Endelig kan 12 år gamle Erling lese

For ett år siden kunne ikke 12 år gamle Erling alfabetet. Nå leser 5. klassingen like godt som en gjennomsnittlig 6. klassing.

Publisert: Publisert:

Erling Drange Jåtten gikk fra ikke å kunne alfabetet til å lese vanskelige fremmedord på ett år. Leksolog Ingrid Ask og mor Kirsti Drange har all grunn til å være stolte av ham. (Foto: Jan Tore Glenjen)

Det er fest på Ressurssenteret på Trones skole. På bordet står is, peanøtter og Nonstop, og 12 år gamle Erling Drange Jåtten har en splitter ny fotball på fanget. En gave fra leksolog Ingrid Ask.

Mor, Kirsti Drange, har klump i halsen. Testen som sønnen Erling har gjennomført i dag, viser at alle timene med øvelse har gitt resultater, svært gode resultater.

Erling har dysleksi. Allerede i barnehagen skjønte mor, som er utdannet førskolelærer, at noe var galt.

På skolen ble det tatt tester som konstaterte at han hadde lese— og skrivevansker. Familien fikk hjelp av PPT, som sammen med skolen tilrettela etter beste evne - men resultatene uteble.

Det var først da familien tok i bruk lesetreningsprogrammet «Aski Raski» at ferdighetene bedret seg. Programmet er et databasert leseprogram som består av 2000 øvelser på å lese enkeltord. Fra helt enkle bokstaver til vanskelige tulleord.

Bestemmer tempo

For hver gang Erling trykker på tastaturet, kommer det frem et nytt ord. Han leser formidabel, akseptabel, hjerne, hjelm, sopp, renne. I dag er det test. Ingrid Ask tar tiden ved hjelp av en stoppeklokke.

– Hvordan gikk det. Klarte jeg å slå den jenta i femte klasse?

Erling vil sammenligne poengsummene. Det er motiverende. Ingrid Ask har plukket ut en anonym normalelev fra femte trinnet. Erling sydrer henne.

Hver dag i ett år har mor og Erling brukt 20 minutter foran datamaskinen. Det være seg helger, ferier og på 17. mai. Mor har vært urokkelig, og det har ikke vært fritt for frustrasjon og tårer. Det er ikke bare å sitte inne når kompisene er ute og spiller fotball.

– For meg som mor, er dette fantastisk. Når Erling, som er ivrig Viking-supporter, tar opp avisen og leser sporten, er det en seier, sier Kirsti Drange. Nå om dagen leser han «Heksene» av Roald Dahl.

Åpenhet

Familien har aldri lagt skjul på at Erling har lese- og skrivevansker. De har vært åpne og tror det har gjort situasjonen på skolen lettere.

Åpne linjer til skolen har vært viktig. Noen ganger kan arbeidsmengden bli for stor når lesetreningen skal på toppen av de andre leksene.

– Skolen bør sette inn skikkelige støt når elever sliter med leseferdighetene. Gjerne flere måneder i strekk der lesingen er i fokus. Dersom det er nødvendig, bør andre fag nedprioriteres, mener leksologen Ingrid Ask.

– For oss har det betydd mye å få et konkret program å forholde oss til, sier Kirsti. – «Aski Raski»er enkelt å jobbe med, og vi har fått god veiledning.

En klapp på skulderen

– Hvis foreldrene får råd og hjelp, er de en fantastisk ressurs, mener Ask.

– De fleste syns det er lettere når de får noe konkret å forholde seg til, ikke bare beskjed om at de må lese mer med barna. Når det røyner på, er det viktig at foresatte blir sett og oppmuntret. Der det blir for vanskelig, bør skolen overta mer av ansvaret, mener Ask.

Erling og Kristi er ikke ferdige. De skal jobbe videre, men det er en viktig milepæl som er nådd når testene viser så gode resultater etter ett års intens jobbing.

Erling er glad. Glad for fotballen, glad for at testen gikk så bra, glad for at mor har passet så godt på. Kirsti er glad for at hun aldri ga opp.

Publisert: