Ny forskning: Det er sunnere å være A-menneske enn B-menneske

B-mennesker har høyere dødsrisiko enn A-mennesker, viser fersk britisk-amerikansk studie. Sofie Berg er B-menneske, men skulle gjerne ønske at hun var mer lik Ingrid Moe som er utpreget A-menneske.

Publisert: Publisert:

Foto: NTB scanpix Shutterstock

  • Kari Byklum - Fædrelandsvennen
  • Christine Gulbrandsen
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

B-mennesker har ti prosent høyere risiko for å dø tidlig enn dem som går tidlig til sengs og står tidlig opp. Det antyder en fersk britisk-amerikansk studie, publisert i tidsskriftet Chronobiology International.

Forskerne fant også at B-mennesker lider av flere sykdommer og forstyrrelser enn A-mennesker. De har for eksempel høyere forekomst av diabetes, psykisk sykdom og nevrologiske lidelser, viser forskningen som er basert på data fra omtrent en halv million amerikanere i en seks og et halvårs periode.

– Nattemennesker som forsøker å leve i en morgenfugl-verden, kan få negative helseeffekter av det, kommenterer Kristen Knutson, førsteamanuensis ved amerikanske Northwestern University og en av hovedforfatterne bak studien.

A-menneske – Det er sjelden jeg sover lenger enn til klokka 8, heller ikke i helgene om vinteren. Men om sommeren kan jeg gjerne våkne i 5-tiden, sier Ingrid Moe. Foto: Jacob Buchard

Ingrid sovnet inntil et gjerde

Ingrid Moe (31) er yogainstruktør og driver Spiregården Kafé i Kristiansand. Hun er en typisk morgenfugl og opplever at det er en fordel å være A-menneske. I alle fall stort sett. Men hennes søvnmønster er veldig styrt av sola, og det betyr at hun er langt mer A-menneske om sommeren enn om vinteren.

– Det er uansett sjelden jeg sover lenger enn til klokka 8, heller ikke i helgene om vinteren. Men om sommeren så kan jeg gjerne våkne i 5-tiden, forteller hun.

Det fikk også en god venninne som var på overnattingsbesøk erfare.

– Vi bestemte oss for å stå opp tidlig for å rekke et morgenbad før hun skulle reise. Jeg sa det var unødvendig med vekkerklokke, og gikk inn og vekket henne da jeg våknet morgenen etter. Først da vi skulle hoppe i sjøen, oppdaget vi at klokka ikke var mer enn 5 på morgenkvisten, ler Ingrid.

Ingrid Moe hopper gjerne i seng rundt kl. 22.00 Foto: Jacob Buchard

For en morgenfugl som Ingrid kan det også by på utfordringer når dagen blir for lang.

– Jeg kan gjerne sovne hvis jeg har besøk og vi har en rolig filmkveld. Samtidig er jeg glad i å reise på ferie og være ute med venner, og da er jeg gjerne oppe lenge. Men problemet er at jeg våkner like tidlig nesten morgen, og blir ekstremt trøtt utover dagen.

Det kan resultere i at hun sovner på de underligste steder.

– En gang sovnet jeg inntil et gjerde under en konsert. Og bare så det er sagt – jeg var edru, men bare fryktelig trøtt, forteller Ingrid Moe.

Livsstilsvaner

Rundt 40 prosent av den norske befolkningen karakteriserer seg som enten A-mennesker eller B-mennesker, ifølge Folkehelseinstituttet. A-mennesker foretrekker å stå opp tidlig om morgenen og gå til sengs tidlig på kvelden, mens B-mennesker foretrekker å stå opp relativt seint på morgenen og holde seg våkne seint på kvelden.

De resterende 60 prosent, mener de er et sted midt imellom dette.

– Jeg kjenner ikke til denne studien, men jeg synes funnet deres gir mening. Det er klart at dersom B-mennesker går med langvarig søvnmangel kan det påvirke helsen negativt, sier psykolog og postdoktor ved NTNU, Øystein Vedaa.

Han forklarer videre at man fra tidligere forskning har sett at B-mennesker oftere røyker og drikker mer alkohol enn A-mennesker, noe som kan slå negativt ut på helsen.

I en tidligere studie han og flere fullførte 2013, da i regi av Universitetet i Bergen, fant de blant annet ut at de som begynte å røyke og drikke mer, gradvis ble mer B-mennesker.

– Livsstilsvaner som røyking og drikking kan medføre dårligere søvnkvalitet og mindre regelmessighet når man sover, som også over tid kan tenkes å påvirke om man er A-menneske eller B-menneske.

Mens andre sover kan Sofie gjerne finne på å steke seg en pizza. Foto: Jacob Buchard

Sofie Berg (21) er Ingvild Moe sin rake motsetning. Hvis hun fikk velge ville hun lagt seg i tre fire tiden på natta, og stått opp i 14–15 tiden dagen etter. Et skikkelig B- menneske med andre ord.

– Å stå opp klokka sju hver morgen er egentlig helt galskap for meg, sier Sofie.

21-åringen fra Vågsbygd kan ikke tenke seg noe bedre enn å være seint oppe om kvelden.

-Jeg er på mitt aller beste litt utpå kvelden. Det er veldig forskjellig hva jeg gjør når folk har lagt seg, men jeg kan finne på alt fra å lage meg mat, til å vaske rommet eller se på tv, forteller hun.

Som student er det likevel ikke alltid så enkelt å være B-menneske. De aller fleste dagene må 21-åringen nemlig tvinge seg opp om morgenen.

– Jeg setter gjerne klokka på halv sju, men slumrer som regel så lenge at jeg har dårlig tid. Da hiver jeg på meg noen klær, pusser tennene, og tar med ett eller annet å spise i farta, sier hun.

21-åringen fra Vågsbygd har vært B-menneske så lenge hun kan huske. Hun kan ikke tenke seg noe bedre enn å være seint oppe om kvelden Foto: Jacob Buchard

På bussen på vei til skolen vil hun helst sitt for seg selv. Egentlig er hun ikke klar for å prate med noen før klokka bikker 11–12.

– Det eneste jeg tenker på er at jeg skal hjem og legge meg etter jeg er ferdig på skolen, men når jeg kommer hjem så er jeg jo ikke trøtt lengre, så jeg legger meg aldri, ler hun.

21–åringen skulle gjerne sett at hun var litt mer lik på noen av venninnene som spretter opp om morgenen.

– Jeg skulle ønske jeg kunne våkne av meg selv i seks-tiden på morraen, men det skjer jo bare ikke.

Sofie er klar over at hun har en litt «usunn» døgnrytme, men stiller ikke veldig stor lit til den britisk-amerikanske studien som er gjort. Hun har ikke noe tro på at hun som B-menneske har større sjanse for å dø tidligere enn A-mennesker.

– De greiene tror jeg ikke så mye på. Men for egen del skulle jeg selvsagt ønske at jeg klarte å få meg åtte timers søvn hver dag. Men det skjer dessverre ikke så veldig ofte, sier hun.

Søvnveileder og bedriftssykepleier Lena Drange Nesland i bedriftshelsetjenesten Stamina Helse sier at søvnplager og dårlig søvnkvalitet er en økende del av årsaken til sykefravær i norsk arbeidsliv. Foto: Jacob Buchard

Syk av dårlig søvnkvalitet

Søvnveileder og bedriftssykepleier Lena Drange Nesland i bedriftshelsetjenesten Stamina Helse sier at søvnplager og dårlig søvnkvalitet er en økende del av årsaken til sykefravær i norsk arbeidsliv, og at søvnmangel kan gi utslag i alt fra at man føler seg lite opplagt på jobb, til mer alvorlig sykdom som depresjon.

– Mange jeg holder kurs for forteller at de sliter med konsentrasjonen og yteevnen på jobb. De fungerer ikke så godt som de ønsker eller som de føler forventes av dem, fordi de ikke er uthvilte nok, forklarer Drange Nesland.

En gjennomsnittlig voksen person trenger normalt mellom seks og ni timers søvn, men det er store individuelle forskjeller. Kvaliteten er alltid viktigere enn lengden på søvnen. Er du opplagt på dagtid, er det en god indikator på at du har fått nok søvn.

– Det viktigste er at man får nok dyp søvn, og den søvnen inntrer de 3–4 første timene om natten. Deretter går man ut og inn av lette søvnstadier og REM-søvn som inntrer cirka hvert 90. minutt. Da er det mange som halvsover, men så lenge man kjenner seg opplagt dagen etter, har man fått den søvnen man trenger.

A og B-menneskers søvnmønster

Siden A-mennesker gjerne legger seg tidlig, får de naturligvis den dype søvnen tidligere enn B-mennesker. Det betyr at deres kroppstemperatur er laveste i 4-tiden om natten, for deretter å gradvis stige.

– Når kroppstemperaturen er lavest, er man trøttest. For A-mennesker har temperaturen gjerne steget slik at de føler seg våkne kanskje allerede i 6-7-tiden. Siden B-mennesker forskyver sin prosess, er de gjerne først på høyde i 9-10-tiden.

Når B-mennesker ikke får sove tidlig og samtidig blir tvunget tidlig opp på grunn av skole eller jobb, opplever mange at de ikke får tilstrekkelig med søvn. Drange Nesland forteller at man kan påvirke B-menneskers søvnmønster ved hjelp av lyskilder og at en del uansett blir mer A-mennesker med årene, men at man ikke nødvendigvis skal påtvinge en endring og at dagens arbeidsliv i stor grad kan dra nytte av B-mennesker.

– 75 prosent av alle arbeidsplasser har ulike former for skiftarbeid. B-mennesker fungerer dårlig om de må begynne på jobb klokka 6, men de fungerer optimalt om de har fleksitid og kan begynne litt seinere, eller om de jobber om natten. A-mennesker, derimot, vil ha store problemer med å jobbe på natten fordi de vil ha vanskelig med å sove på dagen, forklarer søvnveilederen.

I fjor hadde Sofie Berg et års pause fra studiene. Da jobbet hun turnus i hjemmesykepleien. Det passet henne perfekt.

– Da jobbet jeg stort sett kvelder og helger, og synes det var helt topp, forteller hun.

– Ikke fortapt

Forsker Kristen Knutson ved Northwestern University forteller at genetikk og miljø spiller omtrent en like stor rolle i hvorvidt man er A- eller B-menneske, eller noe midt imellom. Noen er seint oppe fordi de har en indre biologisk klokke som ikke sammenfaller med deres ytre miljø, andre fordi de er stresset eller har spist på et lite gunstig tidspunkt. For andre igjen kan det være mangel på mosjon eller søvn, stoff- eller alkoholmisbruk, eller bare et ønske om å få litt alenetid når andre i familien har lagt seg.

– Men det at du er B-menneske betyr ikke at du er fortapt. Du kan endre deg og forsøke å være så lite nattemenneske som du bare klarer.

Det samme sier Vedaa. For et annet av funnene i studien han og forskerkollegaene utførte i regi av Universitetet i Bergen, viste nemlig at man kan påvirke hvorvidt man er A- eller B-menneske.

– Det å være A- eller B-menneske er et personlighetstrekk, og over tid vil livsstil og interesser kunne forårsake endringer i personligheten vår. Dagslys viser seg å ha mye å si for døgnrytmen man har. Eksponering for sterkt lys om morgenen og det å etablere rutiner om morgenen man setter pris på, kan føre til at man blir A-menneske i over tid.

Vedaa og co. fant også at høyere stillingsprosent fører til at man blir mer A-menneske over tid, det samme gjør det at man får barn i huset. Nattarbeid over en lengre periode, derimot, fører til at man blir mer B-menneske. Dersom man begynner å røyke, eller øker alkoholforbruket sitt, er også sjansen større for å bli mer B-menneske.

– Det å være B-menneske blir beskrevet som å leve med sosialt jet lag. Dette begrepet beskriver det manglende samsvaret mellom den indre biologiske rytmen – som ber om mer søvn – mens den ytre sosial rytmen tvinger en opp på skole eller jobb, sier han og fortsetter:

– Det kan nok også være mange som opplever det å være B-menneske som sosialt stigmatiserende, at en karakteriseres som lat eller har dårlig moral.

Folkehelseproblem

De britiske og amerikanske forskerne mener at det å være B-menneske i en A-menneskestyrt verden, på mange måter kan anses som et folkehelseproblem som man ikke lenger kan ignorere. 

– Hvis vi kan anerkjenne at det å være B-menneske er delvis genetisk bestemt og ikke bare karaktersvakhet, kunne arbeidsgivere godt blitt flinkere til å vise B-menneske større fleksibilitet på arbeidstid. La jobbskiftene sammenfalle med folks døgnrytmer, og husk at noen mennesker kan være bedre egnet til natteskift enn andre, sier Knutson.

Også Vedaa ved NTNU mener arbeidsgivere og samfunnet generelt, har mye å vinne på å legge bedre til rette for at B-mennesker også får jobbe i den perioden av døgnet de føler seg mest opplagt.

Han mener også det er spesielt viktig at skoler blir flinkere til å legge til rette for at ungdom kan starte skoledagen seinere om morgenen. For på grunn av den fysiske modningen som finner sted i ungdomsalderen, er det spesielt mange B-mennesker i denne perioden av livet.

– Forskning viser at dette øker søvnlengden til ungdommen, det bedrer oppmøtet på skolen, karakterene til elevene og det redusere antall besøk ved helsestasjoner. Dessuten blir ungdommen mer opplagt og årvåken på skolen, sier han.

Publisert:

Les også

  1. Forskere sier søvnproblemer øker faren for demens

  1. Søvn
  2. Biologi
  3. Medisin
  4. Familie
  5. Folkehelseinstituttet