Leirgauken som overvant tannhjulet

Det tok 30 år før byvåpenet ble godtatt i Sandnes og godkjent avmyndighetene. Stadige kampvoteringer, flere fagjuryer, avisinnleggog rettslige opphavskrav var en del av spillet.

Publisert: Publisert:

En variant det ikke ble noe av

  • Aftenbladet.no
iconDenne artikkelen er over 18 år gammel

Forkjempere for gauken sto lenge steilt mot industrihjulets talsmenn.Allerede i 1930 ble spørsmålet om byvåpen tatt opp politisk i Sandnes. Først i 1940 ble det utlyst en konkurranse. Responsen var svært god, det viser den store haugen med innsendte utkast. En Kristian M. Bølstad ble kåret til vinner av 1. premien, 500 kroner, for motivet «Solglimt». Korrespondansen i kommunearkivet forteller imidlertid at det ikke framgikk i hvilken by han bodde i Mauritz Hansens gate. Han ble ikke funnet, ser det ut til.Juryen uttaler dessuten at en i motivvalg burde holde seg til leirindustrien, og viser til et forslag med en «rappa-gauk» som et fortreffelig heraldisk motiv.ANDRE RUNDE. Antakelig må krigen ta skylden for at ingenting skjedde videre i saken. Avisannonser forteller at Sandnes by i mai 1951 igjen lyste til konkurranse, da med 1500 kroner i 1. premie. Det ble denne gangen presisert at heraldiske regler tilsier enkelthet, bare ett motiv. Juryen var profesjonell og Oslo-basert.55 personer deltok. Vinneren, Johannes Haukland i Oslo, kalte sitt bidrag for «Gullfugl»; en enkeltstående, gyllen sandnesgauk på blå bunn. Juryen uttalte at sandnesgauken neppe hittil har forekommet i heraldikken, men at det var et heldig valg. Imidlertid ønsket den tre luftehuller for å understreke at dette ikke er en antikk lampe. Andreprisen var tre røde krukker i skrå rekke på gull bunn, og tredjeprisen en sauebukk over en rød skjoldfot.Prøvevotering i bystyret i oktober 1952 viste at bare 4 av 28 representanter gikk imot «gauk i byvåpenet i en eller annen form». Haukland ble bedt om å utarbeide flere forslag med utgangspunkt i gauken sin. Han bekreftet oppdraget, men framstår som tvilende til ideen om å kombinere gauken med industrihjul. Enda mer skeptisk var han til forslaget om å ha krone over våpenskjoldet. Han ville heller ikke lage flere hull i gauken, men diskuterte gjerne hvilken vei gauken må vende, mot høyre ifølge heraldiske regler. Og når han ble klar over hva som er hode og hale, endevendte han gaukemotivet. Han laget også forslag med flere gauker på ett skjold og i mange fargekombinasjoner.GAUK ALENE. Svarbrevet fra Sandnes formannskap juni 1953 viste igjen spliden. Det anmoder tegneren om atter å lage nye utkast «med gauk sammen med et eller annet. Det er nemlig en utbredt oppfatning at det blir for lite med gauk alene». Motvillig laget Haukland en gauk i sølv omgitt av en tolvtakket tannhjul i sølv. Kompromisset ble vedtatt i bystyret året etter. Et forslag om gauk alene ble forkastet, like så et forslag om rådgivende folkeavstemning. Heraldiske myndigheter derimot, gjorde det klart at to elementer i våpenet ikke kunne godkjennes, bare ett.Rådmann R. Hagen opplyser i et saksframlegg at han vil prøve å få statsråden i tale. Rådmannen viser seg som en utrettelig våpendrager for dem som ønsket å framheve den brede industriutviklingen i byen. Han skriver at han som innflytter straks la merke til «den jevne manns imponerende innsikt i alt som har med skruer og hjul å gjøre». Og: «Rådmannen tillater seg å anføre at en etter hvert har fått en bestemt oppfatning at utkastet med gauk alene neppe vil bli noe godt og populært byvåpen for Sandnes, og en er av den mening at det er bedre ikke å ha byvåpen enn å ha et som det hersker svært delte meninger om.»HJUL ALENE. Det ble nye runder med Riksarkivet og departementet også i 1959, men til ingen nytte.Byens jubileumsfeiring nærmet seg, og ved starten av 1960 kontaktet rådmannen igjen Johannes Haukland. Han ba om et utkast med «det rene hjul», og da med nav og eker. Formannskapet godtok dette utkastet enstemmig, men få dager seinere bestemte bystyret, enstemmig, å på ny forsøke å få godkjent gauk omkranset av hjul.Noen måneder etter landet det et brev på ordførerens bord. Departementets folk hadde sett i riksavisene og beklager at Sandnes under 100-årsjubileet brukte et uhjemlet og uheraldisk merke og et ulovlig flagg. Bystyret tok debatten, men vedtok likevel å beholde sitt byvåpen. Samtidig avviste det et krav fra byens egen Emanuel Simonsen, som hevdet rettigheter til det uautoriserte byvåpenet fordi det lignet hans forslag i konkurransen.UTEN MOTSTAND. Ti år gikk. I januar 1970 er stemningen helt snudd. Dagens sølvgauk/kvit gauk på grønn bunn blir vedtatt i formannskapet og deretter i bystyret. Uten debatt! «Politikerne kikket på hverandre og lo litt», heter det i Aftenbladets referat. Det går likevel to nye år med omfattende brevveksling og eget forhandlingsutvalg i arbeid. Formannskapet ber nemlig Emanuel Simonsen lage to eksemplarer av det vedtatte byvåpen, mens Johannes Haukland truer med å trekke inn departementet hvis ikke han får sluttføre arbeidet.Kommunen bøyer til slutt av for kravet. Byvåpen og byflagg i Hauklands strek blir godkjent 21. april 1972 ved kongelig resolusjon. viktor.klippen@ aftenbladet.no

Publisert:

Les også

  1. Bare kommunen får bruke gauken

Mest lest akkurat nå

  1. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  2. Folk på byen har allerede endret drikkevaner

  3. Leteaksjon etter mann (63)

  4. To nye smittetilfeller i Sandnes fredag

  5. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  6. Nattklubbene i Stavanger og Sandnes får åpne klokken 20