– Synd at det ikke er penger igjen til å bekjempe spøkelsesfisket

Forskning viser at det bare langs kysten av Skagerak kan ligge opp til 200.000 spøkelsesredskaper. Til sommeren kan det bli oppsamlingstokt i Rogaland og pålegg om å melde tapt redskap.

Tor Inge Leidland i Egersund undervannsklubb kommer stadig over redskaper som står og fisker i det uendelige på havbunnen. Foto: Tor Inge Leidland

  • Arnt Olav Klippenberg
    Arnt Olav Klippenberg
    Journalist
Publisert: Publisert:

Egersund undervannsklubb har i flere år samlet teiner og garn som spøkelsesfisker. Litt av drivkraften har vært økonomisk. Sparebankstiftelsen DNB ga 6 millioner kroner til Norges Dykkerforbund. Disse pengene gikk i neste omgang ut til klubbene som har tatt redskapene på land og fått dem på destruert.

– I høst var det slutt på pengene, det er synd. Det er klart at støtteordningen ga oss ekstra motivasjon for å delta i oppryddingen. Fortsatt tar vi med oss det vi kommer over selv om vi ikke får betalt for det, men det blir langt fra så systematisk som før, sier leder i Egersund undervannsklubb, Tor Inge Leidland.

Han er en lidenskapelig dykker og medgir at det er deprimerende å komme over spøkelsesredskaper. Det er gjerne slik at krabbe og hummer går i teinene, og så blir de stående der til de dør. De blir igjen mat for nye dyr som så bli stengt inne, og dermed er en ond sirkel i gang, forklarer Leidland.

– Et av problemene er at teinene er altfor billige. Det burde derfor vært en slags panteordning der pengene gikk til opprydding på havbunnen, sier han.

Tråd fungerer

Han berømmer ett av de nye tiltakene. Tråden som råtner hvis teina står for lenge i sjøen, virker. Det har han sett en rekke ganger. Men fortsatt kommer de over teiner uten slik pålagt tråd.

– Det mest skremmende med dette er at vi tross alt leter på et begrenset område. Jeg tenker med gru på alle områdene vi ikke rekker over. Hvor mye står det der?

Han anslår at bare utenfor kysten av Egersund tar de opp rundt 100 spøkelsesredskaper i året.

– Men antallet kunne vært betydelig høyere, sier han.

– Tallene er ingen hyggelig lesning. Til enhver tid står det rundt 6500 krabber, 2900 fisk og 500 hummer fanget på havbunnen bare i Raet nasjonalpark, forteller Susanna Huneide Thorbjørnsen, forsker ved Havforskningsinstituttet. Foto: Liv Eva Kirkesæther

Havforskningsinstituttet og samarbeidspartner Green Bay AS fikk støtte av Handelens Miljøfond til å gjøre grundige undersøkelser av tilfeldig valgte områder for å beregne tetthet av redskap. På et år fant de 1141 tapte fiskeredskap bare i Raet Nasjonalpark.

- Vi fant at tettheten av spøkelsesredskaper er størst på 30 til 60 meters dyp, hvor det er 140 tapte redskap per kvadratkilometer, sier Susanna Huneide Thorbjørnsen, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Enormt miljøproblem

Disse tallene samsvarer godt med registreringene til Egersund undervannsklubb. Rasmus Hanson er leder i Handelens Miljøfond og sier at tallene kan bety at det ligger opp til 200 000 spøkelsesredskaper bare langs kysten i Skagerrak.

– Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg til de mengdene tapte fiskeredskap vi trolig har langs Norges langstrakte kystlinje. Teiner og andre fiskeredskaper i plast utgjør et enormt miljøproblem, sier han.

Bård Aarbakke i Fiskeridirektoratet sier at de jobber med en handlingsplan mot maritim forsøpling. I dag er yrkesfiskere pålagt å rapportere tapt redskap. Kanskje vil det samme pålegget komme også for fritidsfiskere.

– Til sommeren håper vi å kunne kjøre et oppsamlingstokt i Rogaland. Da kan det bli aktuelt å stenge ned områder i et par uker mens vi rydder, sier han.

Aarbakke berømmer jobben dykkerklubbene gjør, men han sier samtidig at det er vanskelig for det offentlige å bli med på dette. Utfordringen er arbeidsmiljøloven.

– Jeg slår gjerne et slag for fritidsfiske-appen. Den har svakheter, men er det beste vi har for innrapportering av tapte redskaper.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen sier til Aftenbladet at dykkerklubbene gjør er en verdifull ryddeinnsats. Han har imidlertid ikke penger på lur til klubbene.

– Det finnes en statlig tilskuddsordning, men denne gjelder først og fremt opprydding på land. Denne, som forvaltes av Miljødirektoratet, har en ramme på omtrent 70 millioner kroner i 2021. For mindre beløp til transport, drivstoff og slikt, kan det søkes på statlige midlene som Hold Norge Rent fordeler, sier han.

Publisert:
  1. Handelens Miljøfond
  2. Havforskningsinstituttet
  3. Egersund
  4. Skagerrak
  5. Nasjonalpark

Mest lest akkurat nå

  1. E39 Rogfast: Sju entreprenører vil bygge Kvitsøytunnelen

  2. Stoltenberg: – Skolene er et stort dilemma

  3. Sandnes Ulf forsterker med eliteseriespiller

  4. Viking-kvinnene matcher seg mot gutter

  5. Sjokk i britiske medier over Harry og Meghans avsløringer

  6. 25-30 sykehjemsplasser foreslås nedlagt