Valgforsker ser grønn bølge i skolevalget

Miljøpartiene MDG, Venstre og SV gjør det alle godt i skolevalget, påpeker valgforsker Johannes Bergh. Men han mener De grønne kunne ha ventet seg mer.

Denne artikkelen er over to år gammel

MDG får en oppslutning på 10,8 prosent i årets skolevalg. Det er en kraftig framgang fra forrige skolevalg, da partiet fikk en oppslutning på 6,8 prosent.

– Det er et godt resultat for MDG, men det hadde ikke vært urimelig å forvente at de skulle gjøre det enda bedre i skolevalget. De gjør det jo generelt bedre blant de unge enn blant de eldre, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til NTB.

Les også:

Venstre større enn noen gang

Også Venstre gjør det sterkt ved årets skolevalg, fra 7,4 prosents oppslutning for to år siden til 10,2 prosent nå. Det er høyere enn partiet noen gang har oppnådd. Ungdomspartiets kamp for å få fremme sitt syn på cannabis i skoledebattene er ikke eneste årsak til det, skal vi tro valgforskeren ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det kan være cannabis-effekten, men det kan også være at unge velgere som er opptatt av klima og miljø, som har en borgerlig profil, har stemt på Venstre.

Alt i alt mener Bergh det er en grønn bølge. Særlig i Oslo har MDG god grunn til å juble. Partiet er nest største parti i hovedstaden og får hele 16,4 prosents oppslutning.

– Vi er ser at veldig mange unge stemmer på oss. Men nå håper vi også at foreldrene følger ungdommen og stemmer på oss mandag, sier MDGs talsperson Arild Hermstad til Aftenposten.

– Vi er tredje størst i landet, fått et tosifret resultat og vi går fram i alle fylker. Så dette er et brakvalg for oss, sier leder Hulda Holtvedt i Grønn ungdom til Dagbladet.

Arbeiderpartiet klart størst

Arbeiderpartiet har også grunn til å være fornøyd. Partiet er skolevalgets klart største med 26,6 prosents oppslutning. Partiet går tilbake 1,6 prosentpoeng fra 27,8 prosent som var resultatet ved forrige skolevalg før stortingsvalget i 2017.

– Det er et parti som ofte har slitt litt blant unge. At de får mer enn hver fjerde stemme er noe de kan være fornøyd med. Det kan de se på som en boost i valgkampen, sier Bergh.

– De unge vil ikke ha kommersialisering i eldreomsorgen, skattekutt og økte forskjeller, sier leder Ina Libak i AUF.

Les også:

– Ikke bra for regjeringspartiene

For regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet er det mindre å juble for, ifølge valgforskeren.

Høyre er nest størst under årets skolevalg med 12,9, ned fra 15,1 prosent i 2017, mens Frp går tilbake 2,2 prosentpoeng til en oppslutning på 8,2 prosent.

– De har en negativ trend på meningsmålingene. Men at begge de to partiene går tilbake er også et uttrykk for at de unge går til venstre, sier Bergh.

Heller ikke Senterpartiet bør juble for resultatet på 8 prosent ved skolevalget – en framgang på 1,3 prosentpoeng, men Bergh mener de har grunn til å håpe på et bedre resultat ved lokalvalget mandag.

– Det er et uttrykk for at Sp ikke har så stor appell blant de aller yngste velgerne, mener han.

De øvrige partiene får denne oppslutningen: Rødt 4,9 (-0,8), SV 9,9 (-0,1), KrF 2,3, (-0,8) og andre partier og grupper 6,2 prosent.

Norsk senter for forskningsdata (NSD) arrangerer skolevalgene på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Her ser du landsoversikten.