Stavanger-forsker: Unik, norsk sorgreaksjon etter 22. juli

Andre land bør lære av Norges måte å takle terror på, konkluderer to forskere i en større studie om det norske folks sorgreaksjon etter terroren i 2011.

Publisert: Publisert:

Et menneskehav strakk seg fra Domkirkeplassen, til Tusenårsstedet og ned mot St. Olavs kleiva da rundt 75.000 gikk i fakkeltog til minne om terroren i Oslo sentrum og på Utøya. Foto: Tommy Ellingsen

  • Elisabeth Risa
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

22. juli 2011 opplevde Norge en fryktelig tragedie og det mest dødelige angrepet på nasjonen i nyere tid, da Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker ved regjeringskvartalet i Oslo sentrum og på Utøya.

LES OGSÅ: 31-åring fra Stavanger i 22. juli kommisjon

Nå har to forskere studert og systematisert sorgreaksjonene det norske folket gikk gjennom i etterkant av terroraksjonen.

Anthony Hawke er hovedforfatter av en ny studie om sorgritualer etter 22. juli. Foto: Anders Minge

Unikt og forbilledlig

Hovedforfatter av studien, Anthony Hawke, psykologspesialist ved Familievernkontoret i Sør-Rogaland, Stiftelsen Kirkens Familievern forteller at han og medforfatter Ottar Ness, professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge og Nord Universitet og forsker ved NTNU har jobbet med studien i to år.

– Hvorfor gjorde dere dette?

– Jeg jobbet helt sentralt med 22. juli-hendelsen i forbindelse med familievernkontorets krisenettverk. Vi fulgte opp både familier og ungdom i ettertid. I tillegg viste hele det norske folk en helt spesiell form for sorgreaksjon, det var så spesielt. Det ville vi forske på, sier Hawke.

– Hva fant dere?

– Det norske folk var opptatt av helt andre ting enn hevn. Vi sto sammen, viste solidaritet, hjalp hverandre samtidig som vi bevarte våre verdier, åpenhet, trygghet og toleranse, sier Hawke.

– Hva synes du om det?

– Det er fantastisk. Jeg blir nesten litt rørt, det er dette vi må ta vare på. De verdiene vi har i det norske samfunnet er sjeldent, det er helt unikt, sier Hawke.

Seks sorgritualer

I den nye studien, som publiseres i tidsskriftet Scandinavian Psychologist i dag tirsdag, viser Hawkes og Ness hvordan befolkningen i Norge taklet tiden etter terroren. Her har forskerne systematisert hva som ble gjort i offentlig regi for å hjelpe nasjonen og befolkningen med å komme seg gjennom katastrofen. Deres forskning viser at Norge gikk gjennom seks ulike sorgritualer eller faser etter terrorangrepene.

Livet etter 22. juli

– Studien i sin helhet er oversatt til engelsk. Det er helt bevisst, vi vil at det skal være tilgjengelig for hele verden, sier Anthony Hawke.

– Men kan den norske reaksjonsmåten bare kopieres?

– Lett er det ikke. Det er klart det er enklere å ta livet av en attentatmann i stedet for å bruke millioner av skattebetalernes penger for å holde den skyldige fengslet. Men jeg mener det er riktig, vi er prinsipielt i Norge mot dødsstraff. Men hva i en slik alvorlig sak som dette? Det viser seg at det må vi, det viser at vi står oss på det, sier Hawke.

LES OGSÅ: «Me må aldri glømma»

Han mener reaksjoner etter terrorangrep i andre land ofte er preget av hevn, hat og forakt.

– Se på terrorhendelser, for eksempel i Paris, til og med statsledere sto frem og ropte etter hevn. Slik var det ikke i Norge. Andre land bør lære av Norges måte å takle en terroraksjon på, sier Anthony Hawke.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 16-åring brakk nakken da han stupte – nå vil familien advare andre

  2. Gravid kvinne i dekning fordi legen mener hun er alkoholiker

  3. – Kona fikk valget om å forlate meg eller å finne seg i det

  4. Flere biler involvert i ulykke i Kvinesdal

  5. Norge ville neppe blitt stengt på samme måte i dag, innrømmer helsetopper. Slik har tiltakene og fagrådene sprikt

  6. – Nå må vi ikke gå i 22. juli-fellen!

  1. 22. juli
  2. Terror
  3. Norge