Mener de usynliges minister er usynlig

Som barne-, likestillings— og inkluderingsminister er Solveig Horne (FrP) ansvarlig for å bedre utviklingshemmedes levekår og rettssikkerhet. Men på dette feltet anklages hun nå for å være usynlig.

Publisert: Publisert:

Solveig Horne er ikke enig i at hun er usynlig som statsråd for utviklingshemmede. Men hun forstår noe av kritikken. Her på sin første dag som barne-, likestillings- og inkluderingsminister i fjor. Foto: Anders Minge

  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Solveig Horne Foto: Jonas Haarr Friestad

I februar ba Stortinget regjeringen nedsette et utvalg for å skjerpe rettssikkerhet og levekårene til personer med en utviklingshemming. Utvalget skal jobbe raskt for å medvirke til at det blir igangsatt tiltal på et felt hvor forskere og fagfolk i flere år har slått alarm om tilbakegang og stillstand. Over fire måneder senere, og ved inngangen til sommerferien, er utvalget ennå ikke nedsatt. Flere reagerer nå på dette. Solfrid Rød, redaktør i Fontene, fagblad for mange av de som jobber med utviklingshemmede, påpeker at Solveig Horne har markert seg i mange ulike debatter så langt. Men:

"Om personer med utviklingshemning er hun så godt som helt taus." Nå frykter hun at utviklingshemmedes situasjon igjen blir glemt av rikspolitikerne. "Den som vil at ingenting skal skje, setter ned et utvalg, heter det. Hvor blir det av ambisjonene til den som ikke engang gjør det?" spør redaktøren.

"Fortsatt ikke blitt synlig"

Jens Petter Gitlesen, leder av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), svarer slik på spørsmål om Horne er blitt en usynlig som minister for "de usynlige".

— Horne hadde krav på minst 100 dager. Nå har hun fått 180, men hun er fortsatt ikke blitt synlig. Jeg håper ikke Solfrid Rød har rett, men det må Horne snart motbevise.

Han og leder av seksjon for vernepleiere i Fellesorganisasjonen (FO), Geir Johannessen, sendte i går et brev til Horne der de ba om et møte om utvalgets mandat og arbeidsform.

Les også

Offentlig utvalg skal bedre utviklingshemmedes levekår

— Utvalget burde ha vært på plass nå. For det haster med å få satt inn tiltak mot for eksempel stigmatisering og institusjonsutbygging. Men vi tror ikke det vil komme noen omfattende tiltak på feltet før utvalget er i gang. Inntil da vil det være en avventende holdning, sier Johannessen.

Les Fontene-redaktørens leder her.

- Forgjengerne ikke bedre

Blogger Cato Brunvand Ellingsen, tidligere FO-leder for vernepleierne, er helt enig i at Horne er en usynlig minister på feltet.

— Det betyr ikke at statsrådene før henne var noe bedre. Hun hadde god anledning til å skape oppmerksomhet rundt inkludering, samfunnsutvikling og oppfølging ved å nedsette dette utvalget. Nå lurer man på hvor det er blitt av, sier Ellingsen, som tror Hornes departement kan vise til enkeltsaker, men at hun ikke setter dem på dagsorden.

— Dersom det skjer mye, så er det ikke så mange som vet om det, sier han.

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) sier det slik:

— Jeg har ikke oppdaget at det skjer noen verdens ting. Jeg skjønner at Horne har hatt tunge dage og en bratt læringskurve på andre områder. Men det er likevel svært kritikkkverdig at hun ennp uikke har fåt på plass utvalget et enstemmig stortinget ba om i februar.

Hun sier også at Horne som statsråd stanset en undersøkelse av omfang av vold og overgrep mot barn. Utviklingshemmede er ifølge forskning mer utsattfor vold og overgrep.

— Det betyr at utviklingshemmede barn er dobbelt utsatt, npe som gjør det ekstra kritikkverdig at undersøkelsen ble stanset, sier Andersen.

- Viktigst at det blir bra

Professor Jan Tøssebro ved NTNU har forsket på utviklingshemmedes levekår siden ansvarsreformen på begynnelsen av 90-tallet. Han var svært skuffet over stortingsmeldingen inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) la fram i fjor sommer. Han mener den utmerket seg som den første meldingen på feltet uten økte ambisjoner.

— Jeg opplevde at meldingen forsøkte å legge ballen død. Det finnes til og med eksempler på at den forsøkte å nedjustere ambisjonene. Ett eksempel er at myndighetene tidligere har sagt at familier med funksjonshemmede barn skal kunne leve som andre familier. Nå heter det at familien har ansvar for barnet, mens det offentlige kan trå støttende til, sier Tøssebro til Aftenbladet.

— Det kan virke som ballen ble lagt død for ikke å synliggjøre hvor stor avstand det er mellom idealer og realiteter. Debatten før meldinga gikk nettopp på at denne avstanden var for stor. Samfunnet vårt har hatt en enorm økonomisk vekst de siste 20 åra. Når det gjelder utviklingshemmede har det gått motsatt vei, i forhold til bolig og sysselsetting, sier han.

Han synes stortingets behandling av meldingen i februar var mer offensiv, og er glad for at det skal nedsettes et utvalg som skal finne effektive tiltak.

— Det begynner å bli på tide at utvalget kommer i gang. Men det viktigste er at utvalget får de rammene som skal til for å få omsorgen på feltet tilbake på det sporet den var på på 90-tallet, sier Tøssebro.

Forstår kritikken

Statsråd Solveig Horne svarer slik, på spørsmål om hun har blitt usynlig og taus som minister for utviklingshemmede:

— Nei, det mener jeg er feil. Jeg har en tett og god dialog med disse organisasjonene, og har blitt invitert til og deltatt på mange arrangementer med denne gruppa. Det ligger høyt oppe på min agenda. Det jeg har jobbet med nå, er oppfølgingen av stortingsmeldingen "Frihet og likeverd", sier Horne.

Statsråd Solveig Horne (FrP) Foto: Jonas Haarr Friestad

Hvorfor har du ennå ikke oppnevnt utvalget som skal medvirke til store, viktige tiltak for å heve utviklingshemmedes rettssikkerhet og levekår?

— Jeg har ingen problemer med å forstå kritikken av at dette har tatt tid. Jeg skulle ha ønsket at utvalget hadde vært på plass før sommeren. Vi jobber nå med mandat og forslag til medlemmer i utvalget, og regner med at dette er på plass kort tid etter sommerferien. Men det har vært viktigst å bruke litt tid på å få på plass et godt mandat for utvalget. Jeg lover at utvalget skal være på plass tidlig i høst, sier Horne.

På vent: Retningslinjer mot overgrep

Siden 2010 har Frp i opposisjon kritisert den rød-grønne regjeringen i harde ordelag for ikke å ha innført nasjonale retningslinjer til bruk ved mistanke om seksuelle overgrep mot utviklingshemmede. retningslinjer til bruk i kommunene har vært utredet siden 2011.

Les også

Refser innsatsen for utviklingshemmede

Men heller ikke Horne har maktet å få innført prosedyrene i Kommune-Norge.

— Hvorfor ikke?

— Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har overtatt denne saken fra Helse Sørøst og holder på å sluttføre nasjonale retningslinjer. Disse skal deretter gjøres tilgjengelig for kommunene. Det er riktig at vi lenge har påpekt at dette burde være på plass, men nå er arbeidet helt i sluttfasen, sier Horne.

På vent: System for risikoutsatte

I februar i år ga Stortinget regjeringen se på muligheten for å innføre den britiske ordningen (SOVA) i Norge. Dette er et varslings- etterforsknings- og oppfølgingssystem til bruk når man får inn bekymringsmeldinger om risikoutsatte voksne. Eksperter har tidligere sagt at kampen-tragedien kunne vært avverget om man hadde et slikt system i Norge.

— Har du foretatt deg noe for å få ordningen realisert i Norge?

— Dette er noe direktoratet har med seg inn i arbeidet med retningslinjer ved overgrep. Det er viktig at utvalget ser på dette også. Vi har lenge vært opptatt av at vi må se på metodene Storbritannia bruker på dette feltet.

— Så dette er et system du helst vil se innført i Norge om ikke lang tid?

— Ja, jeg hadde likt godt å få denne ordningen på plass i Norge.

LES OGSÅ:

Publisert:

Les også

  1. Anklager Høyre og FrP for løftebrudd

  2. Høyre tviler på Høyre-forslag

  3. Stortingspolitikere vil unngå nye Kampen-tragedier

  4. Slår alarm om systemsvikt

  5. Mener voksenvern kan redde liv

  6. Inga Marte slår tilbake 

  7. Ekspertutvalg refser regjeringen

  8. Her er en dårlig nyhet for Inga Marte Thorkildsen 

Mest lest akkurat nå

  1. SAS-kaptein fløy til Stavanger med promille – dømt til fengsel

  2. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  3. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  4. Har mest sannsynleg blitt smitta her i regionen

  5. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  6. Myndighetene fraråder unødvendig reise til utlandet. Men hva med unødvendig reise i Norge?

  1. Politikk