Skrev 1000 sider misjonshistorie

Jørgen Landa fra Vats er en engasjert person. Veldig engasjert avog til. Det kostet ham stillingen som rektor på Øvre Vats skole, ogdet ga ham «guts» til å skrive nesten 1000 sider med lokalmisjonshistorie; Misjonen — velsigning i tusen ledd.

Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over 16 år gammel

JØRGEN LANDAFødt: 19. mai 1934Status: Gift, fire barn, sju barnebarnYrke: Pensjonist og forfatterAnledning: Har skrevet boka Misjonen — velsigning i tusen ledd, om misjonshistorie med utgangspunkt i Øvre VatsDa politikerne i Vindafjord kommunestyre ville legge ned skolen som Jørgen Landa hadde vært lærer og rektor på i 30 år, da ble det fart i fyren. Bokstavelig talt. Han engasjerte seg med fyr og flamme for å redde skolen, og argumenterte så høyt og så lenge at politikerne ikke fikk fred. Da tok de fram storslegga og ga ham førtidspensjon, 65 år gammel, fem år før hans egen vilje.- Det var en trøkk, innrømmer Jørgen Landa. - Men det er en menneskerett å si hva en mener, og mange i lokalmiljøet engasjerte seg til fordel for skolen.Nå er Jørgen Landa 69, men han mener fortsatt politikerne gjorde en stygg feil da de vedtok å legge ned. Ikke sparer de penger på det heller, mener Landa, en gang KrF-er, nå partiløs.Politikerne har brukt noen år på å legge ned skolen, men fredag denne uken er siste dag elevene sitter på skolepultene på Øvre Vats skule. Til høsten blir de overført til Nedre Vats.- At skoleveien blir et buss-sete, er for ille, mener Landa. - Øvre Vats skule er kommunens beste. Dessuten ligger Øvre Vats ved hovedveien til Oslo, så det var her de burde satse. Se på Aksdal. Der har de satset ved hovedveien og fått et flott senter. Mistet ikke motet Jørgen Landa lot seg imidlertid ikke slå helt ut da han ble arbeidsledig. Han har alltid interessert seg for historie, særlig lokal historie. Så da misjonær Marie Sørhus mente han burde skrive lokal misjonshistorie bygd på de store misjonsslektene i bygda, begynte en ball å rulle.Ballen var som en snøball. Begynte med noen få navn, men ballet på seg tykkere og tykkere. Den ene misjonærens slekt flettet seg inn i en annens. Bygdebøker, Det Norske Misjonsselskaps arkiv, internett og andre kilder ble flittig benyttet, og boken este seg stor og tykk. Den drar misjonstråder helt tilbake til dronning Ragnhild og Harald Hårfagre og stopper på side 949. Puh!- Ja, ler Jørgen Landa. - Det var så mye som hørte sammen. Men jeg har gjort det meste selv, og gir den ut på mitt eget forlag Lok lan, så den koster bare 400 kroner, reklamerer han. Hans N. Hauge Opplaget på 500 har han nesten klart å selge ut alene. Bygdefolket har fått besøk fra dør til dør, og her er mange navn og slekter nevnt som har fått lokale lesere til å nikke gjenkjennende på hodet.I 2002 var det 200 år siden Hans Nielsen Hauge besøkte Øvre Vats. Det var i den anledning boka ble gitt ut som et monument over lokal misjonshistorie.Hauge holdt to møter hos Guro og Tobias Svantesvold i 1802. Dit kom han på ski med to venner, kledd i «ty som likna fløyel og såg blid og godlynt ut. Folk kunne aldri gløyme anletet hans.»Øvre Vats ble aldri den samme bygda etter det besøket.Boka er rikt illustrert med egne og andres bilder. Her er innlegg av generalsekretær Kjetil Aano i Misjonsselskapet, her er lokale misjonsforeninger behørig omtalt, her er også omtale av de ulike misjonsorganisasjonene. Nye prosjekter To års intenst arbeid har Landa brukt på misjonsboka. I tillegg har han skrevet «Festreisa Helgeland og Namdalen» om en tur i misjonens fotspor langs kysten. En tredje bok er under skriving. Det blir noe om «misjonen som morsskjød for demokratiet i Norge.»- Det er så mye lokalkunnskap som bare ligger der og støver ned. Jeg kan tenke meg å løfte denne fram, sier Landa.- Misjonsorganisasjonene strever med å holde gaveinntektene ved like, og medlemmene i de tradisjonelle misjonskvinneforeningene blir stadig eldre. Har du fått fornyet tro på misjonsarbeidet under arbeidet med boka?- Ja, det har jeg. Men jeg mener en må finne tilbake til de gode misjonsmøtene som kan skape et levende engasjement i en menighetssammenheng. Gløden kommer når folk er samlet. Jeg har tro på å vekke folk på grunnplanet, oppmuntre folk til å gi og til å hjelpe hverandre. Må tenne gløden Å gå ut av Den norske kirke er ingen løsning for å styrke det kristne engasjementet, mener Landa.- Hans Nielsen Hauge sto stand by, og hans linje var å være trofast tross all motstand. Vi vet at det er i Den norske kirke at arvegullet ligger. I dag virker det som om flere og flere ikke ser dette. De er mer opptatt av rammen omkring gullet og så lar de rikdommen ligge ubrukt.- I misjonsengasjementet, både hjemme og ute, ligger trolig velsignelsen for folk og land. For 200 år siden var kirken vår full av rasjonalisme og død gudstro. Men Gud reiste opp Hauge som vitne, og kirken ble renset innenfra. Misjonen kom, og gjennom dette arbeidet har Gud velsignet landet vårt med så mange timelige verdier som vi knapt kunne drømme om. Misjonen vil fortsatt hjelpe oss til å løfte blikket bort fra oss selv og til andre folkeslag og hjem til våre egne. Hvor mange tar utfordringen fra Hans Nielsen Hauge og gjør noe med dette, spør Jørgen Landa.

Publisert: