«Jonnys siste uker» har fått nytt liv på nett

Aftenbladets dokumentar om Jonny André Risvik har fått nytt liv på nett. Siden fredag er dokumentaren sett over 290.000 ganger.

Den tragiske historien om Jonny Risvik når stadig flere i Norge.
  • Marius B. Staveli
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Artikkelserien om Kampen-tragedien er en av Aftenbladets største journalistiske satsinger. Tre journalister, Thomas Ergo, Hans Petter Aass og Rune Vandvik, brukte mye tid på å gå saken etter i sømmene. Resultatet er blitt en lengre artikkelserie om tragedien og dokumentaren Jonnys siste uker. Frem til helga hadde dokumentaren blitt spilt av 22.000 ganger, men nå har den fått et nytt liv på nett. Torsdag kveld hadde dokumentaren totalt blitt sett over 314.000 ganger.

SE DOKUMENTAREN HER:

— Vi er glade for at historien om Jonny blir spredt på nett. Vi ønsker at flest mulig skal få med seg historien, og vi håper det kan føre noe godt med seg. Det var det foreldrene til Jonny håpet på da de bidro til at vi fikk innsyn i dokumentene i saken. De mente at hvis vi, gjennom å fortelle historien om Jonny, kunne berge et liv, så var det verdt den ekstra belastningen for de, sier journalist Thomas Ergo i Aftenbladet.

Makt i å dele

Nyhetsredaktør Carl Gunnar Gundersen i Stavanger Aftenblad gleder seg også over at historien har fått nytt liv og nådd nye lesere.

— Vi har et krevende publikum som vil ha kvalitet og substans. Dette er kvalitetsjournalistikk og når vi får en sånn respons så gir det oss selvtillit slik at vi tør å satse på slike saker. Vi har ressursene, og jeg lover at vi skal sette av minst like store journalistiske krefter om det dukker opp et tilsvarende prosjekt, sier Gundersen.

Les også

Jonnys sjanser

Han mener også at Aftenbladet har funnet årsaken til at Jonnys historie nå deles over hele landet.

— I slutten av forrige uke holdt Thomas Ergo et foredrag om denne saken på konferansen "Ja takk, begge deler" i Stjørdal. Etter det har dokumentaren blitt sett og delt mange ganger. Når Thomas holder foredrag om artikkelserien og dokumentaren så åpner han porten for mange flere nye lesere og seere. Når vi ser disse tallene, så ser vi hvor stor makt det er i sosiale medier, og effekten av at en sak blir delt, sier Gundersen.

Når du først deler en sak, så gir du den en personlig anbefaling som dine venner ser. Jeg liker det, du kjenner meg, kanskje liker du det. Slik spres en sak veldig fort via Facebook

Fagfolk

"Ja takk, begge deler" er en nasjonal konferanse som tar for seg hvordan man skal nå gjennom til personer med store og omfattende lærevansker eller utviklingshemninger.

— Jeg fortalte historien om Jonnys sjanser og Jonnys siste uker til 200 interesserte fagfolk. Også der gjorde historien inntrykk. Jeg fikk tilbakemeldinger på at dette ikke er noe som bare har skjedd i Rogaland, men at de kjenner seg igjen i saker fra hele landet. Det spesielle med saken om Jonny, er det tragiske utfallet. Men denne saken handler om mer enn Jonny og hans skjebne. Dette er en nasjonal sak. Hjelpeaparatet sliter med å følge opp personer som har stort hjelpebehov, men som ikke ønsker hjelp i hverdagen. Mennesker som gjerningsmennene i Kampen-tragedien, sier Thomas Ergo.

Les også

Slår alarm om systemsvikt

— Da er det kanskje ikke rart at bølgen med ny interesse i saken startet i Trøndelag, sier han.

Viktigere enn noen gang

Ståle de Lange Kofoed, som underviser journalister i bruk av sosiale medier ved Institutt for journalistikk, er imponert over hvordan dokumentaren om Jonny har fått nytt liv, flere måneder etter at den først ble publisert.

— Makten som ligger i sosiale medier er fascinerende. Gjennom Facebook har muligheten til å nå rundt 3 millioner nordmenn hjemme i stua, og da kan saker spre seg langt på kort tid. Dette viser samtidig en annen side av nettjournalistikken, at når en sak først er publisert så lever den i all tid, sier de Lange Kofoed.

Han synes også det er gledelig at det er et stort prosjekt som nå får en renessanse på nett.

— Det er mange som hevder at journalistikken er død, og at bloggerne nå bare kan overta. Dette er et eksempel på at det ikke stemmer, og på at kvalitetsjournalistikk er viktigere enn noen gang. Folk er ikke bare ute etter kjappe og enkle nyheter, men de vil ha de nære og gode historiene. Og de historiene kjenner ingen geografiske grenser, sier Ståle de Lange Kofoed ved Institutt for journalistikk.

— Hvorfor sprer seg slike saker seg på sosiale medier?

— Når du først deler en sak, så gir du den en personlig anbefaling som dine venner ser. Jeg liker det, du kjenner meg, kanskje liker du det. Slik spres en sak veldig fort via Facebook, sier de Lange Kofoed.

Publisert:
  1. Stavanger

Mest lest akkurat nå

  1. – Fest løse gjenstander

  2. Slik mistet Steinkjerringa nesa

  3. Cupfinalekongen gnistret da Viking slo RBK. Nå venter Kongsvinger

  4. Denne uka måtte flere ut med 3000 kroner for bruk av et slikt skilt

  5. Rengjør utstyr før og etter bruk, rådes vi på treningssentrene. – Ikke nødvendig, mener FHI

  6. HRS mister statsstøtten: – En skammens dag