«Vi lærer noe annet. Noe nyttig. Noe vi har bruk for, både nå og i framtiden.»

Annerledes, nytt, kult, kjekt, nyttig. Elever på Smiodden skole anbefaler elevbedrifter på det varmeste.

Publisert: Publisert:

Fremst: Nora Emilie Bjerkreim og Cathrine Vevle (til høyre). Bak fra venstre: Caitlin Roth Goodson, Jeanette Høysæter, Mingus Fjelldal og Brian Høysæter. Foto: Kristian Jacobsen

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Smiodden er en av tre ungdomsskoler i Stavanger hvor elevene kan velge elevbedrift to timer i uka. 42 elever har gjort det i år.

Oppvekststyrets nestleder Rune Askeland (V) vil at flere skoler skal gi elevene den muligheten. Han har nemlig tro på at bedre kobling mellom teori og praksis vil motivere flere elever.

Les også

– Smartbyen trenger flere elevbedrifter

Det synes også de seks av de unge grynderne Aftenbladet møtte på Smiodden:

Kopper og konfekt

– Det er kjekt å finne på noe selv, utvikle egne produkter du kan lage og selge. Jobbe med noe du har lyst til, sier Nora Emilie Bjerkreim og Cathrine Vevle. Dette er tredje året deres med elevbedrift.

Første år produserte de hundeleker, andre året pandakopper og vasketjenester. Nå vil de lage sjokoladekonfekt. De har allerede smaksprøvene klar.

Caitlin Roth Goodson og Jeanette Høysæter er skjønt enige. Derfor er også de med for tredje år på rad. Første året laget de ulike typer stearinlys, andre året spakit og nå vil de produsere hender av betong som kan brukes fra alt til blomsterpotte til smykkeholder.

Og ja, varene ble solgt: Både på salgsmesser på skolen og i butikker i området.

Mobillomme

Mingus Fjelldal og Brian Høysæter er med for første gang:

– Vi synes det virket kult. Og det er kjekt med noe nytt, sier Mingus.

– Det blir gøy å lage ting både vi og andre kan ha bruk for. Og kanskje vi kan tjene litt penger på det også, tilføyer Brian.

Produktideen har de allerede klekket ut:

– Vi vil lage en greie som du kan feste på innsida av buksa med en lomme på framsida som du kan ha mobilen i. For mange går rundt med mobilen i hånda, da er det lett å miste den eller legge den fra seg.

Nyttig både nå og senere

Gjett hva som går igjen når Aftenbladet spør hva som er forskjellen på denne måten å lære på og vanlig klasseromsundervisning?

– Vi lærer noe annet. Noe nyttig. Noe vi har bruk for, både nå og i framtiden.

-Hva er det viktigste dere har lært?

– Vi skjønner mye mer hvordan det med økonomi fungerer når du får ansvar for en bedrift, når du må få det til å gå i hop. Vi har lært å lage budsjett, føre regnskap, planlegge og så videre. For vi vil jo helst tjene litt penger, ikke tape, forteller jentene.

– Å lage og gjennomføre en markedsundersøkelse, svarer guttene.

- Vil dere anbefale andre elever og andre skoler å gå i gang?

– JA! kommer det høyt og tydelig fra alle seks.

-Ingen ulemper?

– Det tar mye tid, vi bruker en del fritid på dette, men det er veldig gøy, sier Nora Emilie.

– Kunne dere tenkt dere å starte egen bedrift på ordentlig når dere er ferdige med utdanningen?

– Ja, nikker alle seks.

Flere fordeler

Det er sjette året Smiodden skole tilbyr dette innen valgfaget produksjon av varer og tjenester.

– Første året var vi 12 elever, så fikk vi en kraftig økning andre året til 40–50 elever, siden har det holdt seg på det. Alle typer elever velger dette, både skoleflinke og skoleleie. Faktisk flest jenter. Gymnastikk og friluftsliv «stjeler» mange av guttene, forteller lærerne Beate Monsen og Johanne Borgfjord.

De trekker fram flere fordeler med denne måten å lære på:

-Elevene får ta utgangspunkt i noe de er interesserte i og skape noe selv - i stedet for at de blir «påpakket noe». I teorifagene kan det være vanskelig å forstå hvorfor de skal lære det og det, men skal du drive en bedrift, forstår du at du må sette opp et regnskap osv. Elevene får bruke sine sterke sider: Ofte er det den som er best i matematikk som blir økonomisjef, og den som er best å tegne som blir ansvarlig for utformingen av logoen. Oppstår det konflikter, må de lære seg å håndtere det. Alle skjønner de må bidra, hvis ikke går det ut over de andre og bedriften, ikke bare dem selv. De lærer også å planlegge, skal du drive bedrift må du ha en framdriftsplan.

Lærernes oppgave er å fungere som fasilitator, gi noen dytt på veien, holde kurs i økonomi, markedsføring, logolaging/design og hvordan lage markedsundersøkelse.

LES OGSÅ:

Publisert:

Les også

  1. – Smartbyen trenger flere elevbedrifter

  2. – Vi må foreta oss noe. Vi kan ikke ha det sånn at så mange elever faller utenfor

  3. – Skulen er for firkanta og gammaldags

  4. Mye må endres skal skolen favne alle, mener skoleforskere

  5. Skolen passer bedre for jenter enn for gutter, innrømmer politikere

  6. Her lærer elevane å arbeida

  7. Guttene henger etter allerede som 2-åringer

  8. Her er de tett på barna

Mest lest akkurat nå

  1. SAS-kaptein fløy til Stavanger med promille – dømt til fengsel

  2. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  3. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  4. Har mest sannsynleg blitt smitta her i regionen

  5. Myndighetene fraråder unødvendig reise til utlandet. Men hva med unødvendig reise i Norge?

  6. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  1. Skole
  2. Ungt Entreprenørskap
  3. Rune Askeland
  4. Økonomi
  5. Stavanger