– Jeg syns besteforeldre skal gi det de føler de har råd til

Arne Sørlie mener det finnes et gavepress blant besteforeldre. Selv syns han besteforeldre skal gi det de føler de har råd til.

Arne Sørlie snakker om gavepresset til besteforeldre.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

– Jeg ser at det er et ønske om pengegaver, og det syns jeg er greit. Da kan konfirmantene kjøpe seg det de vil og få noe ordentlig ut av det. Men jeg mener det bør være en enighet mellom foreldre og ungdommen om at de store pengesummene skal spares til noe godt i fremtiden, sier Arne Sørlie, bestefar og billedkunstner.

Les også

Så mye mener folk du gi til konfirmanten

Gavesnakk

I år skal hans første av tre barnebarn konfirmeres og Sørlie er svært oppmerksom på at det finnes forventninger når det gjelder pengegaver til konfirmanter.

– Du hører konfirmantene seg imellom snakke om hvor mye de fikk. Da tror jeg nok mange, både foreldre og besteforeldre, legger opp til å prøve å høyne gaven for at konfirmanten skal komme «godt ut» på pengegaven. Det er jeg nokså overbevist om, sier han.

Selv har Sørlie hørt besteforeldre snakke om at de må strekke seg opp i et beløp som er i høyeste laget for dem. Han nekter ikke for at det finnes et press for besteforeldre, og han er redd mange gir etter.

– Jeg er sterk motstander av at folk skal sette normer som skal fortelle hvor mye en skal gi. Jeg syns besteforeldre skal gi det de føler de har råd til. Dermed blir det også en glede å gi gave, i stedet for å strekke seg så langt at det blir et ubehag, sier han.

Har bestandig vært sånn

Sørlie syns det er vanskelig å si noe om hvem som skaper presset.

– Jeg tror presset er laget av omverdenen, men også konfirmantene selv, i samarbeid med omgivelsene, reflekterer han.

Selv om bestefaren mener konfirmantene er med på å lage forventningene, tror han tankegangen til ungdommen er som den alltid har vært.

– Konfirmasjon er en bekreftelse på et løfte, og det tror jeg få av konfirmantene tenker på. Men det tenkte ikke vi på i vår tid heller. Det var to ting som var interessant for oss, og det var å komme inn i voksenlivet og å få gaver. Det tror jeg ikke har forandret seg i det hele tatt. Selvsagt er det noen som tenker litt dypere på det, men de tror jeg er i fåtall.

Vil gi pengegave

I år skal Sørlies eldste barnebarn konfirmere seg. Etter eget ønske fra konfirmanten har Sørlie og kona bestemt seg for å gi penger. De vil gi samme gave til de yngre barnebarna når de konfirmerer seg om to og fire år.

– Det er klart at hvis det har skjedd store endringer i for eksempel inflasjon, må en ta hensyn til det, men jeg syns det skal være likt for alle.

Sørlie syns det viktigste er at gaver skal være en glede både for den som gir og den som får.

– Presset kan bli så stort at gleden forsvinner, og det blir feil. La meg si det sånn, at det er viktig å kjenne i at enhver gave er flott, uansett størrelse, avslutter han.

Prat om forventningene

Rådgiver og administrerende leder i Norsk Familieøkonomi, Astrid Bekkeheien, anbefaler å tone ned situasjonen.

– Konfirmantene snakker med hverandre og skaper på den måten forventninger til gaver. Vi anbefaler foreldre å snakke med konfirmanten og sammen justere forventningene, sier hun, og forklarer at konfirmantene er gamle nok til å forstå at familier har ulike økonomiske forutsetninger.

Det er tanken som teller

Selv om mange ungdommer setter pengegaver øverst på ønskelisten mener Bekkeheien at det finnes flere alternativer.

– Det er viktig å huske på at det er tanken som teller, forteller hun.

– De senere årene har det blitt populært med ting som har gått i arv. Å gi personlige ting som bunader og gullringer er for eksempel et supert alternativ for de som ikke har mulighet til å gi store beløp i gave.

Publisert: