Amerikaturen ble tragedie for mange

Ikke alle som utvandret fra Norge til Amerika fant den store lykken og et bedre liv. Roger Kvarsvik skriver bok om dem som havnet i uføre i Ørkenen Sur.

Publisert: Publisert:

Foto: Jan Tore Glenjen

  • Anders Leon Andersen
    Journalist
iconDenne artikkelen er over 12 år gammel

– I 1930-årene bodde omlag 60.000 nordmenn i New York, halvparten av dem var født i Norge. Naturlig nok falt noen av disse ut på skråplanet og kom etter hvert til ørkenen Sur. Alle nordmennene i New York visste om slumkolonien, og de fleste innbyggerne var skamfulle over nordmennene som hadde tilhold her, forteller Roger Kvarsvik.

Slumområdet var egentlig en bossplass, men i begynnelsen av 1920-tallet begynte hjemløse, arbeidsløse og alkoholiserte mennesker å bosette seg her. Den første tiden bodde folk i jordhuler, etter hvert fikk de satt opp provisoriske skur.

Lite hjelp

– Disse falt mellom to stoler. Siden de ikke var amerikanske statsborgere fikk de ikke offentlig støtte, og norske myndigheter viste liten interesse for dem. Hjelpen fra Norge gikk via Sjømannsmisjonen og til Bethesda-slummisjon, som ga hjelpen videre til beboerne i område. Sjømannsmisjonen ville ikke ha på seg å være en slummisjon.

Roger Kvarsvik skriver nå bok om slumkolonien sammen med Thor Gotaas som tidligere har utgitt flere bøker, blant annet «Taterne: livskampen og eventyret» og «På loffen». Kvarsvik er historiker, bosatt i Stavanger, men født og oppvokst i på Averøy i Nordmøre. Han har også bodd i Bergen og Sogndal. Neste måned flytter han til Bergen med samboeren til ny jobb som 1.-konsulent ved Sjøfartsmuseet i Bergen.

Hverdagshelt

– Bymisjonær Karl Holm fra Gjesdal gjorde en formidabel innsats for utstøtte og fattige nordmenn som bodde i Ørkenen Sur. I perioden 1926 til 1934 besøkte han kolonien hele 307 ganger for å gi dem mat og støtte. Han satte også i gang innsamlingsaksjoner til støtte for innbyggerne her. Det var Holm som satte navnet Ørkenen Sur på kolonien med henvisning til israelittenes triste ørkenvandring.

For innsatsen sin ble Holm slått til ridder av St. Olavs Orden. Han døde i 1960. Også andre privatpersoner ga hjelp til menneskene i slummen. Den kjente bokseren Peter Olai Sandstøl fra Moi, også kjent som Pete Sandstøl, bokset til inntekt for nødlidende i New York.

Slummens mest kjente alkoholiker het Magnus Wolf Larsen. Han var fra Larvik og en dyktig bokser som vant det amerikanske amatørmesterskapet i 1921. Livet så lyst ut for ham, men ti år senere drakk han seg i hjel i slumområdet, bare 31 år gammel.

Selvmord foran skam

Etterhvert ga norske myndigheter støtte til nordmenn som ville hjem, men mange valgte heller å ta sitt eget liv enn å komme tilbake til hjemlandet i skam.

Roger Kvarsvik har intervjuet mennesker over hele landet som hadde forfedre som bodde i dette slumområde.

– Jeg har kommet over mange triste skjebner, men også historier med en lykkelig slutt.

Andreas Nilssen Rygg fra Stavanger, sønn av skomaker Ole Nilssen, emigrerte til New York i 1888. Han var redaktør for avisen Nordisk Tidende fra 1912 til 1929. Deretter gikk han inn for fullt i nødhjelpsarbeidet for de norske slumbeboerne.

Hans Nesse fra Avaldsnes fikk en annen skjebne. Han bygde seg et staselig hus på Avaldsnes, og dro til Amerika i 1924 for å tjene penger for å dekke byggekostnadene. Det gikk nok ikke helt etter planen, for han døde ti år senere i Ørkenen Sur, forteller rapportene.

Mens Einar Nilsen fra Stavanger, døde i området av akutt alkoholisme, bare 31 år gammel.

Men Roger Kvarsvik har også kommet over solskinnshistorier. En tysværbu ble akterutseilt i New York og havnet i slumområdet rundt 1921. Et par år senere dro kona for å lete etter ham, hun fant ham i Ørkenen Sur, fikk stablet ham på beina igjen og han fikk arbeid på en mølle og klarte seg bra.

Farlig arbeid

– Depresjonstidene i begynnelsen av 1930-tallet gjorde at arbeidsledigheten økte og dro enda flere nordmenn til slumområdet. Det fortelles at arbeiderne ventet under skyskrapere på at noen skulle falle ned og bli drept, slik at det ble en ny jobb ledig.

Tresprit tok også livet av mange mennesker. Trespriten ble kokt for å få ut giftstoffene, men ofte gikk det galt. Både i 1930 og i 1932 omkom sju mennesker i løpet av en hektisk helg, forteller Kvarsvik.

I 1934 ble det slutt på Ørkenen Sur, da ble slumbyen revet og myndighetene omgjorde plassen til park— og idrettsanlegg. Alle beboerne som bodde her måtte registrere seg og fikk et tilskudd på 21 dollar i måneden slik at de kunne skaffe seg et mer anstendig sted å bo.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Trafikkulykke i Hå. Manuell dirigering på stedet

  2. Fullbooket, men langt fra fullt i Kongeparken

  3. 40 ganger høyere risiko for korona-smitte hvis du reiser hit på ferie

  4. Lyn, regn og mørke skyer i Agder. Slik blir helgeværet i Rogaland

  5. To Viking-spillere får kritikk etter sesongstarten

  6. Viking-treneren har tatt keepervalget: – Jeg må bare gripe sjansen