Psykiatrisk sykepleier slår alarm: - Livskrisehjelpen smuldrer bort

– Livskrisehjelpen har <b>forhindret mange selvmord. </b>Nå legges den ned i det stille, sier Liv Ferkingstad. Hun er bekymret.

Publisert: Publisert:

-Dette er skikkelig sniknedleggelse, sier Liv Ferkingstad (til høyre). Nei, det er det ikke, sier legevaktsjef Irene Bekkelund som mener det som skjer, er positivt. Men Ferkingstad ble ikke beroliget. Foto: Jarle Aasland

Liv Ferkingstad slår alarm. Hun har jobbet ved Livskrisehjelpen i femten år, hvorav fem år som leder. Foto: Jarle Aasland

Ferkingstad, som er psykiatrisk sykepleier, var blant dem som gikk i bresjen for å opprette Livskrisehjelpen. Hun har også jobbet der i 15 år, men er nå pensjonist.— I mine 40 år innen psykisk helsevern har jeg aldri gjort viktigere forebyggende innsats enn da jeg jobbet på Livskrisehjelpen. Jeg er overbevist om at vi forhindret mange selvmord, sier Ferkingstad.

Grunnen til at hun er bekymret, er at mens det før jobbet tre personer på Livskrisehjelpen, er det nå bare lederen Vigdis Tjørhom igjen. De to andre er omplassert. Mens du før kunne komme til legevakten mellom 15.30 og 23, samt på dagtid to dager – og det uten å forhåndsbestille, må du nå ringe Livskrisehjelpen 51 51 02 34 (som er bemannet i kjernetiden 10–14) eller legevakten (51 51 02 02) og si du ønsker hjelp og oppgi fødselsnummer, så ringer Tjørhom deg tilbake og avtaler tid.

— Her i hylla lå det informasjonsfoldere om Livskrisehjelpen. Nå er de borte. Og her hadde vi et samtalerom og et kontor, nå er det tatt i bruk til andre ting. Nå bruker de visst et hvilerom for legene. Aftenbladet treffer Ferkingstad på legevakten.

- Ikke negativt

Det klikker fra fotografens kamera, og der kommer legevaktsjef Irene Bekkelund:

- Ikke bruk ordet nedlegging. Her er ikke avgjort noe. Saken skal til politisk behandling i høst. Dette er en del av omstillingsarbeidet. Etter at Livskrisehjelpen – som ikke er lovpålagt – ble etablert på begynnelsen av 90-tallet, har det senere blitt lovpålagt med kriseteam. Det har gått inn og tatt en del av behovet. Her er nå merkbart færre henvendelser til Livskrisehjelpen: 1200 i år 2011. De siste årene har også Stavanger hatt en god oppbygging av andre tjenester innen psykisk helsevern som er med på å ivareta behovene til de som trenger hjelp mer enn en og to ganger. Og her på Livskrisehjelpen har vi en psykiatrisk sykepleier som tar imot telefoner og henvendelser fra legevakten kveld og natt og ringer folk tilbake. Så ikke framstill dette som noe negativt! Stavanger har et fantastisk tilbud innen psykisk helsevern.

Allerede innført

— Dette er trist og tragisk. At få folk kontakter Livskrisehjelpen er jo ikke rart så lenge dere har trappet ned og så lenge her er null markedsføring av tilbudet, skyter Ferkingstad inn.

— Å gå fra tre til en ansatt og innskrenke åpningstiden, er ikke det nedtrapping? spør Aftenbladet legevaktsjefen.

— Det er en omstrukturering, en spissing, en mer robust sambruk av ressursene. En positiv vinkling her er viktig, sier legevaktsjefen.

Denne ordningen som ble innført i sommer, er den som legevaktsjefen har foreslått, bekrefter Bekkelund. Men saken har ennå ikke kommet til politikernes bord.

Livskriser er ikke sykdom

Ferkingstad er slett ikke beroliget:

— Kriseteamet er for folk som blir utsatt for større ulykker. De ambulante teamene ved distriktspsykiatrisk senter er for folk som er psykisk syke. Men Livskrisehjelpen er et lavterskeltilbud for folk i livskriser: Det kan være samlivsbrudd, tap av jobb, konflikter, belastninger som har bygget seg opp over tid, engstelse fordi de har fått en kreftdiagnose, selvmordstanker osv. Min lange erfaring fra Livskrisehjelpen viser at et par samtaler var det som skulle til for at disse kunne gå videre uten at problemene vokste seg store og de ble syke.

SLIK SVARER DE ANSVARLIGE:

Publisert: