Stor fare for at de smarte blir skoletapere

Lærerne legger opp undervisningen for gjennomsnittseleven. Resultatet blir at mange evnerike barn ender som skolevegrere og drop-outs.

Publisert: Publisert:

Ella Idsøe ved UiS brenner for at også evnerike barn skal kunne trives og komme seg gjennom skolen med godt utbytte. Hun har flere råd til både politikere, skole og foreldre. Foto: Fredrik Refvem

Denne artikkelen er over syv år gammel

Ella Idsøe, førsteamanuensis i psykologi ved UiS helt enig med Kommunalt Foreldreutvalg i Stavanger at disse barna blir forsømt i skolen. Det kan få flere alvorlige konsekvenser, forklarer hun:

Les også

- Kartlegg alle barn tidlig

— Hvis ikke disse barna blir identifisert og stimulert, opplever de at de ikke blir sett og forstått, at ingen bryr seg om hva de kan og ikke kan. De kjeder seg, mister motivasjonen for å lære og mister respekten for lærerne. Mange utvikler emosjonelle vansker. De kan bli skolevegrere. Noen blir mobbet. De må kontrollere det de sier, for de får negative reaksjoner om de sier noe som jevnaldrende ikke forstår. Det er frustrerende å ikke få lov å være den du er. Det gjør vondt å føle at du ikke passer inn. Noen blir utagerende. Du kan jo bli rasende av å sitte dag etter dag å høre læreren forklare noe ørten ganger som du selv har forstått for lenge siden. At disse elevene lett forstyrrer og blir klassens klovn er velkjent i faglitteraturen.

Skoletapere

Faren er stor for at de "faller av" i ungdomsskolen. For når de ikke har fått utfordringer på sitt nivå i barneskolen, har de ikke lært seg gode arbeidsvaner. De er vant til å "seile gjennom" uten å anstrenge seg. På ungdomsskolen går ikke dette lenger. Det kan fort ende med at de ikke kommer seg gjennom videregående skole.

— Har du noen tall på dette? Hvor mange går det "galt" med?

Les også

5 råd til foreldre til evnerike barn

— Det finnes mye internasjonal forskning på dette, men i Norge har det ikke vært aksept for å forske på dette, svarer Idsøe som nå er den første som har fått penger fra Norsk Forskningsråd til et slikt forskningsprosjekt (Skoleklar-prosjektet). Hun skal finne fram til barn med høyt potensial i barnehagen og finne ut hvordan det går med disse i skolen.

Sjelden "snill pike"

— Så det at de flinke barna klarer seg uansett, er altså feil?

— Spør du lærerne hvem de flinke er, svarer de elevene som sitter fint, følger reglene og svarer på spørsmålene. De klarer seg. Men de mest evnerike er de som stiller spørsmål, de nysgjerrige, de som utfordrer lærerne, de som ser verden med andre briller. Noen av dem er bevisst underytere, de skjuler dette, de vil ikke skille seg ut.

Ikke bli sint på læreren

— Hva mener du er hovedgrunnen til at disse barna ikke får undervisningen de trenger?

— Skolekulturen er mer orientert om problemer enn ressurser og talenter. Straks man snakker om de flinke kommer frykten for elitisme fram. Både skolen og politikere må forstå at det ikke snakk om en elite, men barn fra alle samfunnslag med høyt potensial som har spesielle behov.

Vi kan ikke bli sinte på lærerne. For der er ingenting i lærerutdanningen om disse barna. Heller ikke i spesialpedagogikken.

For gjennomsnittet

— Hvorfor nevnte du ikke for lite penger og for mange elever pr. lærer som en forklaring på at disse barna ikke får en godt nok tilrettelagt undervisning?

— Fordi det ikke handler så mye om ressurser, men om læreteknikker, måten du underviser på. Norske lærere underviser for gjennomsnittseleven, noen som fører til mangelfull støtte både for elever som ligger over og under "midtstreken". I praksis har de problemer med å gi både de flinkeste og de minst flinke tilpasset undervisning. (Dette er nærmere belagt i en studie utført ved Senter for atferdsforskning av Idsøe med flere i 2009).

Nytt studium

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning vil nå inkludere forelesninger om de evnerike barna i masterutdannelsen i utdanningsvitenskap, forteller Idsøe. Den siste tiden har hun også holdt kurs for lærerstudenter om dette. Det er første gang det skjer i Norge.

Hun er også glad for at flere skoler setter dette på dagsorden. Hun er blant annet invitert til Jåttå skole i Stavanger og Rundevoll skole i Egersund for å holde kurs for lærerne der.

Publisert: