolen. I 1984-85 var det Svein A. Røhne, VG, og Tor E. Axelsen, Arbeiderbladet, sin tur. Atle M. Skjærstad, Bergens Tidende, deltok i 1986-87. Astrid Morken, Adresseavisen, og Vibecke Sund Nissen, NRK, gikk i 1987-88, Carl-Erik Grimstad, daværende reportasjesjef i bladet Tromsø, var elev i 1988-89. Året etter fulgte Ole Ludvig Nymoen fra NTB opp.

På 1990-tallet har disse vært elever: Guro Rustad, NRK, Per Vassbotn, Dagbladet (1990-91), Nina Bratt, Aftenposten)1991-92), Kjell Dragnes, Aftenposten, (1992-93), Helge Lund, NRK, Hanne Meldgaard, Dagsavisen, Svein Thompson, Dagens Næringsliv (1994-95), Elisabeth Kjær, NRK (1996), Cato Guhnfeldt, Aftenposten (1997), Einar Aaraas, Drammens Tidende, Nils Johan Heatta, Sámi radio (1999), Ulf Andenæs (2000).

Spennvidde – Vi setter sammen kurset for å ha samfunnsmessig spennvidde, og mulighet til at deltakerne kan gi og lære av hverandre underveis, sier oberstløytnant Finn Horvei. Han er hovedlærer fra Hæren ved Høgskolen.

Målet med hovedkurset er, som det heter fra skolens side, å»gi utvalgte offiserer, sivile embets— og tjenestemenn, samt representanter for media, skoleverk, næringsliv og landsomfattende organisasjoner allsidig informasjon om totalforsvaret og de faktorer som påvirker dette slik at de kan dekke nøkkelstillinger innen norsk samfunnsliv, spre kunnskap og informasjon og samarbeide om løsningen av beredskapsoppgaver.»

– Er det slik at skolen i hovedsak unngår å velge journalister fra venstresiden?

– Jeg tror ikke vi ville hatt problemer med å ta inn slike journalister. Men de må være såpass nysgjerrige at de ønsker seg inn.

Vi har for eksempel hatt flere militærnektere som elever. I løpet av de siste fire årene har i alle fall to elever tidligere valgt sivil tjenesteplikt, og det vet vi fordi de har fortalt det selv, ikke fordi vi har samlet opplysninger om dem, svarer Horvei.

Han mener det må være opp til journalistene selv å kommentere om de ser noen habilitetsproblemer ved å gå på skolen og sitte på opplysninger som er underlagt taushetsplikt.

Bakgrunn: Spionsiktelsen

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Diego Maradona (60) er død

  2. Vil teste ut 6-timersdag i Stavanger

  3. Direkte nå: Følg Drammen – Nærbø

  4. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  5. Lastebil mistet nesten lasten i rundkjøring - trafikken går som normalt

  6. Folkemøte direkte nå: Ødelegger Facebook og Twitter demokratiet?